Norwegian on the Web - NTNU

3

Åsta Øvregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby

Norwegian on the Web

4

2011 © Åsta Øvregaard, Sissel Robbins, Birte Hillestad, Olaf Husby Trykk: NTNU-trykk, Trondheim

5

Norwegian on the Web - NoW What kind of course? NoW is an online course in Norwegian at entry level, where all the teaching aids are integrated on a website, free of charge. NOW is developed at Norwegian University of Science and Technology, NTNU, by experienced teachers.

For whom? NoW is open to all who want to learn Norwegian. The course is also specially designed for foreign students studying at NTNU. The latter can get a wider range of services with classroom instruction. As a student at NTNU, you can apply for admission to the classroom courses and access to exams. NTNU offers Norwegian language courses at several levels, from entry to advanced level. Some beginner courses are offered in conjunction with NoW, others use different teaching aids. Read more on http://www.ntnu.edu/norwegiancourse

Where? You will find Norwegian on the Web at http://www.ntnu.edu/now/intro

What will you learn? Part 1 (chapter 1-6) leads to knowledge equivalent to level A1 of the Common European Framework of Reference for Languages: Learning, Teaching, Assessment (CEFR)1. Part 2 (chapter 7-10) leads to skills at level A2. After completing the A1 level the students should understand and be able to use familiar everyday expressions and very basic phrases aimed at the satisfaction of needs of a concrete type. The students should be able to introduce themselves and others and to ask and reply to questions about personal details such as where they live, people they know and things they have. The learners are supposed to be able to interact in a simple way provided people talk slowly and clearly and are prepared to help. After completing the A2 level the students should understand sentences and frequently used expressions related to areas of most immediate relevance (e.g. very basic personal and family information, shopping, local geography, employment). The students should be able to communicate in simple and routine tasks requiring a simple and direct exchange of information on familiar and routine matters. The learners are supposed to be able to describe in simple terms aspects of their background, immediate environment and matters in areas of immediate need.

1

http://www.coe.int/t/dg4/linguistic/CADRE_EN.asp

6

Content The course consists of texts, images, audio files, short films, podcasts, dictionaries, grammar, interactive exercises, and guidance on pronunciation training, all available on the website. Texts The texts follow four foreign students who travel to Trondheim, establishing themselves there (Chapter 1-6) and starting as students at NTNU (Chapters 7-10). Each chapter in Part 1 has thus four main texts that follow the four persons, while Part 2 has a more free structure. Each chapter is supplemented with the following sections: Grammar Each chapter deals with specific grammatical subjects, but in a simple notion that does not require any advanced knowledge of grammar. There is also a larger overall presentation of the Norwegian grammar in second language perspective. Pronunciation This section contains brief descriptions of the focused topics related to the pronunciation of Norwegian. It also addresses the relationship between written and spoken Norwegian. A more detailed presentation is given in the larger overall presentation of the Norwegian grammar. Listening exercises Here you will find exercises related to listening and pronunciation. Vocabulary This section provides information on systematic vocabulary: inflected forms, pronunciation and translation of the words. The course has lists of different levels: the individual text, each chapter and for the whole course together. Exercises Here you will find interactive, self-correcting exercises. Extras In this section there is supplementary material in the form of short texts, podcasts, videos, etc. Under the main menu, where you will find the different main sections, there will also be two other links: The Introduction, where the student will find a user’s manual and various background material. Under Hardcopies the user will find most of the course material in the form of PDF files that can be downloaded and printed. The course material is also for sale in paperback. Project members Olaf Husby

Sissel Robbins

Åsta Øvregaard

Birgitta Wentzel

Christian Dillner Hagen

Håvard Eilertsen

Birte Hillestad

6

NoW7 7

Spoken Norwegian Which form of Norwegian are you going to learn? As there is no spoken standard Norwegian, the second language student may experience quite big differences between spoken forms of Norwegian (dialects) when it comes to the vocabulary, intonation and speech sound inventory. In addition there are two written forms, Bokmål and Nynorsk. In this course you will study Bokmål. Within Bokmål there are optional forms. In this course we have chosen forms that are closer to the Trondheim and Oslo dialect. There are different speech sound inventories for the different dialects. In this course we will be using the sound system of Central Eastern Norwegian as a reference. Central Eastern Norwegian is a general label for dialects found in areas around Oslo. As teachers come from different parts of Norway, they will be using the regional intonation patterns when speaking Norwegian. Spoken Bokmål based on Central Eastern Norwegian sound system with regional intonation patterns is commonly used in introductory courses in Norwegian for adults. For short we will label this form of Norwegian as "spoken Bokmål". Norwegians in general speak a dialect. Some dialects are more close to spoken Bokmål than others. As Norwegians in general hesitate to convert to "spoken Bokmål" in communication with foreigners, beginners may experience difficulties in understanding the Norwegians who maintain speaking with dialect forms instead of converting to spoken Bokmål.

8

9

CONTENT CHAPTER 1 ............................................................................................................................. 15 1 KEN ................................................................................................................................ 17 Vocabulary ................................................................................................................. 17 1 ANNA ............................................................................................................................. 18 Vocabulary ................................................................................................................. 18 1 MARIA ........................................................................................................................... 19 Vocabulary ................................................................................................................. 20 1 PETER ............................................................................................................................ 21 Vocabulary ................................................................................................................. 21 1 GRAMMAR ................................................................................................................... 23 PRONOUNS ................................................................................................................... 23 Personal pronouns - subject form............................................................................... 23 VERBS............................................................................................................................ 23 Verbs in the present tense .......................................................................................... 23 NOUNS........................................................................................................................... 24 Leaving out "en/ei/et" ................................................................................................ 24 CONJUNCTIONS .......................................................................................................... 24 QUESTION WORDS ..................................................................................................... 24 WORD ORDER.............................................................................................................. 25 Main clauses (sentences) ............................................................................................ 25 Negation ..................................................................................................................... 25 Questions .................................................................................................................... 25 1 PRONUNCIATION........................................................................................................ 26 THE NORWEGIAN ALPHABET ................................................................................. 26 The Norwegian and English letters compared ........................................................... 26 1 EXTRAS ......................................................................................................................... 28 NUMERALS .................................................................................................................. 28 NATIONALITIES .......................................................................................................... 28 CHAPTER 2 ............................................................................................................................. 29 2 KEN ................................................................................................................................ 31 Vocabulary ................................................................................................................. 31 2 ANNA ............................................................................................................................. 32 Vocabulary ................................................................................................................. 32 2 MARIA ........................................................................................................................... 33 Vocabulary ................................................................................................................. 33 2 PETER ............................................................................................................................ 34 Vocabulary ................................................................................................................. 34 2 GRAMMAR ................................................................................................................... 35 PRONOUNS ................................................................................................................... 35 Personal pronouns - object form ................................................................................ 35 VERBS............................................................................................................................ 35 Auxiliary verbs + infinitive ........................................................................................ 35 ........................................................................................................................................ The imperative form................................................................................................... 36 NOUNS........................................................................................................................... 36 Plural forms ................................................................................................................ 36

10

Exceptions .................................................................................................................. 37 QUESTION WORDS ..................................................................................................... 37 Hvilken – "which" ...................................................................................................... 37 WORD ORDER.............................................................................................................. 37 2 PRONUNCIATION........................................................................................................ 38 NORWEGIAN VOWELS .............................................................................................. 38 The Norwegian and English vowel letters compared ................................................ 39 2 EXTRAS ......................................................................................................................... 40 Days ........................................................................................................................... 40 Hva er klokka? What is the time ? ............................................................................. 40 Other useful words ..................................................................................................... 41 CHAPTER 3 ............................................................................................................................. 43 3 KEN ................................................................................................................................ 45 Vocabulary ................................................................................................................. 45 3 ANNA ............................................................................................................................. 47 Vocabulary ................................................................................................................. 47 3 MARIA ........................................................................................................................... 48 Vocabulary ................................................................................................................. 48 3 PETER ............................................................................................................................ 49 Vocabulary ................................................................................................................. 49 3 GRAMMAR ................................................................................................................... 50 PRONOUNS ................................................................................................................... 50 Personal pronouns ...................................................................................................... 50 Reflexive pronouns .................................................................................................... 50 NOUNS........................................................................................................................... 51 Genitive ...................................................................................................................... 51 Special plural forms ................................................................................................... 51 Some other irregular plural forms .............................................................................. 51 ADJECTIVES ................................................................................................................. 52 Attributive form ......................................................................................................... 52 Predicative form ......................................................................................................... 52 ADVERBS ...................................................................................................................... 53 PREPOSITIONS............................................................................................................. 53 3 PRONUNCIATION........................................................................................................ 54 NORWEGIAN DIPHTHONGS ..................................................................................... 54 3 EXTRAS ......................................................................................................................... 55 ORDINAL NUMBERS .................................................................................................. 55 CHAPTER 4 ............................................................................................................................. 57 4 KEN ................................................................................................................................ 59 Vocabulary ................................................................................................................. 59 4 ANNA ............................................................................................................................. 61 Vocabulary ................................................................................................................. 61 4 MARIA ........................................................................................................................... 62 Vocabulary ................................................................................................................. 62 4 PETER ............................................................................................................................ 64 Vocabulary ................................................................................................................. 64 4 GRAMMAR ................................................................................................................... 65 PRONOUNS ................................................................................................................... 65

11

Demonstrative pronouns ............................................................................................ 65 VERBS............................................................................................................................ 65 Infinitive ..................................................................................................................... 65 Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion) ..................................... 65 ADJECTIVES ................................................................................................................. 66 Attributive form ......................................................................................................... 66 Predicative form ......................................................................................................... 66 Other patterns ............................................................................................................. 66 4 PRONUNCIATION........................................................................................................ 68 NORWEGIAN CONSONANTS .................................................................................... 68 The Norwegian and English consonant letters compared .......................................... 68 Silent sounds ................................................................................................................ 68 4 EXTRAS ......................................................................................................................... 70 Foreigner - foreign .......................................................................................................... 70 CHAPTER 5 ............................................................................................................................. 71 5 KEN ................................................................................................................................ 73 Vocabulary ................................................................................................................. 73 5 ANNA ............................................................................................................................. 74 Vocabulary ................................................................................................................. 74 5 MARIA ........................................................................................................................... 75 Vocabulary ................................................................................................................. 75 5 PETER ............................................................................................................................ 77 Vocabulary ................................................................................................................. 77 5 GRAMMAR ................................................................................................................... 78 VERBS............................................................................................................................ 78 Past tense (preterite) ................................................................................................... 78 Some other irregular verbs in chapter 5 ..................................................................... 79 ADJECTIVES ................................................................................................................. 79 Other patterns ............................................................................................................. 79 Attributive form ......................................................................................................... 79 Predicative form ......................................................................................................... 80 Adjectives in combination with the verb to look ....................................................... 80 SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS.................................................................... 81 WORDS FOR QUANTITIES ........................................................................................ 81 5 PRONUNCIATION........................................................................................................ 82 NORWEGIAN CONSONANTS .................................................................................... 82 Some consonant clusters ............................................................................................ 82 CHAPTER 6 ............................................................................................................................. 85 6 KEN ................................................................................................................................ 87 Vocabulary ................................................................................................................. 87 6 ANNA ............................................................................................................................. 89 Vocabulary ................................................................................................................. 89 6 MARIA ........................................................................................................................... 90 Vocabulary ................................................................................................................. 90 6 PETER ............................................................................................................................ 91 Vocabulary ................................................................................................................. 91 6 GRAMMAR ................................................................................................................... 93 VERBS............................................................................................................................ 93

12

Present perfect ............................................................................................................ 93 Regular and irregular verbs ........................................................................................ 93 More irregular verbs................................................................................................... 94 Auxiliary verbs ........................................................................................................... 95 ADJECTIVES ................................................................................................................. 95 WORD ORDER.............................................................................................................. 96 Main clauses ............................................................................................................... 96 Subordinate clauses .................................................................................................... 97 6 PRONUNCIATION ....................................................................................................... 98 NORWEGIAN PROSODY ............................................................................................ 98 CHAPTER 7 ........................................................................................................................... 101 7.1 FAMILIE ..................................................................................................................... 102 Vocabulary ............................................................................................................... 104 7.2 FRITID ........................................................................................................................ 105 Vocabulary ............................................................................................................... 107 7 GRAMMAR ................................................................................................................. 107 PRONOUNS ................................................................................................................. 107 Possessive pronouns ................................................................................................. 107 CONJUNCTIONS ........................................................................................................ 108 Subordinating conjunctions...................................................................................... 108 7 PRONUNCIATION...................................................................................................... 109 POSTALVEOLAR SOUNDS ...................................................................................... 109 7 EXTRAS ....................................................................................................................... 110 7.1.1 Både – begge (both) ........................................................................................ 110 7.1.2 Family words................................................................................................... 111 7.2.1 Også – ikke heller (also – not either) .............................................................. 111 7.2.2 How often? ...................................................................................................... 111 7.2.3 Spare time ....................................................................................................... 112 7.2.4 NTNUI (2011)................................................................................................. 112 CHAPTER 8 ........................................................................................................................... 113 8.1 PÅ TUR ....................................................................................................................... 114 PÅ HYTTA ................................................................................................................... 115 Vocabulary ............................................................................................................... 116 8.2 PETER ER SYK .......................................................................................................... 117 Vocabulary ............................................................................................................... 118 8 GRAMMAR ................................................................................................................. 118 PRONOUNS ................................................................................................................. 118 Possessive pronouns ................................................................................................. 118 ADJECTIVES ............................................................................................................... 120 Comparison .............................................................................................................. 120 PREPOSITIONS........................................................................................................... 122 Time expressions...................................................................................................... 122 8 PRONUNCIATION...................................................................................................... 124 REDUCTIONS ............................................................................................................. 124 8 EXTRAS ....................................................................................................................... 125 8.1.1 Å synes – å tro (to think) ................................................................................. 125 8.1.2 Weather ........................................................................................................... 125 Temperature......................................................................................................... 126

13

Months ................................................................................................................. 126 Seasons ................................................................................................................ 126 Prepositions in relation to time ............................................................................ 126 An invitation ........................................................................................................ 126 8.2.1 Some useful expressions for when you are ill................................................. 127 8.2.2 Health care in Norway .................................................................................... 127 CHAPTER 9 ........................................................................................................................... 129 9.1 PÅ KONTORET ......................................................................................................... 130 EN E-POST................................................................................................................... 131 Vocabulary ............................................................................................................... 131 9.2 PÅ KONFERANSE..................................................................................................... 131 I LONDON ................................................................................................................... 132 Vocabulary ............................................................................................................... 134 9 GRAMMAR ................................................................................................................. 135 WORD ORDER............................................................................................................ 135 Main clause ................................................................................................................... 135 Subordinate clause ........................................................................................................ 135 FORDI - DERFOR (because – therefore)..................................................................... 136 Fordi .............................................................................................................................. 136 Derfor ............................................................................................................................ 137 SHORT ANSWERS ..................................................................................................... 137 9 PRONUNCIATION...................................................................................................... 138 CONNECTED SPEECH .............................................................................................. 138 9 EXTRAS ....................................................................................................................... 140 9.1.1 Ja – jo (yes) .......................................................................................................... 140 9.1.2 Working at NTNU ............................................................................................... 140 9.2.1 Adverbs from adjective........................................................................................ 141 9.2.2 The universities in Norway (2011) ...................................................................... 141 CHAPTER 10 ......................................................................................................................... 143 10.1EN TUR TIL OSLO ..................................................................................................... 144 Vocabulary ............................................................................................................... 146 10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE.................................................................................. 146 Vocabulary ............................................................................................................... 148 10 GRAMMAR ................................................................................................................. 149 SÅ……. ........................................................................................................................ 149 PREPOSITIONS……................................................................................................... 149 COMMA RULES……. ................................................................................................ 151 10 PRONUNCIATION...................................................................................................... 152 SPEECH RHYTHM ..................................................................................................... 152 10 EXTRAS ....................................................................................................................... 156 10.1.1 Man/en (one) ...................................................................................................... 156 10.1.2 Regions in Norway ............................................................................................ 156 10.1.3 Edvard Munch (1863-1944)............................................................................... 157 10.1.4 Både – og (both – and), verken – eller (neither – nor)....................................... 157 10.1.5 Easter and 17 May ............................................................................................. 157

14

Chapter 1

15 13 NoW

12

Chapter 1 Going to Trondheim What to learn: introducing oneself making simple statements and questions making simple negative statements numbers Main grammar: personal pronouns present tense of the verb word order

16 14

Anna Valente

Ken Robbins

Peter Maier

Maria Gomez

NoW

14 Chapter 1

15 17

CHAPTER 1 1 KEN Ken Robbins kommer fra England. Han bor i London. Ken er 23 år gammel. Han reiser med tog fra Oslo til Trondheim. Ken snakker med ei dame. Hun kommer fra Norge. Monika: Ken: Monika: Ken: Monika: Ken: Monika: Ken: Monika:

Jeg heter Monika. Hva heter du? Jeg heter Ken. Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra England. Og du? Jeg kommer fra Oslo, men jeg bor i Trondheim. Har du familie i Trondheim? Ja, jeg er gift, og jeg har ei jente. Hva heter hun? Hun heter Emma. Hun er seks år.

VOCABULARY å ei

en

bo dame du ei er (å være) familie fra gammel gift han har heter hun hva hvor i

to live a lady you a, an, one is, are, am a family from old married he have am, are, is called she what where in

et

ja jeg jente å komme med men Norge og å reise seks å snakke til tog

yes I a girl to come with but Norway and to travel six to speak/talk to a train

et

å være år

to be a year

ei

NoW

15

18 16

1 ANNA

Anna Valente kommer fra Italia. Hun bor i Roma. Anna er 22 år gammel. Hun reiser med fly fra Roma til Trondheim. Lars er norsk. Han reiser også med fly fra Roma. Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna: Lars: Anna:

Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Italia. Er du norsk? Ja, jeg kommer fra Trondheim. Hva gjør du i Norge? Jeg er student. Jeg studerer på NTNU. Og du? Jeg jobber på NTNU. Hva jobber du med? Jeg er professor i antropologi. Hva studerer du? Jeg studerer arkitektur. Du er flink i norsk! Jeg snakker ikke italiensk, men jeg snakker litt spansk. Jeg snakker også engelsk. Snakker du engelsk? Ja, jeg snakker italiensk, engelsk og litt norsk.

VOCABULARY en en

et å

å

antropologi arkitektur engelsk flink fly gjøre ikke Italia italiensk jobbe

an anthropology an architecture English good, clever a plane to do not Italy Italian to work

en

en å

litt norsk også professor på Roma spansk student studere

a little Norwegian too, also a professor on, at Rome Spanish a student to study

NoW 17 19

16 Chapter 1

1 MARIA

Maria Gomez kommer fra Spania. Hun bor i Barcelona. Maria er 19 år gammel. Hun reiser med båt fra Bergen til Trondheim. Den heter Polarlys. Lisa er også på Polarlys. Hun er turist. Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa:

Unnskyld, snakker du norsk? Ja, litt. Er det ledig her? Ja, vær så god! Hvor er vi nå? Vi kommer snart til Ålesund. Hvor kommer du fra? Fra Minneapolis i USA. Jeg har familie i Norge. Er du fra Norge? Nei, jeg er ikke norsk, jeg er spansk. Jeg studerer norsk. Jeg heter Maria. Jeg heter Lisa. Hyggelig å hilse på deg!

Maria møter Lisa neste dag Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria: Lisa: Maria:

God morgen! Hallo! Hvordan går det? Takk, bare bra! Og hvordan går det med deg? Det går bra! Er vi snart i Trondheim? Ja, Trondheim er neste by. OK! Vi ses kanskje seinere? Ha det! Ha det bra!

NoW 20 18

17

VOCABULARY

en en en

å

bare bare bra! bra by båt dag deg den det det går bra! god ha det bra! ha det! hallo her hilse hvordan hyggelig hyggelig å hilse på deg!

just, only just fine! fine, good, well a city a boat a day you it it I'm fine! good goodbye! bye! hello here to greet how nice, pleasant nice to meet you!

en å

å

en

kanskje ledig morgen møte nei neste nå OK seinere ses snart Spania så takk turist unnskyld vi vær så god!

perhaps, maybe vacant a morning to meet no next now okay, all right later to see one another soon Spain so thank you a tourist excuse me we you're welcome! please! here you are!

NoW 19 21

18 Chapter 1

1 PETER

Peter Maier kommer fra Tyskland. Han bor i Hamburg og er 25 år. Han reiser til Trondheim med bil. Peter reiser sammen med Frank. Frank er også tysk. De stopper på en bensinstasjon. Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør:

Unnskyld, hvor langt er det til Trondheim? Det er 300 kilometer. Hvor kommer dere fra? Vi kommer fra Tyskland. Er dere turister? Nei, vi er studenter. Velkommen til Norge! Takk! Har du et kart over Norge? Ja, der borte. Hva koster det? Det koster 69 kroner. Jeg tar også en brus og ei avis. Det blir 99 kroner. Her er 100. Vær så god, her er ei krone tilbake. Tusen takk. God tur til Trondheim!

VOCABULARY ei en en å en

en

et

avis bensinstasjon bil bli brus de der der borte dere ekspeditør en et god tur! hvor langt kart

a newspaper a petrol station a car to become a (bottle of) soda they there over there you (plural) a clerk a, an, one a, an, one have a nice trip! how far a map

en å ei

å å en

kilometer koste krone langt over sammen stoppe ta tilbake tur tusen tysk Tyskland velkommen

a kilometre to cost a crown, a NOK far of, over together to stop to take back a trip thousand German Germany welcome

22 20

Anna reiser med fly til Trondheim

Maria reiser med båt

Foto: © Norwegian

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

NoW 21 23

20 Chapter 1

1 GRAMMAR PRONOUNS Personal pronouns - subject form jeg du han hun det/den

I you (singular) he she it

vi dere de

we you (plural) they

VERBS Verbs in the present tense You add –r to the infinitive to form the present tense: Infinitive å komme å reise

to come to travel

→ →

Present tense kommer reiser

It does not matter who is carrying out the verb. You add –r to the infinitive form of the verb after all pronouns: I, you, he, she, it, we, you and they: Jeg kommer fra England. I come from England. Anna kommer fra Italia. Anna comes from Italy. Vi kommer fra Norge. We come from Norway.

Note that some verbs have irregular present tense forms: å være å gjøre

to be to do

→ →

er gjør

NoW

21

24 22

NOUNS Norwegian nouns have three genders: masculine, feminine and neuter. The indefinite articles are en (masculine), ei (feminine) and et (neuter). The corresponding indefinite articles in English are a/an. Masculine: Feminine: Neuter:

en brus ei jente et kart

a soda a girl a map

(Feminine nouns can have the article en instead of ei: ei/en jente)

Leaving out "en/ei/et" When stating certain situations you can leave out en/ei/et: Ken reiser med tog. Ken travels by train. The same applies i.e. for occupations: Jeg er student. I am a student.

CONJUNCTIONS The conjunctions og (and) and men (but) connect sentences: Jeg heter Anna, og jeg kommer fra Italia. My name is Anna, and I come from Italy. Jeg snakker italiensk, men jeg snakker ikke tysk. I speak Italian, but I do not speak German.

QUESTION WORDS The most common question words are hva hvem hvor hvordan

what who where (how) how

Hva heter du? Hvem er det? Hvor bor du? Hvor gammel er du? Hvordan går det?

What is your name? Who is it? Where do you live? How old are you? How are you?

22 Chapter 1

NoW 23 25

WORD ORDER Main clauses (sentences) In a main clause the verb is the second element: Jeg snakker norsk. I speak Norwegian.

Negation In a narrative clause the negation ikke (not), which is an adverb, usually comes after the verb: Jeg snakker ikke spansk. I do not speak Spanish. Other adverbs like også (also/too) come after the verb as well: Jeg snakker også spansk. I also speak Spanish.

Questions In questions with question words the verb is also the second element: Hva heter du? What is your name? Hvor kommer du fra? Where do you come from?

In questions without a question word the sentence starts with the verb: Snakker du norsk? Do you speak Norwegian?

NoW

23

26 24

1 PRONUNCIATION THE NORWEGIAN ALPHABET The Norwegian alphabet contains 29 letters, 9 vowels and 20 consonants: ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Below you will find each letter in upper and lower case as well as the pronunciation of the Norwegian "name" of the letter. The pronunciation is given with reference to The International Phonetic Alphabet, IPA. A colon after a vowel indicates a long speech sound. Absence of colon after the vowel indicates a short speech sound, cf. the long vowel /eː/ used to name the letter , and the short vowel /e/ in /ef/, to name the letter. Below, brackets, < >, surround symbols that are to be regarded as letters, while slashes, / /, surround symbols that indicate speech sounds. A a /ɑː/

B b /beː/

C c /seː/

D d /deː/

E e /eː/

F f /ef/

G g /geː/

H h /hoː/

I i /iː/

J j /jeː/

K k /koː/

L l /el/

M m /em/

N n /en/

O o /uː/

P p /peː/

Q q /kʉː/

R r /ær/

S s /es/

T t /teː/

U u /ʉː/

V v /veː/

W w /2dobeltˌveː/

X x /eks/

Y y /yː/

Z z /set/

Æ æ /æː/

Ø ø /øː/

Å å /oː/

The three last letters, the vowels < Æ æ, Ø ø, Å å > are rare among languages that are using the Latin alphabet. If necessary, users of foreign keyboards can replace each of them with a combination of two vowel letters: <æ> <ø> <å>

-



"sær" → "sør" → "sår" →

"saer" "soer" "saar"

weird south wound, sore

Of the remaining letters, in general only occur in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza). The Norwegian and English letters compared Below is a short overview comparing the pronunciation of the Norwegian alphabet compared to English. The overlap between English and Norwegian speech sounds is smaller than what the list below seems to indicate as the list only refers to the letters. There are several consonant

Chapter 1 24

25 27 NoW

sounds that are expressed through consonant clusters (consequently they are not included in the alphabet, but they will be discussed in Chapter 5). The alphabet by itself does not express the difference between long and short vowels. Norwegian letter a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å

English reference Like in "hard" Like in "buy" Before front vowels cf. /s/ in "circus" Before back vowels cf. /k/ in "camping" Like in "dog" Like in "bed" Like in "fine" Like in "girl" Like in "hat" Like in "see" Like in "yes" Like in "kite" Like in "live" Like in "map" Like in "now" No equivalent Like

in "pen" In Norwegian, is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/ Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge. Like in "see" Like in "tea" Approximately as the final vowel in "new" Like in "violin" Like in "violin" Like - /ks/ in "tax" No equivalent Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /suːm/ Like in "bad" No equivalent Like in "saw"

NoW 26 28

25

1 EXTRAS NUMERALS 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29

null en/ei/ett to tre fire fem seks sju (syv) åtte ni ti elleve tolv tretten fjorten femten seksten sytten atten nitten tjue (tyve) tjueen (enogtyve) tjueto tjuetre tjuefire tjuefem tjueseks tjuesju tjueåtte tjueni

30 40 50 60 70 80 90 100 101 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 10000 100000 1000000 1000000000

tretti (tredve) førti femti seksti sytti åtti nitti (ett)hundre hundre og en to hundre tre hundre fire hundre fem hundre seks hundre sju hundre åtte hundre ni hundre (ett)tusen ti tusen hundre tusen en million en milliard

NATIONALITIES Countries

Nationalities (adjectives)

Languages

Norge Italia England Spania Tyskland

norsk italiensk engelsk spansk tysk

norsk italiensk engelsk spansk tysk

Chapter 2

29 27 NoW

26

Chapter 2 Arrival in Trondheim What to learn: asking for help asking for directions the days the time Main grammar: personal pronouns - object form auxiliary verbs + infinitive nouns - indefinite and definite form singular and plural

30 28

Ken tar en taxi fra sentralstasjonen

Anna tar flybussen til Trondheim

NoW

27

Chapter 2

29 31

CHAPTER 2 2 KEN Det er mandag, og klokka er åtte. Et tog stopper på Trondheim sentralstasjon. Ken går av toget. Han vil gjerne ta en taxi fra sentralstasjonen til Moholt. Han ser en taxisjåfør og snakker med henne: Ken:

Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg skal dra til Moholt studentby. Taxisjåføren: Har du ei adresse? Ken: Et øyeblikk, jeg skal sjekke… Adressa er Herman Krags vei, men jeg må dra til resepsjonen først. Taxisjåføren: OK. Har du adressa til resepsjonen? Ken: Ja, adressa er Frode Rinnans vei 1. Taxisjåføren: Skal jeg hjelpe deg med bagasjen? Ken: Ja, takk! Taxisjåføren kjører til studentbyen. Ken betaler 200 kroner og går til resepsjonen.

VOCABULARY ei

adresse av en bagasje å betale å dra gjerne kan (å kunne) å kjøre klokka er… ei klokke en mandag meg må (å måtte) en resepsjon

an address off luggage to pay to go, leave rather, would like can (present tense) to drive the time is… a clock, watch a Monday me have to, must (present tense) a reception

å se en sentralstasjon å sjekke skal (å skulle) en en en en

et

studentby taxi taxisjåfør vei vil (å ville) vil gjerne øyeblikk åtte

to see a central station to check will, shall (present tense) a student village a taxi a taxi driver a road wants to, will (present tense) would like to a moment eight

NoW

3228 30

2 ANNA

Anna kommer med fly fra Roma. Flyet lander på Værnes tirsdag klokka to. Anna vil gjerne ta flybussen til Trondheim. Hun har ei veske, to kofferter og tre poser. Bussjåføren står utenfor bussen. Anna spør ham: Anna: Bussjåføren: Anna: Bussjåføren: Anna: Bussjåføren: Anna: Bussjåføren: Anna:

Hei, kan du hjelpe meg med koffertene? Selvfølgelig! Tusen takk! Hva koster bussturen til Trondheim? 90 kroner. Kan jeg betale med kort? Det går bra. Hvordan kommer jeg til Moholt studentby? Du kan ta flybussen til Strindheim. Buss nummer 9 går fra Strindheim til Moholt. Flott, tusen takk for hjelpen.

Anna tar posene og veska og går inn i bussen. Flybussen stopper på Strindheim. Nå kommer buss nummer 9, og Anna roper ”Stopp, vent på meg!”, men bussen kjører. Hun må vente på neste buss.

VOCABULARY en en en en

å

en å en et

buss bussjåfør busstur flott flybuss for gå ham hei hjelp hjelpe inn koffert kort

a bus a bus driver a bus trip great, good an airport express coach for to walk him hi a help to help into a suitcase a card

å et en å

å å en

å ei

lande to land nummer a number pose a bag rope to shout selvfølgelig of course spør (å spørre) asks spørre to ask stå to stand tirsdag a Tuesday to two tre three utenfor outside vent! wait! vente to wait veske a handbag

NoW Chapter 2

29 31 33

2 MARIA

Det er onsdag morgen, og Polarlys kommer til Trondheim. Klokka er kvart over åtte. Maria skal ta buss nummer 2 fra Pirterminalen til sentrum. Hun må bytte buss i sentrum for å komme til Moholt studentby. Maria: Bussjåføren: Maria: Bussjåføren: Maria: Bussjåføren: Maria: Bussjåføren: Maria: Bussjåføren: Maria:

Unnskyld, jeg må bytte buss i sentrum. Hvilken buss går fra sentrum til Moholt studentby? Du kan ta buss nummer 5. Når går den? Den går klokka halv ni og kvart på ni. Vil du ha ei bussrute? Ja, tusen takk. Hvor mye koster billetten? Den koster 30 kroner. Så mye? Må jeg betale 30 kroner på neste buss også? Nei, du kan få overgang. Hva betyr overgang? Overgang betyr at du kan bruke billetten i én time. Flott, takk skal du ha.

Maria tar buss nummer 5 klokka halv ni. Klokka ni kommer bussen til studentbyen. Maria finner ikke resepsjonen. Endelig ser hun et skilt. Der ligger resepsjonen.

VOCABULARY at å bety en billett å bruke ei bussrute å bytte endelig å finne å få halv hvilken

that to mean a ticket to use a bus route to change finally to find to get, receive half which, what

kvart å ligge mye ni når en onsdag en overgang et sentrum et skilt en time

quarter to lie much, a lot, plenty nine when a Wednesday a transition a (town) centre a sign, signpost an hour

NoW

30

32 34

2 PETER

Det er torsdag ettermiddag, og klokka er ti over ett. Peter og Frank er på vei inn til Trondheim. Peter stopper bilen. De ser på kartet. Hvor er Moholt? Resepsjonen på Moholt studentby stenger klokka tre. Peter: Frank:

Peter: Frank:

Finner du Moholt? Ja, her er Moholt. Det ligger litt øst for Trondheim sentrum. Først kommer vi til et kjøpesenter. Det heter City Syd. Skal vi ta en kopp kaffe der? Ja, gjerne. Jeg er litt sulten. Jeg også.

Peter og Frank stopper på City Syd. Klokka er ti på halv to. De spiser rundstykker og drikker kaffe på en kafé der. Frank kjøper også en brus. Etterpå kjører de til Moholt, men de finner ikke studentbyen. De ser et skilt med NTNU på, og de kjører til NTNU Dragvoll. Der stopper de for å spørre noen studenter. Peter: Studentene:

Unnskyld, vi finner ikke Moholt studentby. Kan dere hjelpe oss? Ja, vi kan hjelpe dere. Først må dere ta til venstre og kjøre tilbake til Moholt. Kjør rett fram forbi Moholt-senteret. Ta så til høyre. Der ligger resepsjonen.

Peter og Frank takker dem. De kjører til Moholt og parkerer på parkeringsplassen. Klokka er ti på tre.

VOCABULARY dem å drikke ett en ettermiddag etterpå forbi fram først høyre en kafé en kaffe å kjøpe et kjøpesenter en kopp

them to drink one an afternoon afterwards past, by ahead, on first right a café a coffee to buy a shopping centre a cup

noen oss å parkere en parkeringsplass rett et å å

rundstykke spise stenge sulten å takke ti en torsdag venstre øst

some us to park a parking lot straight, directly a roll to eat to close hungry to thank ten a Thursday left east

NoW Chapter Chapter 2 2

31 33 35

2 GRAMMAR PRONOUNS Personal pronouns - object form Personal pronouns have two forms in Norwegian, subject and object form. Subject form jeg I du you han he hun she det/den it

Object form meg deg ham (han) henne det/den

me you (singular) him her it

vi dere de

oss dere dem

us you (plural) them

we you they

VERBS Auxiliary verbs + infinitive skal vil kan må

will, am/are/is going to want to/will can, be able to have to, must

are followed by the infinitive (without the infinitive marker å in front): Ken skal sjekke adressa. Han vil ta en taxi. Anna kan betale med kort. Hun må vente på neste buss. Skal + infinitive is often used to express future time: Hun skal reise til Trondheim. De skal dra til England snart.

NoW

32

36 34 The imperative form The imperative form of the verb is made by removing the infinitive -e from the infinitive: å stoppe å vente

to stop to wait

→ →

Stopp! Vent!

Stop! Wait!

When the infinitive form is short (consists of only one syllable) the infinitive and the imperative form is the same: å dra å gå

to go to walk

→ →

Dra! Gå!

Go! Go/Walk!

NOUNS In Chapter 1 we presented the indefinite articles en, ei and et which indicate the gender of the noun (cf.a/an). Norwegian is unusual in that the definite article, i.e the, is formed by adding en at the end of masculine words, -a at the end of feminine words and -et at the end of neuter words. en brus a soda → brusen the soda ei avis a newspaper → avisa the newspaper et tog a train → toget the train If the noun already ends with an -e, you just add the -n and the -t at the end of masculine and neuter words. When adding -a at the end of feminine words ending in -e, you drop the -e: en pose ei jente et frimerke

a plastic bag → a girl → a stamp →

posen jenta frimerket

the plastic bag the girl the stamp

Plural forms The plural of indefinite nouns is normally formed by adding -(e)r. If the singular indefinite form ends in -e, you only add -r: en bil ei avis et frimerke

a car a newspaper a stamp

→ → →

(to) biler (two) cars (to) aviser (two) newspapers (to) frimerker (two) stamps

NoW Chapter 2

33 35 37

Exceptions: Short (one syllable) et-words take no ending in the indefinite form plural: et kart et kort

a map a card

→ →

(to) kart (to) kort

(two) maps (two) cards

In the definite form of the plural, the ending is usually -(e)ne: biler aviser frimerker

cars newspapers stamps

→ → →

bilene avisene frimerkene

the cars the newspapers the stamps

QUESTION WORDS Hvilken – "which" There are several question words in Norwegian. Hvilken (which) is in general used to single out one object among many. This question word agrees with the noun’s gender and number: Hvilken buss tar du? Hvilken avis leser du? Hvilket kart vil du ha? Hvilke aviser leser du?

hvilken in front of a masculine noun (en buss) hvilken in front of a feminine noun (ei avis) hvilket in front of a neuter noun (et kart) hvilke in front of plural nouns (aviser)

WORD ORDER As mentioned in Chapter 1 the verb is the second element when the person(s) is carrying out the action: Jeg snakker norsk The verb is also the second element when the sentence starts e.g. with words for time or place: Nå (now) Der (there)

kommer ligger

bussen. resepsjonen.

Note that we by verb mean finite verb when describing word order. A finite verb is a verb in present or past tense (preterite). In the following examples the finite verb (the auxiliary verbs vil and skal ) is placed in the second position of the sentences while the main verb comes later. Ken Nå Der

vil skal vil

gjerne han han

ta (main verb) dra (main verb) bo (main verb)

en taxi

NoW

34

36 38

2 PRONUNCIATION NORWEGIAN VOWELS The Norwegian alphabet contains nine vowels: A a

E e

I i

O o

U u

Y y

Æ æ

Ø ø

Å å

The vowel letters may indicate short or long vowel sounds. All nine vowels may occur as long or short. In the examples below, the colon, < ː >, indicates a long vowel. Absence of colon after the vowel indicates a short vowel. The vowel is usually short before two or more consonant letters: /'tɑk/ thank you /'leɡe/ put In other cases the vowel is normally long: /'tɑː/ take /'tɑːk/ roof /'leːɡe/ doctor In addition to the distinction between short and long vowel, some vowel letters in Norwegian may also represent other vowel sounds: 1) In many words a short < o > is pronounced like < å >: /'kome/ come /'jobe/ work 2) A short < u > may be pronounced as < o >: /'numer/ number 3) In many words with < e > + r, both short and long < e > is pronounced like < æ >: /tærmi'nɑːl/ terminal /'æːr/ am, are, is /'hæːr/ here 4) In one important word < e > is pronounced < i >: /'diː/ they

Chapter 2 Chapter NoW 2

37 39 35

The Norwegian and English vowel letters compared Norwegian letter a e i o u y æ ø å

English Like in «hard» Like in «bed» Like in «see» No equivalent Approximately as the final vowel in "new" No equivalent Like in "bad" No equivalent Like in "saw"

NoW

36

40 38

2 EXTRAS Days mandag

Monday

tirsdag onsdag

Tuesday Wednesday

torsdag fredag

Thursday Friday

lørdag

Saturday

søndag

Sunday

Hva er klokka? What is the time ? Hva er klokka? Hvor mye er klokka?

What is the time? What is the time?

Klokka er … Den er …

It is … It is … Klokka er

ett

13.00

Den er

ett

13.00

fem over ett ti over ett kvart over ett

13.05 13.10 13.15

ti på halv to fem på halv to halv to fem over halv to ti over halv to kvart på to ti på to fem på to

13.20 13.25 13.30 13.35 13.40 13.45 13.50 13.55

to

14.00

Klokka er

NoW Chapter 2

Other useful words en dag en morgen en formiddag midt på dagen en ettermiddag en kveld ei natt et døgn ei uke ei helg en måned et år

37 39 41

a day a morning (ca. 5-9 am) a morning (ca. 9-12 am) noon/mid-day (ca. 12-14 pm) an afternoon (ca. 14-18 pm) an evening (ca. 18-23 pm) a night (ca. 23 pm–5 am) 24 hours a week a weekend a month a year

42 40

Chapter 3 2

41 43 NoW

38

Chapter 3 Settling in at the student housing area What to learn: rooms and furniture colours ordinals Main grammar: reflexive pronouns adjectives

44 42

Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med?

Maria spiller gitar

43

NoW 43 45

40 Chapter 3

CHAPTER 3 CHAPTER 3 3 KEN 3 KEN Ken kommer til resepsjonen på Moholt. Ken resepsjonen på Moholt. Ken:kommer tilHei! Resepsjonist: Hei! Hva kan jeg hjelpe deg med? Ken: Hei! Jeg vil gjerne hente nøkkelen til hybelen. Resepsjonist: Hei! kan jeg hjelpe Vent Hva litt. Hva heter du? deg med? Ken: Jeg vil gjerne nøkkelen til hybelen. heter Ken hente Robbins. Resepsjonist: Vent litt.stave Hvaetternavnet? heter du? Kan du Ken: Jeg heter Ken Robbins. R-O-B-B-I-N-S. Resepsjonist: Kan stave Takk.duHva er etternavnet? fødselsdatoen? Ken: R-O-B-B-I-N-S. 6.8.1987. Resepsjonist: Takk. er fødselsdatoen? Her erHva kontrakten. Du må skrive under på den. Ken: 6.8.1987. Resepsjonist: Her på er skjemaet. kontrakten. Du må skrive under på den. Ken skriver under Ken skriver under Resepsjonist: Har på duskjemaet. pass? Ken: Ja, vær så god. Resepsjonist: Har duHar pass? Takk. du et mobilnummer? Ken: Ja, vær så god. Jeg har dessverre ikke mobiltelefon ennå. Resepsjonist: Takk. duHer et mobilnummer? Det er Har greit. har du nøkkelen til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo Ken: Jeg har dessverre ikke37-12. mobiltelefon ennå.bygning nr 37, første etasje rom nr 2. i Herman Krags vei Tallet betyr Resepsjonist: Du Detmå er greit. Her har duinventarliste. nøkkelen til hybelen og et kart over Moholt. Du skal bo også fylle ut ei i Herman Krags Jeg vei forstår 37-12. ikke… Tallet betyr nr 37, første etasje rom nr 2. Ken: Ei inventarliste? Hva erbygning ei inventarliste? Du må også fylle ut møbler ei inventarliste. Resepsjonist: Det er ei liste over og utstyr på hybelen. Du må sjekke at alt er der: ei Ken: Ei inventarliste? forstår ei inventarliste? seng, et bord, en Jeg stol… Værikke… så god,Hva her er lista. Resepsjonist: Det er ei liste over møbler og utstyr på hybelen. Du må sjekke at alt er der: ei Ken: OK! Takk for hjelpen. Ha det bra! seng, bord, stol… Resepsjonist: Ha detetbra! Ogenlykke til!Vær så god, her er lista. Ken: OK! Takk for hjelpen. Ha det bra! Resepsjonist: Ha det bra! Og lykke til! Ken går ut fra resepsjonen. Bagasjen står ute på trappa. Ken går ut fra resepsjonen. Bagasjen står ute på trappa. VOCABULARY VOCABULARY å fylle ut en fødselsdato å fylle førsteut en greit fødselsdato første å hente greit åen hente hybel en ei hybel inventarliste ei inventarliste

to fill in a date of birth to fill in first aalldate of birth right first to fetch, pick up, all getright to fetch, pick up, a bed-sitter, get lodgings a bed-sitter, list of furniture, lodgings a list of furniture,

en ei en ei et et en et en et

kontrakt liste kontrakt lykke til! liste mobilnummer lykke til! mobilnummer mobiltelefon møbel mobiltelefon møbel

inventory a contract inventory a list agood contract luck! a cell list phone good luck! number a cell phone cellular phone number a piece of furniture a cellular phone a piece of furniture

44

NoW

41

46 møbler

en et en et ei et

nr nøkkel pass resepsjonist rom seng skjema

Her skal hun bo i ett år

plural form of et møbel no. a key a passport a receptionist a room a bed a form

å å å en et ei

skrive skrive under stave stol tall trapp ut ute et utstyr

Tenker de på henne?

to write to sign to spell a chair a figure, number a staircase, stairs out out, outside equipment

NoW 4547

42 Chapter 33 Chapter

3 ANNA Anna går av bussen på Moholt. Hun finner Moholt studentby og går til resepsjonen. Der får hun kontrakt, nøkkel og et kart over studentbyen. Anna bærer tre poser, to kofferter og ei veske til hybel nr. 20-24. Den er i andre etasje. Først går hun inn på kjøkkenet. Hun skal dele det med tre studenter. Hybelen ligger ved siden av kjøkkenet. Den er ikke stor. Den har ei brun seng, et brunt bord og et skap. Ei høy bokhylle står ved siden av døra. Under vinduet står et skrivebord. Det er stort. Gardinene er fæle. Her skal hun bo i ett år. Hun setter veska på bordet og legger koffertene under senga. I posene finner hun sjokolade og te. Gjennom vinduet ser hun en stor parkeringsplass. Det er stille her. Hjemme i Roma er det aldri stille. Hva gjør mor og far nå? Og Antonio, tenker han på henne?

VOCABULARY

ei å å ei en et

aldri andre bokhylle brun bære dele dør far fæl gardin gjennom henne hjemme høy

never second a book shelf brown to carry to share a door a father awful a curtain through her at home tall

et å ei å en et et

kjøkken legge mor sette sjokolade skap skrivebord stille stor te å tenke under ved siden av et vindu

a kitchen to lay, put a mother to put, place, set a chocolate a cupboard a desk quiet big tea to think under, below beside a window

NoW

43

46 48

3 MARIA

Maria henter nøkkelen til hybelen i resepsjonen på Moholt. Så finner hun hybel 20-21. På kjøkkenet møter hun Anna. Maria: Anna: Maria: Anna:

Hei, jeg heter Maria Gomez. Bor du her? Ja, skal du også bo her? Hyggelig å hilse på deg! Jeg heter Anna Valente. Hyggelig å hilse på deg også! Så fint kjøkken! Ja, det er ikke så moderne, men det er fint og stort. Vi kan ha gjester til middag!

De går inn på Marias rom. Anna ser gitaren til Maria. Anna: Maria: Anna: Maria: Anna: Maria: Anna: Maria:

Spiller du gitar? Ja, jeg studerer musikk. Spiller du et instrument? Vi har et piano hjemme i Roma, men jeg er ikke så flink. Jeg har en bror. Han er kjempeflink. Han heter Antonio og er 15 år. Har du søsken? Ja, vi er fire søsken. Jeg har ei søster og to brødre. Vil du ha en kopp te? Ja, takk! Jeg har en stor sjokolade på rommet. Supert! Jeg sier ikke nei til sjokolade!

Anna finner to store kopper i skapet på kjøkkenet. På kjøkkenbenken står vannkokeren. Anna koker litt vann og går på rommet for å finne teen og sjokoladen i bokhylla.

VOCABULARY en bror brødre fin en gitar en gjest et instrument kjempeflink en kjøkkenbenk å koke en middag moderne musikk et piano

a brother brothers fine a guitar a guest an instrument very good a workbench to boil a dinner modern music a piano

å si sier (å si) å spille supert et søsken

to say say (present tense) to play super a brother or sister, sibling søsken brothers and sisters, siblings ei søster a sister så fint kjøkken! what a nice kitchen! et vann water en vannkoker a kettle

NoW

44

Chapter Chapter 33

4749

3 PETER

Det er morgen på Moholt studentby. Peter står opp klokka åtte. Han går inn på badet. Han tar en dusj, tørker seg og barberer seg. Etterpå pusser han tennene og kler på seg. Frank kommer for å spise frokost sammen med Peter. De setter seg inne på kjøkkenet. Frank: Peter: Frank: Peter: Peter: Frank: Peter: Frank: Peter: Frank: Peter: Frank:

Du har et stort, fint kjøkken! Ja, jeg deler det med to italienere og en nordmann. Hvordan er de? Jeg vet ikke. De kommer i morgen. Jeg gleder meg til å treffe dem. Det blir spennende. Er du sulten? Ja, jeg er kjempesulten! Hva har du lyst på? Jeg har brød, ost, salami og skinke. Og jeg har melk, te og kaffe. Og jus. Jeg vil gjerne ha ei brødskive med ost og skinke og ei skive med salami. Vil du ha en kopp kaffe? Nei takk! Kaffen i Norge er ikke god! Jeg lager ikke norsk kaffe. Jeg lager bare tysk kaffe. Flott! Da tar jeg en kopp kaffe.

Peter henter maten i kjøleskapet. Etterpå spiser de frokost. VOCABULARY et bad å barbere seg et brød ei brødskive da en dusj en frokost å glede seg til gleder meg til å ha lyst på inne en italiener en jus kjempesulten et kjøleskap å kle på seg å lage en mat

a bath to shave a bread, a loaf of bread a slice of bread then a shower a breakfast to look forward to am looking forward to to want, feel like in, inside an Italian a juice very hungry a refrigerator to get dressed to make food

en en en å en å en ei å ei å å

melk nordmann ost pusse salami seg sette seg skinke skive spennende stå opp tann tenner (ei tann) treffe tørke vet (å vite)

å vite

milk a Norwegian a cheese to brush salami himself to sit down a ham a slice exciting to get up a tooth teeth to meet to dry know (present tense) to know

NoW 48 50

45

3 GRAMMAR PRONOUNS Personal pronouns Den/det Both den and det mean it. Den is used to replace masculine and feminine nouns, det replaces neuter nouns: Ken har en hybel. Anna har ei veske. Hybelen har et skap.

Den er i første etasje. Den er fin. Det er stort.

Reflexive pronouns Many Norwegian verbs contain a reflexive pronoun. Reflexive verbs indicate that the subject is performing the action upon itself. The verb å vaske seg (to wash oneself) is reflexive; the verb å vaske noe/noen (to wash something/someone) is not: Jeg vasker ham. Jeg vasker meg.

I am washing him. I am washing myself.

Reflexive pronouns are identical to object pronouns (see Chapter 2) except for ham, henne, dem where the pronoun seg is used: Jeg vasker Du vasker Han vasker Hun vasker Det/Den vasker Vi vasker Dere vasker De vasker

meg. deg. seg. seg. seg. oss. dere. seg.

myself yourself himself herself itself ourselves yourselves themselves

Some other reflexive verbs are: å barbere seg å glede seg til å kle på seg å sette seg å tørke seg

to shave to look forward to to dress to sit down to dry oneself

NoW 4951

46 Chapter 33 Chapter

NOUNS Genitive To indicate who or what owns something you can: a) add an -s to the owner: Marias rom (in Norwegian without the apostrophe) or b) use the preposition til. Note that what is owned is in the definite form: gitaren til Maria. Special plural forms In Chapter 2 we learnt that the indefinite and the definite plural form of the noun normally is formed by adding -(e)r and -(e)ne: biler (cars) and bilene (the cars). Some nouns however do not follow the normal rule. Some of them are listed below: 1. Short, monosyllabic neuter words have no plural -(e)r in the indefinite form: et bord a table

bordet the table

bord tables

bordene the tables

2. Nouns ending in -er, mostly denoting persons, have the plural forms -e and -ne: en italiener an Italian

italieneren the Italian

italienere Italians

italienerne the Italians

3. When the noun ends in -el, one -e is dropped when adding -er and –ene. The double consonant is reduced to one: en nøkkel a key

nøkkelen the key

nøkler keys

nøklene the keys

boka broren søstera faren mora mannen

bøker brødre søstre fedre mødre menn

Some other irregular plural forms ei bok en bror ei søster en far ei mor en mann

a book a brother a sister a father a mother a man

bøkene brødrene søstrene fedrene mødrene mennene

50 52NoW

47

ADJECTIVES Main pattern: Most adjectives add –t in the neuter and -e in the plural. Below this is demonstrated with the adjective brun (brown):

Attributive form Below the adjectives is placed in front of the nouns which they describe: Singular indefinite Masculine Feminine en brun stol ei brun seng

Neuter et brunt bord

a brown chair

a brown table

a brown bed

Plural indefinite brune stoler brune senger brune bord brown chairs brown beds brown tables

Predicative form Singular definite Masculine Stolen er brun

Feminine Senga er brun

Neuter Bordet er brunt

The chair is brown

The bed is brown

The table is brown

Plural definite Stolene er brune Sengene er brune Bordene er brune The chairs are brown The beds are brown The tables are brown

NoW

48 Chapter 3 3 Chapter

51 53

ADVERBS Some adverbs have two forms, one indicating movement, the other for stationary situations: Movement: Han går inn Han går ut Han går opp i andre etasje Han går ned i første etasje Han går hjem

in out up down home

Stationary: Han er inne Han er ute Han er oppe Han er nede Han er hjemme

in/inside out/outside up/upstairs down/downstairs at home

Note that there are also two forms for here and there. Movement: Han kommer hit Han går dit

here there

Stationary: Han er her Han er der

here there

PREPOSITIONS Which preposition with places? I or på? The general rule is i på

in in/on/at

I i Europa i Norge i Sør-Trøndelag i Trondheim

+ continents/countries/counties/cities + inland cities, areas, institutions På på Røros, Lillehammer på Gløshaugen, Dragvoll, Lade på NTNU, universitetet, Sintef

NoW

49

54 52

3 PRONUNCIATION NORWEGIAN DIPHTHONGS Norwegian has five common diphthongs represented by the vowel sequences: AI ai

EI ei

AU au

ØY øy

OY oy

Diphthongs are two adjacent vowel sounds that are occurring within the same syllable. The pronunciation is done as a rapid, gliding shift from one vowel to another. The symbols used here for indicating the pronunciation of the words are equal to those found in The International Phonetic Alphabet, IPA.

Letter ai ei au øy oy

Speech sound (IPA) /ɑi/ /æi/ /æʉ/ /øy/ /oy/

Norwegian words kai hei sau øy soya

Pronunciation /'kɑi/ /'hæi/ /'sæʉ/ /'øy/ /'soyɑ/

English quai hello sheep island soya

50

Chapter Chapter 33

3 EXTRAS ORDINAL NUMBERS 1. første 2. andre 3. tredje 4. fjerde 5. femte 6. sjette 7. sjuende (syvende) 8. åttende 9. niende 10. tiende 11. ellevte 12. tolvte 13. trettende 14. fjortende 15. femtende 16. sekstende 17. syttende 18. attende 19. nittende 20. tjuende (tyvende) 21. tjueførste (enogtyvende) 22. tjueandre 23. tjuetredje 24. tjuefjerde 25. tjuefemte 26. tjuesjette 27. tjuesjuende 28. tjueåttende 29. tjueniende 30. trettiende (tredevte) 31. trettiførste (enogtredevte) etc.

NoW

53 55

56 54

Chapter 4 3

55 57 NoW

52

Chapter 4 Everyday life What to learn going to the shopping centre going to the police station food and drink clothes Main grammar demonstrative pronouns adjectives

58 56

Ken tar ut 1000 kroner i minibanken

Peter må ikke betale gebyr

NoW

54

57 59

Chapter 4

4 KEN Klokka er ni, og Ken står opp. Han spiser frokost og går til Moholt-senteret. Dette senteret ligger rett ved siden av studentbyen. Han skal handle mat og sende to postkort til England, men først må han ta ut penger i minibanken. Han tar ut 1000 kroner, og etterpå går han til postkontoret. Der trekker han en kølapp. Han må vente i fem minutter. Ken: E: Ken: E: Ken: E:

Hei, jeg vil gjerne sende disse postkortene til England. Hva koster det? Det koster ti kroner for ett kort. Det blir 20 kroner til sammen. Vær så god! 80 kroner tilbake, vær så god! Forresten, kan jeg få fem frimerker til? Det blir 50 kroner.

Ken går opp trappa til Rema 1000. Han trenger ei handlevogn. For å ta ei handlevogn må han ha ti kroner. Han ser i lommeboka. Heldigvis har han en tikroning. Først går han til fruktdisken. Han tar fem epler, tre pærer og to bananer. Så går han til kjøledisken. Han trenger melk, ost, skinke og smør. Han tar en ost, men han finner ikke prisen. Han spør en ekspeditør: Ken: E: Ken: E: Ken:

Unnskyld, hva koster denne osten? Den koster 40 kroner. 40 kroner? Så mye! Du kan ta denne osten i stedet. Den er ikke så dyr. Den koster 25 kroner. OK. Tusen takk.

Etterpå går Ken til brødhylla. Hvilket brød skal han kjøpe? Noen brød er billige, og noen brød er dyre. Han tar et billig brød, fire rundstykker og noen boller. Ken går til kassen for å betale. Etterpå går han hjem og slapper av.

VOCABULARY

en banan billig en bolle ei brødhylle denne det dette disse dyr et eple forresten

a banana inexpensive, cheap a bun a bread rack this it, that this these expensive an apple by the way

et en å ei

frimerke fruktdisk handle handlevogn heldigvis hjem hvilket i stedet en kasse en kjøledisk

a stamp a fruit counter to shop a shopping cart fortunately home which instead a cash register a refrigerating counter

60 NoW 58 å en ei en et

kjøpe kølapp lommebok minibank minutt noen opp penger et postkontor et postkort en pris ei pære

55 to buy a queue number a wallet a cash dispenser a minute some, any up money a post office a postcard a price a pear

Anna skal til byen for å kjøpe klær

rett ved siden av right next to sende to send senter a centre slappe av to relax smør butter stedet (cf. i stedet) å ta ut penger to withdraw money en tikroning a ten-kroner-coin å trekke to draw, pull å trenge to need å et å et

NoW 5961

56 Chapter 44 Chapter

4 ANNA

Anna er på vei til bussen. Klokka er 12, og det er litt kaldt i dag. Anna skal dra til byen for å kjøpe klær. Hun trenger ei ny jakke og en genser. Klokka halv ett kommer hun til Solsiden. Hun går til en klesbutikk. Det er salg der i dag. Anna ser på ei tykk jakke. Den er blå og ganske fin, men den er for stor. Jakka er størrelse 42, og Anna bruker størrelse 40. Hun spør en ekspeditør: Anna: Ekspeditør:

Anna: Ekspeditør: Anna:

Unnskyld, denne jakka er for stor, og jeg finner ikke størrelse 40. Jeg skal hjelpe deg, et øyeblikk… Nei, dessverre, vi har ikke størrelse 40, men hva med denne kåpa? Den er praktisk, og den er på salg i dag. Jeg kan prøve den. Den ser fin ut, men den er svart. Jeg liker ikke svart. Vi har blå og grå kåper også, men de er ikke på salg. Vil du prøve ei? Nei takk, men kan jeg se på den jakka der borte? Den ser fin ut.

Anna går til prøverommet. Hun prøver jakka, og den passer. Hun trenger også en varm genser. I butikken finner hun en tykk, lysegrå genser. Hun vil gjerne kjøpe den. Hun prøver også noen tynne gensere. Dessuten trenger hun et nytt skjerf. Hun finner et grønt, tykt skjerf, og det passer til genseren og jakka. Anna går til kassen for å betale. Klærne koster 900 kroner til sammen. Det er ikke så billig, men Anna er fornøyd.

VOCABULARY blå en butikk der borte dessuten fornøyd ganske en genser grønn grå i dag ei jakke kald en klesbutikk klær (plural) ei kåpe

blue a shop over there moreover, besides satisfied quite a sweater green grey today a jacket cold a clothing store clothes a coat

å

like lysegrå ny å passe praktisk å prøve et prøverom et salg et skjerf en størrelse svart til sammen tykk varm

to like light grey new to fit practical to try a fitting room a sale a scarf a size black together, in all thick warm, hot

NoW

57

62 60

4 MARIA

Det er ettermiddag. Maria sykler til Moholt-senteret. Hun trenger ei ny pute, og hun vil gjerne kjøpe ei bok i bokhandelen. Maria tar en handlevogn og går inn på Bohus. Bohus er en stor interiørbutikk. Først ser hun på noen lys til hybelen. Hun legger to fine lys og en liten lysestake i handlekurven. Hun finner også fire små tekopper. Så går hun for å se på ei pute. Hun finner ei god og myk pute. Den koster bare 100 kroner. Kanskje hun skal kjøpe ei ny dyne også? Nei, dynene er litt for dyre. Etterpå går Maria til bokhandelen. Hun har lyst til å kjøpe en norsk roman. Det skal bli interessant å lese ei norsk bok! Maria ser ikke prisen på boka. Hun spør ekspeditøren om hjelp. Maria: E: Maria: E: Maria: E: Maria: E:

Unnskyld. Hvor mye koster denne romanen? Vent, så skal jeg se. Den er på salg, 50 %. Den koster 174 kroner og 50 øre. Jeg leser den faktisk nå. Den er kjempebra! Fint! Jeg tar den. Unnskyld, men hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Spania. Jeg skal studere her dette semesteret. Jeg kan litt norsk. Du er flink allerede! Er det noe mer du trenger? Ja, hvor finner jeg notatbøker og penner? Der borte.

Maria finner ei notatbok og noen penner. Snart skal hun begynne å studere. Hun ser også ei lita spansk–norsk ordbok. Den er litt dyr, men Maria kjøper den. Maria er i godt humør nå! Hun bestemmer seg for å spise på bakeriet. De har mange gode kaker der. Hun er litt sulten. Hun kjøper en bagett med ost og skinke, et kakestykke og en kopp kaffe. Nå skal hun kose seg! Hun begynner å lese i boka. Den er spennende. Etterpå sykler hun hjem til studentbyen. Maria setter lysene og lysestaken på et lite bord på hybelen. Det blir koselig. Hun ligger i senga og leser i boka. Klokka ni banker Anna på døra. ”Vil du ha en kopp te?”, spør Anna. ”Ja, gjerne”, svarer Maria. For en fin dag!

VOCABULARY allerede en bagett et bakeri å banke å begynne å bestemme ei bok en bokhandel ei dyne faktisk

already a baguette a bakery to knock to begin to determine a book a bookstore a quilt actually

fire for dyr for å har lyst til å … en handlekurv et humør interessant en interiørbutikk ei kake et kakestykke

four too expensive (in order) to wants to … a shopping basket a mood interesting an interior design shop a cake a piece of cake

Chapter 4 58

å

kjempebra kose seg

koselig å lese liten, lita, lite et lys en lysestake en lyst

ei

mange mer myk notatbok

61 63 NoW awesome, very good to have a good time, snuggle up cosy, nice to read small a candle a candlestick an inclination, wish, desire many more soft a notebook

Maria legger to fine lys i handlevogna

om ei ordbok en penn ei pute på salg en roman seg

about a dictionary a pen a pillow, cushion on sale a novel herself, himself, oneself, themselves et semester a semester små small å svare to answer å sykle to cycle så fint kjøkken! what a nice kitchen! en tekopp a teacup

NoW

59

64 62

4 PETER Peter skal til politiet. Han må fylle ut et skjema og vise fram pass og andre papirer. Peter ser på kartet over Trondheim. Politistasjonen ligger på Brattøra, ved siden av jernbanestasjonen. Han kjører dit og parkerer. Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør: Peter: Ekspeditør:

Jeg er utlending og skal bo her i over tre måneder. Derfor vil jeg gjerne søke om oppholdstillatelse. Hvor kommer du fra? Jeg kommer fra Tyskland. Hva skal du gjøre i Norge? Jeg skal studere. Her er et brev fra NTNU. Det er en bekreftelse på studieplassen. Takk! Har du med deg pass og kort om helseforsikring? Ja visst! Vær så god! Tyskland er et EØS-land. Derfor må du bare registrere deg. Da får du et registreringsbevis. Hva gjør jeg for å registrere meg? Du må fylle ut dette skjemaet og legge ved to like bilder. Du kan ta bilder i fotoautomaten der borte.

Peter står i kø for å ta bilder. En annen student sitter ved siden av ham. Hun forteller at hun heter Olga. Hun har russisk pass og må betale over 1000 kroner i gebyr for å få oppholdstillatelse. Noen andre studenter er fra EØS-land. De må ikke betale. Peter bestemmer seg for å spise middag på restaurant i dag. Kanskje han skal invitere Olga til å bli med?

VOCABULARY andre (pl) annen (m) en bekreftelse et brev derfor dit et EØS-land å fortelle en fotoautomat et gebyr en helseforsikring

other other a confirmation a letter therefore there, yonder an EEA country to tell a photo machine a fee, charge a health insurance

å invitere ja visst en jernbanestasjon en kø en oppholdstillatelse å vise fram et registreringsbevis å registrere en restaurant å legge ved

to invite surely, certainly a railway station a queue, line a resident permit to show a certificate of registration to register a restaurant to attach

NoW 63 65

60 Chapter Chapter 4 4

4 GRAMMAR PRONOUNS Demonstrative pronouns Demonstrative pronouns specify objects as well as distance to the objects. Denne and den is used with singular masculine and feminine nouns. Dette and det is used with singular neuter nouns. Disse and de is used with plural nouns. Note that the nouns following the demonstratives take the definite form: denne bilen etc.. Near: Masc. Fem. Neut. Plural

denne bilen denne veska dette kartet disse bilene

this car this handbag this map these cars

Far: den bilen den veska det kartet de bilene

that car that handbag that map those cars

VERBS Infinitive Some expressions with prepositions and some verbs are followed by å + infinitive: for å å ha lyst til å begynne å like

in order to want/would like to begin like

Anna går til kassen for å betale . Hun har lyst til å kjøpe en norsk roman. Hun begynner å lese i boka. Hun liker å lese.

Auxiliary verbs without main verb (expressions of motion) In certain situations you can omit the main verb (the infinitive) after the auxiliary verb: Ken vil (dra) hjem. Anna skal (gå) ut.

→ →

Ken vil hjem. Anna skal ut.

Ken wants to go home Anna is going out

NoW

61

66 64

ADJECTIVES In Chapter 3 we learnt the main pattern for adjectives: Most adjectives add –t in the neuter and -e in the plural. Attributive form Singular Masculine en brun stol a brown chair

Plural Feminine ei brun seng a brown bed

Neuter et brunt bord a brown table

brune stoler/senger/bord brown chairs/beds/tables

Predicative form Singular Masculine Stolen er brun

Feminine Senga er brun

Neuter Bordet er brunt

Plural

The chair is brown

The bed is brown

The table is brown

Stolene er brune sengene er brune bordene er brune The chairs are brown The beds are brown The tables are brown

There are however some other patterns for adjectives as well: Other patterns

1. 2. 3. 4. 5. 6.

Masculine en ny bil en billig bil en tysk bil en praktisk bil en moderne bil en grønn bil

Feminine ei ny veske ei billig veske ei tysk veske ei praktisk veske ei moderne veske ei grønn veske

Neuter et nytt skjerf et billig skjerf et tysk skjerf et praktisk skjerf et moderne skjerf et grønt skjerf

Plural nye biler billige biler tyske biler praktiske biler moderne biler grønne biler

1. One-syllable adjectives ending in a stressed vowel take -tt in the neuter (ny - new). 2. Adjectives ending in -ig take no -t in the neuter (billig - cheap). 3. Adjectives denoting nationalities ending in -sk take no -t in the neuter (tysk - German). 4. Foreign adjectives ending in -isk take no -t in the neuter (praktisk - practical). 5. Adjectives ending in -e take no -t in the neuter (moderne - modern). 6. Most adjectives with a double consonant drop one consonant before -t (grønn - green).

NoW 65 67

62 Chapter 4 4 Chapter

Two special adjectives: Liten (small) and annen (other) are irregular adjectives: Attributive form Singular Masculine en liten bil

Feminine ei lita bok

Neuter et lite skjerf

Plural

a small car

a small book

a small scarf

Singular Masculine

Feminine

Neuter

en annen bil

ei anna bok

et annet skjerf

another car

another book

another scarf

små biler små bøker små skjerf small cars small books small scarfs

Plural

andre biler andre bøker andre skjerf other cars other books other scarfs

Attributive form Singular Masc. Bilen er liten

Plural Fem. Boka er lita

Neut. Skjerfet er lite

The car is small

The book is small

The scarf is small

Annen (other) is not used in predicative form.

Bilene er små Bøkene er små Skjerfene er små The cars are small The books are small The scarfs are small

NoW

63

68 66

4 PRONUNCIATION NORWEGIAN CONSONANTS The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters: B b

C c

D d

F f

G g

H h

J j

K k

L l

M N m n

P p

Q q

R r

S s

T t

V v

W X w x

Z z

The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza). The Norwegian and English consonant letters compared Norwegian letter b c d f g h j k l m n p q r s t v w x z

English reference Like in "buy" Before front vowels cf. /s/ in Before back vowels cf. /k/ in Like in "dog" Like in "fine" Like in "girl" Like in "hat" Like in "yes" Like in "kite" Like in "live" Like in "map" Like in "now" Like

in "pen" In Norwegian, is pronounced as /kv/, cf. "quiz" - /kvis/ Like Scottish "r". The tip of the tongue taps the alveolar ridge. Like in "see" Like in "tea" Like in "violin" Like in "violin" Like - /ks/ in "tax" Pronounced as /s/, cf. "zoom" - /su:m/

Silent sounds In Norwegian, several consonants may occur as so-called mute or silent letters; which means they are written, but not pronounced. 1) < d > is silent in < ld, nd, rd > and may be silent in the end of syllables after a vowel:

NoW

64 Chapter 4

67 69

< kald > < Trondheim > < bord > < med >

/'kɑl/ /'tronheim/ /'buːr/ /'meː/

cold Trondheim table with

2) < g > is silent in < gj > and in adjectives ending in : < gjøre > < hyggelig >

/'jøːre/ /'hyɡeli/

do nice

3) < h > is silent in < hj, hv >: < hjelpe > < hvor >

/'jelpe/ /'vur/

help where

4) < t > is silent in definite form singular of neuter nouns: < flyet >

/'flyːe/

the plane

5) < t > is also silent in one important word, < det >: < det >

/'deː/

it, that

NoW

65

68 70

4 EXTRAS Foreigner - foreign

Person:

en utlending – a foreigner Jeg er utlending og skal bo her i over tre måneder.

Adjective:

utenlandsk - foreign Jeg har et utenlandsk pass.

Adverb:

i utlandet/utenlands– abroad Han er i utlandet Han er utenlands

Chapter 5 4

69 71 NoW

66

Chapter 5 In town What to learn talking about the past a little bit about Trondheim Main grammar past tense of the verb

72 70

En hyggelig kafé

Foto: NoW

Solsiden

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

NoW

68 Chapter 5

73 71

CHAPTER 5 5 KEN

Ken drar til kjøpesenteret Merkur for å kjøpe ny mobiltelefon. Der finner han også mange billige CDer. Etterpå går Ken til Solsiden. Det er litt vanskelig å finne fram, men han treffer en gammel mann på veien. Han viser Ken veien til Solsiden. Mannen er norsk. Han inviterer Ken på en kopp kaffe. De drikker kaffe og spiser muffins på en kafé. Mannen forteller Ken mye om Trondheim. De snakker også om England. Det er veldig hyggelig. Dagen etter: Ken forteller en venn om byturen: I går dro jeg til Merkur. Jeg kjøpte ny mobil, og jeg fant også mange billige CDer der. Etterpå gikk jeg til Solsiden. Det var litt vanskelig å finne fram, men jeg traff en gammel mann på veien. Han viste meg veien til Solsiden. Mannen var norsk. Han inviterte meg på en kopp kaffe. Vi drakk kaffe og spiste muffins på en kafé. Mannen fortalte meg mye om Trondheim. Vi snakket også om England. Det var veldig hyggelig.

VOCABULARY en bytur en CD drakk (å drikke) dro (å dra) etter fant (å finne) å finne fram fortalte (å fortelle) gikk (å gå)

a trip to town a CD drank went after found to find one’s way told walked

en mann en mobil en muffins traff (å treffe) vanskelig var (å være) veldig en venn å vise

a man a cell phone a muffin met difficult was, were very a friend to show

NoW

69

74 72

5 ANNA

Anna tar bussen til Trondheim sentrum. Hun vil gjerne se litt av byen. Hun begynner turen på torget i Trondheim og leser litt om Trondheims historie i en brosjyre. Så går hun til Nordre gate. Det er ei travel gågate med mange butikker. Så går hun opp til Nidarosdomen. Mange busser med turister står foran Nidarosdomen. Etterpå drar hun til Gamle Bybro. Der treffer hun to italienske turister og snakker litt med dem. Turistene har et kart, men de greier ikke å finne fiskemarkedet på kartet. Anna hjelper dem. Etterpå går hun til Bakklandet. Der møter hun Maria på en hyggelig kafé. Ei uke seinere: Anna er på studentbyen. Hun forteller en venn om turen til Trondheim sentrum: Forrige uke tok jeg bussen til sentrum. Jeg begynte turen på torget. Der leste jeg litt om Trondheims historie. Så gikk jeg til Nordre gate, og etterpå gikk jeg til Nidarosdomen. Mange busser med turister sto foran Nidarosdomen. Så dro jeg til Gamle Bybro. Der traff jeg to italienske turister og snakket litt med dem. Turistene hadde et kart, med de greide ikke å finne fiskemarkedet på kartet. Jeg hjalp dem. Etterpå gikk jeg til Bakklandet, og der møtte jeg Maria på en hyggelig kafé.

VOCABULARY en brosjyre et fiskemarked foran forrige Gamle Bybro ei gate greide å greie ei gågate hadde (å ha)

a folder, brochure a fish market in front of previous Old Town Bridge a street managed to manage a pedestrian area had

en historie hjalp (å hjelpe) møtte (å møte) Nidarosdomen sto (å stå) tok (å ta) et torg travel ei uke

a history helped met the Nidaros Catheral stood took a square busy a week

NoW 73 75

70 Chapter 5

5 MARIA

Kjære mamma og pappa! I dag syklet jeg til Bakklandet, et koselig område i nærheten av Trondheim sentrum. På Bakklandet er det mange gamle trehus i forskjellige farger. Det er også mange hyggelige kaféer og fine restauranter der. Jeg møtte Anna på en av kaféene, Dromedar Kaffebar. Jeg bestilte et stort stykke sjokoladekake og en kopp kaffe. Jeg betalte over 80 kroner for kakestykket og kaffen. Alt er så dyrt i Norge! Men kaka var kjempegod. Jeg spurte servitøren om oppskrifta, men den var hemmelig, sa han. Anna er ei veldig hyggelig jente. Jeg er så glad for at vi er naboer. Vi satt på kaféen i over to timer, for vi hadde så mye å snakke om. Og tenk – sykkelen stod utenfor hele tiden – uten lås! Jeg glemte å låse den da jeg gikk inn. Jeg tror at Trondheim er en trygg by, og det er få fattige mennesker her. Nordmenn er rare. De er snille og hyggelige, men de holder ikke døra åpen for deg. I går fikk jeg døra på postkontoret i ansiktet, og i dag døra på kaféen. Pass godt på hverandre, og hils bestefar fra meg! Hilsen Maria

VOCABULARY et ansikt en bestefar å bestille bestilte (å bestille) en farge fattig fikk (å få) forskjellig få glad å glemme glemte (å glemme) hel

a face a grandfather to order ordered a colour poor got different, various few happy, glad to forget forgot whole

hemmelig hilsen Maria å holde hverandre i går i nærheten av kjempegod kjære en lås å låse en mamma et menneske

secret love from Maria to hold, keep each other yesterday near, close to very good dear a lock to lock a mummy a person, human being

74 76 NoW

en nabo en nærhet et ei en å

område oppskrift pappa passe på

rar satt (å sitte) en servitør å sitte

71 a neighbour a vicinity, nearness an area a recipe a daddy to take care of, look after strange, odd sat a waiter to sit

ei

sjokoladekake snill spurte (å spørre) et stykke en sykkel en tid et trehus å tro trygg uten åpen

a chocolate cake kind asked a piece a bicycle a time a wooden house to believe safe, secure without open

Foto: © Roger Midtstraum

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

NoW 75 77

72 Chapter 5 5 Chapter

5 PETER

Etter besøket på politistasjonen kjørte Peter til Trondheim torg. Han parkerte ved siden av Nidarosdomen, en stor katedral. Den ville han se. En guide fortalte ham om katedralen. Peter: Guiden: Peter: Guiden: Peter: Guiden: Peter: Guiden:

Denne skulpturen er fin! Ja, det er en skulptur av Olav Haraldsson. Hvem var han? Olav Haraldsson var en norsk vikingkonge. Han er veldig viktig for denne kirka. Nidarosdomen står over graven til denne kongen. Han døde i 1030. Hvor gammel er kirka? De bygde den mellom 1070 og 1300. Seinere brant den mange ganger, men de bygde den opp igjen. Skulpturen ser ikke gammel ut. Nei, den er fra ca. 1930. Mange av disse skulpturene er ganske nye.

Nidarosdomen var ei flott kirke, og guiden var flink. Peter gikk rundt i kirka og snakket med guiden i en hel time. Seinere møtte han Frank i byen. De gikk rundt i sentrum og så i butikker. De ble sultne og trøtte. I et bakeri kjøpte de rundstykker og bagetter. Så kjørte de til Franks hybel på Møllenberg. Det var hyggelig der. Etter en halv time var de mette og glade igjen.

VOCABULARY et besøk ble (å bli) brant (å brenne) å brenne bygde (å bygge) å bygge ca. å dø døde (å dø) en gang en grav en guide igjen

a visit became burnt to burn built to build ca. to die died a time a grave a guide again

en katedral ei kirke kong en konge mellom mett rundt å se ut en skulptur så (å se) trøtt en vikingkonge viktig

a cathedral a church king (as title) a king between full round, about to look, appear a sculpture saw tired a viking king important

73 76 78

5 GRAMMAR VERBS Past tense (preterite) We use past tense when we want to describe something that has already happened at a certain time in the past (e.g. i går - yesterday): Ken kjøpte ei jakke i går. A. The regular verbs are divided into four groups: Group 1: The verbs add the ending -et. In this group you will find many verbs with two consonants in front of the infinitive -e and some verbs with t, g, and d: Infinitive: Past tense:

å snakke speak/talk snakket

å vaske wash vasket

å lage make laget

Group 2: The verbs add the ending -te. Many verbs with one consonant and some with a double consonant belong in this group: Infinitive: Past tense:

å kjøpe buy kjøpte

å spise eat spiste

å begynne begin begynte

Group 3: The verbs add the ending -de. Some verbs with v and ei belong in this group: Infinitive: Past tense:

å prøve try prøvde

å greie manage greide

å leie rent leide

Group 4: The verbs add the ending -dde. Many verbs ending in another vowel than -e belong in group 4: Infinitive: Past tense:

å bety mean betydde

å bo live bodde

å nå reach nådde

B. The irregular verbs have other forms. In most cases they change vowel in the past tense: Infinitive: Past tense:

å dra go/travel dro

å drikke drink drakk

å finne find fant

Chapter Chapter 5 5 74

7779

Some other irregular verbs in chapter 5: Infinitive å bli å fortelle å gå å hjelpe å møte å si å sitte å spørre å stå å ta å treffe å ville å være

become tell walk help meet say sit ask stand take meet want/wish be

Past tense ble fortalte gikk hjalp møtte sa satt spurte sto(d) tok traff ville var

More irregular verbs: See Chapter 6. ADJECTIVES Other patterns Adjectives ending in -el and -en, like gammel (old) and sulten (hungry) do not follow the main pattern for adjectives. One -e disappears when adding the plural -e. In addition, adjectives with a double consonant drop one consonant in the plural form:

Attributive form Singular Masculine en gammel bil

Plural Feminine ei gammel veske

Neuter et gammelt bord

an old car

an old handbag

an old table

en sulten gutt

ei sulten jente

et sultent barn

a hungry boy

a hungry girl

a hungry child

gamle biler gamle vesker gamle bord old cars old handbags old tables sultne gutter sultne jenter sultne barn hungry boys hungry girls hungry children

78 80

75

Predicative form Singular Masculine Bilen er gammel

The car is old

Plural Feminine Veska er gammel

Neuter Bordet er gammelt

The handbag is old

The table is old

Singular Masculine Gutten er sulten

Feminine Jenta er sulten

Neuter Barnet er sultent

The boy is hungry

The girl is hungry

The child is hungry

Bilene er gamle Veskene er gamle Bordene er gamle The cars are old The handbags are old The tables are old

Plural Guttene er sultne Jentene er sultne Barna er sultne The boys are hungry The girls are hungry The children are hungry

Adjectives in combination with the verb to look The expression to look + adjective (He looks old) is in Norwegian constructed by the verb å se + adjective + (the adverb) ut. The adjectives follow the pattern described under Predicative form in Chapter 3, 4 and 5. Below this is demonstrated with the adjectives fin (here: nice) and ny (new).

Singular Masculine Bilen ser fin ut The car looks nice Bilen ser ny ut The car looks new

Plural Feminine Boka ser fin ut The book looks nice Boka ser ny ut The book looks new

Neuter Huset ser fint ut The house looks nice Huset ser nytt ut The house looks new

Bilene ser fine ut The cars look nice Bilene ser nye ut The cars look new

76 Chapter Chapter 55

7981

SOME CENTRAL TIME EXPRESSIONS

Past i går yesterday (i) forrige uke last week i fjor last year for – siden ago

Present i dag today nå now

Future i morgen tomorrow neste uke next week om in

Ken kom til Trondheim for to måneder siden. Nå bor han på Moholt. Om to dager skal han reise til Oslo.

WORDS FOR QUANTITIES Mange (many) and noen (some) are used together with countable nouns: Ken kjøpte mange CDer. Peter og Frank snakket med noen studenter. Mye (much/a lot of) is used together with uncountable (mass) nouns: Peter drikker mye kaffe.

77 80 82

5 PRONUNCIATION NORWEGIAN CONSONANTS The Norwegian alphabet contains twenty consonant letters: BCDFGHJKLMNPQRSTVWXZ The letters < c, q, w, x, z > are quite rare and mostly used in loanwords (camping, quiz, watt, xylofon, pizza).

Some consonant clusters 1)

The /∫/ sound In Norwegian some consonant sounds are represented by consonant clusters. The sound /∫/ is represented in several ways. /ʃ/ may be written < sj >: < stasjon >

/stɑ'ʃuːn/

station

/ʃ/ may be written < skj >: < skjema >

/'ʃeːmɑ/

form

/ʃ/ may be written < sk> in front of < i, y, ei, øy >: < skinke >

/'ʃiŋke/

ham

/ʃ/ may be written < rs >: < kurs >

2)

/kʉːʃ/

course

The /ç/ sound is represented in several ways: /ç/ may be written < kj>: < kjøpe >

/'çøːpe/

to buy

/ç/ may be written < k > in front of < i, y, ei, øy >: < kino > < kylling >

/'çiːnu/ /'çyliŋ/

cinema chicken

78 Chapter 5

81 83 /ç/ may be written < tj >: < tjue >

3)

/'çʉːe/

twenty

The sounds /ʈ/, /ɖ/ /ɳ/ /ɭ/ /ʃ/ In Norwegian there is a set of consonant sounds that are pronounced with the tip of the tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. The sounds /ʈ/, /ɖ/ /ɳ/ /ɭ/ /ʃ/ are represented by letter combinations: /ʈ/ may be written < rt >: < fortelle >

/fo'ʈele/

tell

/ɖ/ may be written < rd >: < hvordan >

/'vuɖɑn/

how

/ɳ/ may be written < rn >: < gjerne >

/'jæːɳe/

gladly

/ɭ/ may be written < rl >: < ærlig >

/'æːɭi/

honest

/ʃ/ may be written < rs >: < norsk >

4)

/'noʃk/

Norwegian

The /ŋ/ sound The velar sound /ŋ/ is written < ng > < lang > < mange >

/'lɑŋ/ /'mɑŋe/

long many

in front of is in general pronounced /ŋ/ < bank >

/'bɑŋk/

bank

84 82

Chapter 6 5

83 85

80

Chapter 6 At the university What to learn going to Dragvoll and Gløshaugen campus going to a Norwegian class handy vocabulary for students Main grammar present perfect tense of the verb word order: subordinate clauses

84 86

Dragvoll

Studentersamfundet foran Hovedbygningen på Gløshaugen

Foto: NoW

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

82 Chapter 6

85 87

CHAPTER 6 6 KEN

Ken har nettopp stått opp. Han har dusjet, og han har spist frokost. Nå venter han på bussen. Ken skal dra til Dragvoll i dag. Dragvoll er en av campusene ved NTNU, og den ligger i nærheten av Moholt studentby. Ken skal studere psykologi på Dragvoll. Han har ikke vært der før, men han har snakket med en konsulent på telefonen. Han har også skrevet noen e-poster til en professor på instituttet. Det er bare fem minutter med buss opp til Dragvoll. Det er grønt og fint der, og bygningene er store og lyse. Ved inngangen ser han et stort kart, og her finner han Psykologisk institutt. Instituttet ligger i bygg 12. Han går dit og treffer konsulenten. Hun er veldig hyggelig og forteller ham litt om studiet. Etterpå går han til bokhandelen og ser på noen bøker. Bøkene er veldig dyre, men han må kjøpe dem… Ken trenger også et ID-kort for studenter. Han må gå til et kontor i bygg 6. Han snakker med ei dame der. Ken: Dama: Ken: Dama: Ken: Dama: Ken: Dama:

Hei, jeg er student og vil gjerne ha et ID-kort. Kan du hjelpe meg? Ja, jeg kan hjelpe deg. Har du et semesterkort? Semesterkort… Nei, hva er det? Du får et semesterkort når du har betalt semesteravgiften. Alle studenter må betale denne avgiften. Jeg har ikke betalt semesteravgiften. Hvor kan jeg gjøre det? Du må gå til Studentservice i bygg 1. OK, takk skal du ha! Vær så god, bare hyggelig.

VOCABULARY alle en avgift bare hyggelig et bygg bøker (ei bok) en campus å dusje en e-post fem før i nærheten av et ID-kort

all a fee you're welcome! a building books a campus to take a shower an e-mail five before near, close to an ID card

en inngang et institutt en konsulent et kontor lys nettopp en psykologi psykologisk en semesteravgift et semesterkort

an entrance a department an executive officer, consultant, adviser an office bright, light just a psychology psychological a university fee a semester card

86 NoW

83

88

studiet et studium har stått opp (å stå opp)

the programme, study a course of study

takk skal du ha en telefon ved har vært (å være)

thank you a telephone at has been

has got up

Realfagbygget, Gløshaugen

Realfagbygget, Gløshaugen

Foto: Jørn Adde © Trondheim Kommune

NoW

84 Chapter 66 Chapter

8789

6 ANNA

Det er ettermiddag, og Anna har kommet hjem fra universitetet. Hun har vært på Gløshaugen i dag. Gløshaugen er også en campus ved NTNU, og Anna skal studere arkitektur der dette semesteret. Det har vært en lang dag, og Anna er litt trøtt og sliten når hun kommer hjem til hybelen. Hun møter Maria på kjøkkenet. Maria: Anna: Maria: Anna:

Maria: Anna: Maria: Anna:

Maria: Anna:

Hei, Anna, vil du ha noe å spise? Å, ja takk, jeg har bare spist et eple til lunsj i dag. Hvor har du vært? Jeg har vært på Gløshaugen og snakket med foreleseren. Forelesningene begynner i neste uke. Jeg har også møtt to andre arkitektstudenter, ei norsk jente og en tysk gutt. Den tyske gutten bor faktisk i etasjen under. Han heter Tobias. Ja, jeg har truffet ham. Han var her i går for å låne litt sukker. Hva heter den norske jenta? Jeg husker ikke, men jeg treffer henne i morgen. Har du gjort andre ting i dag også? Ja, jeg har gjort mye! Jeg har fått ID-kort, og jeg har kjøpt noen kompendier. Jeg har også lest studieplanen på nettet. Dessuten har jeg lånt noen bøker på biblioteket. Jeg har forresten lyst til å kjøpe den nye romanen til Erlend Loe. Har du lest den? Jeg har den faktisk, men jeg har ikke lest den ennå. Har du lest andre romaner av ham? Jeg har lest Naiv.Super. Den var veldig god!

VOCABULARY en arkitektstudent en et en en har har en å et

arkitektur bibliotek foreleser forelesning fått (å få) gjort (å gjøre) gutt huske kompendium kompendier lang en lunsj

an architecture student an architecture a library a lecturer a lecture has got has done a boy to remember a compendium compendiums long a lunch

å

låne i morgen naiv et nett noe (noen) sliten en studieplan et sukker en ting har truffet (å treffe) trøtt et universitet ved

to borrow tomorrow naive a web something tired a curriculum sugar a thing has met tired a university at, by, near, on, to

NoW

85

88 90

6 MARIA

Det er en fin dag i Trondheim. Sola skinner, og det er ganske varmt. Maria er på vei til Dragvoll. Hun studerer musikk der og skal ha en forelesning i dag. Etter forelesningen sykler hun til idrettssenteret. Det ligger på den andre siden av veien. Maria vil gjerne trene litt. Hun liker å spille fotball og volleyball. Dessuten liker hun å danse. Kanskje har de tangokurs der? Hun går inn på idrettssenteret og snakker med en mann i resepsjonen: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria: Resepsjonist: Maria:

Hei, hva kan jeg gjøre for deg? Jeg er student ved NTNU, og jeg vil gjerne trene her. Greit, har du betalt semesteravgiften? Ja, her er semesterkortet. Har du trent her før? Nei, jeg har nettopp kommet til Trondheim. Du kan kjøpe helårskort eller semesterkort. Vi selger også dagsbilletter. Hva koster semesterkortet? Det koster 450 kroner. Jeg tar et semesterkort, takk.

Etterpå sykler Maria ned til Studentersamfundet. Studentersamfundet ligger nær sentrum og er en organisasjon for studenter. De arrangerer konserter, forelesninger, forskjellige arrangementer og festivaler der. Maria har sett noen bilder av Studentersamfundet. Hun synes at det røde, runde huset ser spesielt ut. På lørdag vil hun gå på konsert der.

VOCABULARY et å et en å en en et et et en en

arrangement arrangere bilde dagsbillett danse eller festival forskjellig fotball helårskort hus idrettssenter konsert lørdag nettopp

an arrangement to arrange, organise a picture a single-day ticket to dance or a festival different a football a year round ticket a house, building a sports centre a concert a Saturday just

nær en organisasjon på vei rund rød å selge har sett (å se) en side å skinne ei sol spesiell å synes et tangokurs å trene en volleyball

near an organisation on the way round red to sell has seen a side to shine a sun special to think a tango dance course to exercise, train a volleyball

NoW

86 Chapter 66 Chapter

8991

6 PETER Tidlig en morgen kjører Peter til Dragvoll for å begynne på norskkurs. Han gleder seg til å treffe de andre studentene på kurset. Han finner auditorium 12 i bygg 10. Timen skal begynne om ti minutter. 10-15 studenter har allerede kommet, og nå kommer læreren også. Hun spør noen av studentene om navn og nasjonalitet. Læreren: Peter: Læreren: Peter: Læreren: Peter: Læreren:

Peter, hvor kommer du fra? Jeg er tysk. Hvor lenge har du vært i Norge? Jeg kom til Norge for 14 dager siden. Jeg har vært her i Trondheim i ei uke. Har du gått på norskkurs før? Nei, men jeg har lært litt fordi jeg har en norsk venn. Han studerte i Hamburg i fjor. Da lærte han meg norsk, og jeg lærte ham tysk. Jeg liker å lære språk. Det er bra! Jeg håper at du kommer til å trives på dette kurset!

Peter sitter foran to søte jenter. Klokka blir kvart over ni, og læreren begynner å undervise. Det er interessant, men Peter gleder seg til pausen. Han vil snakke med den lyse jenta. Peter: Anna: Peter: Anna: Peter: Anna: Peter: Maria: Peter: Anna:

Hei – har du et viskelær? Ja, vær så god! Takk! Hvor kommer du fra? Jeg er italiener. Og du er tysker, ikke sant? Hvordan visste du det? Jeg hørte at du fortalte det til læreren. Jeg heter Anna, og dette er Maria, hun er fra Barcelona. Hei, Maria! Jeg heter Peter. Hei! Her er viskelæret, Anna. Takk for lånet! Bare hyggelig, Peter.

Etter pausen er Peter fornøyd. Han har snakket med begge jentene og en engelsk gutt. De bor på Moholt alle tre. Anna studerer arkitektur på Gløshaugen. Hun skal dit etterpå, og Peter skal kjøre henne.

VOCABULARY et

auditorium begge fjor (cf. i fjor) for 14 dager siden fordi fortalte (å fortelle)

an auditorium both two weeks ago because told

har gått (å gå) hvor lenge å høre hørte (å høre) å håpe i fjor

has gone how long to hear heard to hope last year

90 92 NoW

ikke sant? kom (å komme) et kurs lys å lære en lærer en nasjonalitet et navn et norskkurs en pause

87 right? came a course light, blond to learn a teacher a nationality a name a Norwegian course a break, interval

et

språk søt et lån tidlig en time å trives en tysker å undervise et viskelær visste (å vite)

a language sweet a loan early a lesson to thrive, enjoy oneself a German to teach an eraser knew

NoW 9193

88 Chapter Chapter 66

6 GRAMMAR

VERBS Present perfect The present perfect (cf. has bought) is formed with the verb å ha (to have) and the past participle of the main verb: har + kjøpt = har kjøpt. The present perfect is used when we are focused on the consequences of an event and not the time when it happened: Ken har kjøpt ei jakke.

Ken has bought a jacket.

The present perfect is also used when something started in the past and is still going on: Peter har vært i Trondheim i ei uke.

Peter has been in Trondheim for one week (and he is still in Trondheim).

Regular and irregular verbs A.

There are four classes of regular verbs. Group 1: The verbs add the ending -et. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å snakke speak/talk snakket har snakket

å vaske wash vasket har vasket

å lage make laget har laget

å spise eat spiste har spist

å begynne begin begynte har begynt

å greie manage greide har greid

å leie rent leide har leid

å bo live bodde har bodd

å nå reach nådde har nådd

Group 2: The verbs add the ending -t. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å kjøpe buy kjøpte har kjøpt

Group 3: The verbs add the ending -d. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å prøve try prøvde har prøvd

Group 4: The verbs add the ending -dd. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å bety mean betydde har betydd

92 94 NoW

89

B. The irregular verbs have other forms. Infinitive: Past tense: Present perfect:

å dra go/travel dro(g) har dratt

å drikke drink drakk har drukket

å finne find fant har funnet

More irregular verbs: Infinitive å bli å brenne å dra å drikke å dø å finne å forstå å fortelle å fortsette å få å gi å gjøre å gå å ha å hete å hjelpe å komme å le å legge å ligge å møte å se å selge å sette å si å sitte å skrive å sove å spørre å stå å synge å ta å treffe å velge å vite å være

become burn go/travel drink die find understand tell continue get/receive give do go/walk have be called/ named help come laugh lay/put lie meet see sell set/put say sit write sleep ask stand sing take meet/hit choose know be

Present tense blir brenner drar drikker dør finner forstår forteller fortsetter får gir gjør går har heter

Past tense ble brant dro(g) drakk døde fant forsto fortalte fortsatte fikk ga(v) gjorde gikk hadde het

Past participle blitt brent dratt drukket dødd funnet forstått fortalt fortsatt fått gitt gjort gått hatt hett

hjelper kommer ler legger ligger møter ser selger setter sier sitter skriver sover spør står synger tar treffer velger vet er

hjalp kom lo la lå møtte så solgte satte sa satt skrev sov spurte sto(d) sang tok traff valgte visste var

hjulpet kommet ledd lagt ligget møtt sett solgt satt sagt sittet skrevet sovet spurt stått sunget tatt truffet valgt visst vært

Chapter 6 6 Chapter

93 95

NoW

90

Auxiliary verbs å burde å kunne å måtte å skulle å ville

ought to can must/have to shall will

bør kan må skal vil

burde kunne måtte skulle ville

burdet kunnet måttet skullet villet

ADJECTIVES The adjective appears, as we have seen in Chapter 3 and 4, in the following positions: - as attributes (in front of) describing indefinite nouns: - as predicates after verbs like å være (to be):

en stor bil bilen er stor

In en stor bil the adjective is placed in front of a noun in indefinite form. However, attributive adjectives can also describe definite nouns (i.e. the big car). Then the adjectives end in -e (just like the plural form). In addition, the adjectives require the definite articles: den, det and de which agree in gender and number with the noun: den + store + bilen = den store bilen (the big car) The so-called double definite construction is special. In English there is only one element that expresses definite form (the big car). In Norwegian, definite form is marked twice: first by the definite articles (den, det, de) and then by the definite form of the noun (bilen).

Singular Masculine en stor bil

Feminine ei stor veske

Neuter et stort bord

Plural

a big car

a big handbag

a big table

den store bilen

den store veska

det store bordet

the big car

the big handbag

the big table

store biler store vesker store bord big cars big handbags big tables de store bilene de store veskene de store bordene the big cars the big handbags the big tables

NoW 96 94

91

Note the irregular form of liten (small): Singular Masculine en liten bil

Plural Feminine ei lita veske

Neuter et lite skjerf

a small car

a small handbag

a small scarf

den lille bilen

den lille veska

det lille skjerfet

the small car

the small handbag

the small scarf

små biler små vesker små skjerf small cars small handbags small scarfs de små bilene de små veskene de små skjerfene the small cars the small handbags the small scarfs

WORD ORDER There are two types of clauses in Norwegian: main clauses and subordinate clauses. Main clauses A main clause is an independent sentence. The verb (finite verb) is the second element, except in questions without a question word where the verb is in initial position: Peter bor på Moholt. Hva studerer han? Studerer han på NTNU? Adverbs like ikke (not) are placed after the verb: Peter kommer ikke fra England. Maria studerer ikke på Gløshaugen. Ken snakker ikke tysk. The conjunctions og (and) and men (but) start main clauses: Peter bor på Moholt, og studerer på NTNU. Peter liker ikke te, men han drikker kaffe.

NoW 95 97

92 Chapter Chapter 6 6

Subordinate clauses A subordinate clause is a dependent sentence. Normally it is part of a main clause. A subordinate clause typically starts with a subordinating conjunction. In Chapter 6 you are presented to three of them: fordi because at that om whether, if The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence and the verb: Jeg har lært litt norsk Jeg hørte Læreren spør

fordi at om

jeg har en norsk venn. du fortalte det til læreren. Peter har gått på norskkurs før.

Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb: Ken må gå til Studentservice

fordi

han ikke har betalt semesteravgiften.

NoW

93

98 96

6 PRONUNCIATION NORWEGIAN PROSODY In Norway you find several dialects that are quite different. When it comes to pronunciation the differences are related to consonant inventory and intonation. There is no standard spoken Norwegian. It is common in teaching Norwegian as a second language to approach the Bokmål writing system, but the teacher often retains the intonation of her/his everyday speech, that is; dialect. The description below is a general overview over Norwegian prosody. Long or short vowels Norwegian vowels may be long or short. < vin > < vinn > < vind > < vink >

/'viːn/ /'vin/ /'vin/ /'viŋk/

wine win wind hand signal, hint

In general, the duration is indicated through the orthography. If a vowel is followed by one consonant, it is long, if it is followed by double consonants or a consonant cluster, it is short. Above the long vowel is indicated in phonemic writing by using colon < ː >. Stress In general the first syllable of Norwegian words is stressed. In phonemic writing stress is indicated by an apostrophe < ' > < Norge > < spise >

/'norge/ /'spiːse/

Norway eat

However, in loanwords the stress pattern can be different, and you will find words stressed on the first, second, penultimate and ultimate syllable. < telle > < fortelle > < studere > < student >

/'tele/ /fo'ʈele/ /stʉ'deːre/ /stʉ'dent/

count tell study student

There are some rules for stress placement in loanwords: Verbs ending in "-ere" is stressed on the penultimate syllable

/stʉ'deːre/ /spɑn'deːre/ /repe'teːre/

study treat, stand treat repeat

NoW 97 99

94 Chapter 6 Nouns ending in "-ent" are stressed on the ultimate syllable

/stʉ'dent/ /prudʉ'sent/ /pru'sent/

student producer percent

In compounds, each of the constituting parts carries its original stress. The two stresses in the word are labeled primary and secondary stress respectively. The primary stress is found in the first part of the compound, the secondary stress is found in the second part. < engelsk > < lærer > < engelsk lærer > < engelsklærer >

/'eŋelsk/ /'læːrer/ /'eŋelsk 'læːrer/ /'eŋelskˌlæːrer/

English teacher English teacher (teacher from England) teacher of English

Word tones Norwegian has two word tones called tone 1 and tone 2. By means of the tonal pattern it is possible to distinguish between two words with identical sound structure as Tone 1: loven Tone 2: låven

/1loːven/ /2loːven/

the law the barn

Tones are not discussed in this introductory course. Consequently tones are not indicated for singular words. In the collective word list for NoW chapter 1-6 and chapter 7-10 word tones are indicated for each word.

100

Chapter 7

101 6

Chapter 7 Family Spare time What to learn talking about family relations talking about spare time time expressions Main grammar possessive pronouns "som" (who/which/that)

7

102

CHAPTER 7 7.1 FAMILIE Det er mandag ettermiddag, og Ken, Anna, Maria og Peter er på norskkurs. De har gått på kurs i snart seks uker og har lært mange ord og mye grammatikk. Nå skal de ha muntlig trening i grupper, og Ken og Anna sitter sammen med Li fra Kina og Marinela fra Romania. Temaet i dag er familie. Ken: Vil du begynne, Marinela? Marinela: Greit. Familien min er ganske stor. Jeg har far, mor og fire søsken: Tre brødre og ei søster. Søstera mi er ingeniør. Hun er gift og har en sønn og ei datter. Dattera hennes er bare ett år, og sønnen er tre. Brødrene mine studerer ennå, så de bor hjemme. Hva med deg, Ken? Har du stor familie? Ken: Nei, jeg har ganske liten familie. Jeg er enebarn, men jeg har to tanter, en onkel og fire søskenbarn som jeg har mye kontakt med. Og foreldrene mine, selvfølgelig. De er skilt. Mora mi har giftet seg igjen, så nå har jeg en stefar. Jeg har farmor og farfar også. Mormora og morfaren min døde dessverre for lenge siden. Og du Anna, er familien din stor? Anna: Nei, ikke så stor, jeg har en lillebror som er 15 år. Jeg har to onkler og ei tante, men jeg har ikke søskenbarn. Jeg har fire besteforeldre, og jeg har også ei oldemor. Hun er veldig gammel, snart 90 år. Til slutt forteller Li også litt om familien som bor i Kina, men tiden har gått fort, og timen er over. Lekse til neste gang er å skrive et essay om familien. Li drar hjem til hybelen. Hun ser på bilder av familien i et album som mora hennes ga henne før hun reiste til Norge. Hun begynner å skrive:

I dette essayet skal jeg fortelle litt om familien min i Kina. Foreldrene mine bor i Beijing sammen med bestemora mi. Begge foreldrene mine er lærere, men faren min jobber ikke nå. Han er pensjonist. Jeg har en bror som er 30 år gammel. Han er gift og har ett barn, en liten gutt. Både broren min og kona hans jobber i et IT-firma i Beijing. Sønnen deres går i barnehagen. Jeg er veldig glad i nevøen min. Han er kjempesøt!

Chapter 7

103 8

Li skriver om familien sin

På norskkurs

104

9 VOCABULARY et et en ei ei

et et en en ei

en

å å en ei

et en et

album barn barnehage besteforeldre bestemor både - og datter deres din enebarn essay familie farfar farmor for - siden forelder foreldre fort ga (å gi) gi gifte seg grammatikk gruppe hans hennes hjem hjemme ingeniør IT-firma Kina kjempesøt

an album a child a kindergarten grandparents a grandmother both - and a daughter their your (singular) an only child an essay a family a (paternal) grandfather a (paternal) grandmother ago a parent parents fast gave to give to marry, get married a grammar a group his her a home at home an engineer an IT-firm China very cute

ei en ei

kone kontakt lekse

en

lenge lillebror mi (f) min (m) mine (pl) morfar

ei

mormor

en ei

muntlig nevø oldemor

en

en et en

en en et ei et en ei

onkel onkler (en onkel) ord pensjonist siden (cf. for siden) slutt (cf. til slutt) som stefar sønn søskenbarn så tante tema til slutt time trening

a wife a contact a lesson, homework long a little brother my my my a (maternal) grandfather a (maternal) grandmother verbal, oral a nephew a great grandmother an uncle uncles a word a pensioner - ago the end that, who a stepfather a son a cousin so an aunt a subject in the end a lesson a practice

10

Chapter 7

7.2 FRITID Det er onsdag, og Peter og Maria er på norskkurs igjen. Læreren sier at de skal snakke om fritid i dag. Først lager han ei liste på tavla over fritidsaktiviteter. Han spør studentene om hobbyene deres. Hva liker de å gjøre? Driver de med sport? Først snakker de sammen i klassen. Etterpå skal de sitte sammen i grupper og diskutere. Peter og Maria sitter i ei gruppe sammen med Julie fra USA og Ganesan fra Sri Lanka. Peter spør Maria: Peter: Maria:

Julie:

Maria: Julie: Ganesan:

Hva liker du å gjøre i fritida di, Maria? I fritida mi liker jeg å spille gitar og lese bøker. Jeg liker også å trene. Hjemme i Spania spilte jeg både fotball og volleyball hver uke. Forrige uke var jeg på Idrettssenteret her på Dragvoll og kjøpte et treningskort. Jeg har lyst til å spille ballspill her også. Og jeg har lyst til å begynne å danse igjen. Jeg danset ballett da jeg var lita. Det var kjempemorsomt! Nå har jeg lyst til å prøve noe nytt. Tango, kanskje? Har dere vært på Idrettssenteret? Ja, jeg har vært der. Jeg skal begynne å danse sammen med ei venninne fra USA. Vi har snakket om å begynne på et salsakurs. Du kan gjerne bli med oss hvis du har lyst! Så gøy! Det vil jeg gjerne! Har dere danset før? Nei, jeg har aldri danset før, men jeg har hørt at de har begynnerkurs også. Hva med deg, Ganesan? Har du vært på Idrettssenteret? Nei, men jeg liker å spille fotball og bordtennis. I hjemlandet mitt spilte jeg også cricket en gang i uka.

Ganesan snur seg mot Peter. Ganesan: Peter:

Ganesan:

Julie:

Liker du å drive med sport, Peter? Ja, men jeg har heller ikke vært på Idrettssenteret. Jeg skal dra dit etter norskkurset i dag og kjøpe et semesterkort. Jeg liker å klatre, og jeg har hørt at det er ei klatregruppe der. Hva gjør du vanligvis i fritida, Ganesan? Det er mye jeg må gjøre i fritida: Jeg må gjøre lekser og lage mat hver dag. Iblant må jeg rydde og vaske hybelen min, men jeg liker best å slappe av i sofaen og se på TV når jeg kommer hjem fra universitetet. Jeg ser ofte amerikanske TV-serier, og noen ganger ser jeg en god film. Hva med deg, Julie? Hva liker du å gjøre i fritida di? Jeg liker også å slappe av. Jeg liker å være sammen med venner og gå på kafé. Jeg liker å se film og å spise god mat sammen med vennene mine. Av og til går vi på kino. Hjemme i USA spilte jeg tennis, men det er lenge siden nå.

105

106

11

Maria vil gjerne gå på tangokurs

NTNUI har ei klatregruppe

Foto: NTNU info

12

Chapter 7

VOCABULARY

en et et

en

å å

amerikansk av og til ballett ballspill begynnerkurs best bordtennis cricket di (f) diskutere drive med noe fritid

en

fritidsaktivitet

et

gjør (å gjøre) gøy heller hjemland

en

en

hobby hver hvis iblant kino

American sometimes a ballet a ball game a beginner course best table tennis cricket your to discuss to do something spare time, leisure a leisure activity does fun rather a native country a hobby every if sometimes a cinema

en å ei

å et å en en en ei en et en en å ei

kjempemorsom klasse klatre klatregruppe lita (cf. liten) mitt mot må (å måtte) ofte rydde salsakurs siden snu sofa sport tango tavle tennis treningskort TV TV-serie vanligvis vaske venninne

hilarious a class to climb a climbing group little, small my towards must, has to often to tidy a salsa course since to turn a sofa, couch sports a tango a blackboard tennis gym membership card a TV a TV series usually to wash, clean a (female) friend

7 GRAMMAR PRONOUNS Possessive pronouns The possessive pronouns give information about ownership. If the owner is jeg (I), you indicate possession by using either min, mi or mitt (my/mine) dependent on the gender of the "owned" noun. If the "owned" noun is in plural, you choose mine: Faren min er lærer. Mora mi er også lærer. Huset mitt er gammelt. Bøkene mine ligger i sekken.

My father is a teacher. My mother is also a teacher. My house is old. My books are in the bag.

107

13

108

The possessives din (your/yours) and vår (our/ours) also agree in number and gender with the noun while hans (his), hennes (her/hers) and deres (their/theirs) are invariable.

Owner I you he she we you they

Masculine faren min my father faren din your father faren hans his father faren hennes her father faren vår our father faren deres your father faren deres their father

Feminine mora mi my mother mora di your mother mora hans his mother mora hennes her mother mora vår our mother mora deres your mother mora deres their mother

Neuter huset mitt my house huset ditt your house huset hans his house huset hennes her house huset vårt our house huset deres your house huset deres their house

Plural bøkene mine my books bøkene dine your books bøkene hans his books bøkene hennes her books bøkene våre our books bøkene deres your books bøkene deres their books

In Norwegian, the possessive pronouns can be placed either after the "owned object", like in the table above, or in front of the "owned object": faren min or min far. Note that the noun takes the definite form in the first case while it takes the indefinite form in the latter: faren min mora di huset hennes bøkene våre faren deres

but but but but but

min far di mor hennes hus våre bøker deres far

CONJUNCTIONS Subordinating conjunctions Som = who/which/(that) Who/which/(that) - which mostly refers to a noun in front - is simply som in Norwegian, regardless of whether it is referring to people, animals or objects: Jeg har en bror. Han er 30 år gammel. I have a brother. He is 30 years old. Jeg har en katt. Den er søt. I have a cat. It is cute. Jeg har en bil. Den er ny. I have a car. It is new.

→ Jeg har en bror som er 30 år gammel. I have a brother who is 30 years old. → Jeg har en katt som er søt. I have a cat which is cute. → Jeg har en bil som er ny. I have a car which is new.

Chapter 7

109

14

Da - når = when Both da and når mean when. We use da about a single happening or period of time in the past: Jeg danset ballett da jeg var lita. I used to dance ballet when I was little. We use når for customary or repeated actions, even for repeated actions in the past: Jeg liker å slappe av når jeg kommer hjem fra universitetet. I like to relax when I come home from the university. Jeg likte alltid å slappe av når jeg kom hjem fra universitetet. I always liked to relax when I came home from the university. We also use når for actions in the future: Jeg skal ta eksamen når kurset er ferdig. I will take the exam when the course is finished.

7 PRONUNCIATION Postalveolar sounds Norwegian contains some speech sounds that are expressed by letter combinations. Here we will have a look at one group of five sounds that are articulated with the tip of the tongue curled upwards and a little bit backwards. The bottom part of the tip of the tongue is touching the ridge behind the upper front teeth. As the tongue is touching the rear part of the alveolar ridge - that is; the ridge in the roof of the mouth between the upper teeth and the hard palate the sounds are called "postalveolar" sounds (an alternative name is "retroflex" sounds). In general these sound are written as combinations of the letter and < t, d, n, l, s >. In phonetic writing the sounds are represented with special letters as shown below. Letter sequence as in "fort"

quick, fast

Pronunciation of letter sequence /r/ + /t/ /ʈ/ →

as in "ferdig"

finished

/r/ + /d/

as in "barn"

children

/r/ + /n/

as in "farlig"

dangerous

/r/ + /l/

as in "mars"

March

/r/ + /s/

→ → → →

/ɖ/ /ɳ/ /ɭ/ /ʃ/

The examples above are shown with the sound occurring inside words. The same effect will be observed when /r/ is the last sound of one word and /t, d, n, l, s/ is the first sound in the following word. The two sounds melt together and create a new sound. This process, the coalescence of two sounds into one, is often referred to as assimilation.

15

110 / t, d, n, l, s / må ta /mo 1tɑ:/ må dra /mo 1drɑ:/ må nå /mo 1no:/ må lese /mo 2le:se/ må se /mo 1se:/

must take must leave must reach must read must see

/ʈ,ɖ,ɳ,ɭ,ʃ/ har tatt /hɑ 1ʈɑt/ har dratt /hɑ 1ɖrɑt/ har nådd /hɑ 1ɳod/ har lest /hɑ 1ɭest/ har sett /hɑ 1ʃet/

has taken has gone has reached has read has seen

As a speaker of Norwegian you are used to listen for the /r/ sound in the end of a word, as it may signal present tense as in "leser, snakker, skriver, spiser". From the description above it follows that the r-sound of present tense will be absent if the following word in isolation is starting with /t, d, n, l, s/. This means that the only sign of present tense is the postalveolar sound. Thus the listener has to analyze /ʈ , ɖ , ɳ , ɭ , ʃ/ as /r/+/t/, /r/+/d/ and so on. As the plural indefinite form of nouns also ends in "-r" ("jenter, gutter, biler, busser"), the phenomenon described above is valid here as well.

7 EXTRAS 7.1.1 BÅDE - BEGGE Both Både The English both is både or begge in Norwegian. Både requires og: Både broren min og kona hans jobber i et IT-firma. Both my brother and his wife work in an IT-company. It is possible to coordinate more than two elements in Norwegian: Både Ken, Anna, Maria og Peter studerer i Trondheim. (Both) Ken, Anna, Maria and Peter (all) study in Trondheim. Begge Begge foreldrene mine er lærere. Both my parents are teachers. Note that begge can stand alone: Begge er lærere. Both are teachers.

16

Chapter 7

111

7.1.2 FAMILIEORD Family words en familie et barn ei mor en far foreldre ei datter en sønn ei søster en bror søsken et enebarn ei tante en onkel ei kusine en fetter et søskenbarn

a family a child a mother a father parents a daughter a son a sister a brother siblings an only child an aunt an uncle a cousin (female) a cousin (male) a cousin (both sexes)

en nevø ei niese ei farmor

en farfar

ei mormor

en morfar

ei bestemor en bestefar besteforeldre et barnebarn

a nephew a niece a grandmother (your father’s mother) a grandfather (your father’s father) a grandmother (your mother’s mother) a grandfather (your mother’s father) a grandmother a grandfather grandparents a grandchild

7.2.1 OGSÅ – IKKE HELLER Too/also-not-either The corresponding negative expression to the adverb også (too, also) is heller ikke (not – either): Jeg liker kaffe. Jeg liker te også. I like coffee. I also like tea. Jeg liker ikke kaffe. Jeg liker heller ikke te / Jeg liker ikke te heller. I do not like coffee. I do not like tea, either. 7.2.2 HVOR OFTE? How often? Hvor ofte tar du toget? How often do you take the train? Jeg tar alltid toget når jeg skal på jobb. I always take the train (when I go) to work.

17

112 alltid ofte vanligvis noen ganger

always often usually sometimes

iblant av og til aldri

sometimes, occasionally now and then never

7.2.3 FRITID Spare time å trene/å drive med sport å spille fotball, basketball… å sykle, jogge, danse å svømme å gå på tur å gå på ski, å gå på skøyter å se på TV å lese bøker å spille piano, gitar… å synge å høre på musikk å skrive e-post å prate, å surfe på internett å spille kort, å spille spill å fotografere/å ta bilder å gå på kafé, kino, teater å slappe av å handle/å ”shoppe” å lage mat å gjøre husarbeid å vaske, å vaske gulvet å vaske opp å rydde å støvsuge

to exercise/do sports to play football, basketball… to cycle, jog, dance to swim to go for a walk, go hiking to go skiing, to go skating to watch TV to read books to play the piano, guitar… to sing to listen to music to write e-mails to chat, to surf on the internet to play cards, to play games to take pictures to go to a café, the cinema, the theatre to relax to go shopping to cook to do house work to clean, to clean the floor to do the dishes to tidy (up) to hoover/vacuum clean

7.2.4 NTNUI (2011) NTNUI (2011) Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening (NTNUI) er en idrettsforening for studenter ved NTNU. NTNUI har over 10 000 medlemmer og 50 forskjellige aktiviteter. Et medlemskap koster 950,- kroner i året og 550,- kroner per semester. Man kan kjøpe medlemskortet på Idrettssenteret Dragvoll eller på Idrettsbygget Gløshaugen. NTNUI is a sports association for students at the NTNU. NTNUI has more than 10 000 members and 50 different activities. Memberships are NOK 950,- a year and NOK 550,- per semester. One can buy the membership card at the sports centre at Dragvoll or Gløshaugen. To read more about NTNUI: http://www.ntnui.no/main/Page/43.xhtml?lang=en

Chapter 8

113 18

Chapter 8 Going on a trip Being ill What to learn talking about the weather months and seasons describing pain and discomfort Main grammar comparison of adjectives the reflexive possessive pronoun "sin" prepositions in time expressions

19

114

CHAPTER 8 8.1 PÅ TUR Det er oktober, og det er ganske kaldt i Trondheim nå. I dag er det bare fem varmegrader, og det regner og blåser. Studentene på norskkurset og læreren deres står utenfor Dragvoll og venter på bussen. Denne helga skal de til Oppdal på hyttetur. Alle gleder seg, men Anna og Li er litt bekymret for været. Anna: Li: Anna: Li: Anna: Li:

Huff, det er så dårlig vær. Jeg fryser. Jeg håper at været er bedre på Oppdal. Læreren sier at det er kaldere på Oppdal enn her. Det er minusgrader der, og det snør. Snø! Jeg er ikke vant til snø. Er du? Det er ofte kaldt i Beijing, men det snør ganske sjelden. Hvordan er været i Roma om høsten og vinteren? I oktober er været mye finere enn i Trondheim, og om vinteren er det varmere enn her. Jeg har sett snø før, men bare litt. Snø er i alle fall bedre enn regn. Huff, nå fryser jeg også. Jeg går inn og varmer meg litt.

Bussen kommer etter ei stund, og læreren sjekker klasselista. Er alle studentene her? Nei, Peter har ikke kommet. Mobiltelefonen til Maria ringer. Det er Peter. Han er syk og kan ikke være med på turen til Oppdal. Maria gir beskjed til læreren. Så kjører bussen.

Ken liker seg på hyttetur

Li er litt bekymret for været

Chapter 8

20

PÅ HYTTA Etter to og en halv time kommer de til hytta. Den er koselig, men det er ikke elektrisitet i hytta. Læreren har sagt at ei typisk norsk hytte er ganske enkel. De må fyre i ovnen og koke vann, og om kvelden må de tenne stearinlys. Ken og Marinela setter mat og drikke i skapet. De liker den enkle hytta. Ken: Marinela: Ken: Marinela: Ken: Marinela: Ken:

Det er mye hyggeligere å bo på ei hytte enn på et hotell. Ja, jeg liker også denne hytta. Her kan vi virkelig slappe av. Kan du sende meg den posen der borte? Her er den. Jeg tror vi har kjøpt nok mat. Ja, og læreren har sagt at dette er typisk norsk hyttemat: Ris, makaroni, pølser, appelsiner og Kvikklunsj. Hva er Kvikklunsj forresten? Det er en sjokolade med kjeks inni. Jeg synes den er kjempegod. Vil du smake? Jeg tror at jeg venter litt. Vi skal lage middag snart. Gryterett med pølse og ris.

Etter middag setter studentene seg i stua. Det er mørkt ute og det snør, men inne er det varmt og koselig. Noen studenter spiller kort mens andre leser eller bare snakker sammen. Maria spiller gitar. Neste dag skinner sola. Det er flott turvær, og alle går ut. De skal tenne bål og grille pølser ute. De har kakao, appelsiner og kvikklunsj i sekken. Typisk norsk, tenker Marinela og smiler.

Oppdal Foto Ole_ph

115

116

21 VOCABULARY en

en å

et

en

å å å en ei et

ei en en

en

en ei å et en en

appelsin bedre bekymret beskjed blåse borte bål drikke dårlig elektrisitet enkel enn finere fryse fyre gir (å gi) grille gryterett helg hotell huff hyggeligere hytte hyttetur høst i alle fall inni kakao kaldere kaldt kjeks klasseliste koke kort kveld makaroni

an orange better worried a message to blow, be windy away, off, over a fire drink bad electricity simple than nicer to be cold, freeze to light a fire gives to grill a casserole a weekend a hotel ouch nicer a cottage a trip to a cottage an autumn at any rate inside, in cocoa colder cold a cracker, cookie a class list to boil a card an evening, night macaroni

en

en ei et å å en har en har å å en å et ei en å en

å en

en et

mens minusgrad

mørk nok ofte oktober ovn pølse regn regne ringe ris sagt (å si) sekk sett (å se) sjelden smake smile snø snø stearinlys stue stund syk tenne tur typisk vant til varme varmegrad varmere vinter virkelig vær

while one degree below zero, minus - degrees dark enough often October an oven a sausage rain to rain to ring rice has said a sack has seen seldom to taste to smile snow to snow a candle a living room a moment, while ill to light, kindle a trip typical used to to warm one degree above zero warmer a winter really weather

Chapter 8

22

8.2 PETER ER SYK Peter våkner klokka halv åtte og føler seg syk. Han har vondt i halsen og er varm. Har han feber? Peter går på badet og finner termometeret som mora hans sendte med ham. Det viser 39,5. Å nei! Og så akkurat i dag når norskkurset skal reise på tur! Peter ringer til Maria for å22 fortelle at han er syk:

8.2 PETER ER SYK Peter:

Hei, Maria! Jeg er syk i dag. Jeg har feber og veldig vondt i halsen. Jeg må nok være hjemme i dag. litt syk. kvalm også. Peter våkner klokka halv åtte og Jeg følererseg Han har vondt i halsen og er varm. Har han Maria: duog forfinner mye på festen i går,som kanskje? feber? Peter Å? går Drakk på badet termometeret mora hans sendte med ham. Det viser Peter: jeg drakk barenorskkurset brus i går. skal Jeg følte litt Peter dårligringer da også. Jeg harforikke 39,5. Å nei! Hva? Og så Nei, akkurat i dag når reisemeg på tur! til Maria å fått fastlege ennå. Hva kan jeg gjøre? fortelle at han er syk: Maria: Du kan ringe til legevakten og spørre. Peter: Å nei! Jeg tror løpe! Vi snakkes Peter: Hei, Maria! Jegaterjeg sykkaster i dag.opp. Jeg Jeg har må feber og veldig vondtseinere i halsen. Jeg må nok være hjemme i dag. Jeg er litt kvalm også. Peter løper til og du kaster opp. på Etterpå hankanskje? til rommet sitt og legger seg i senga si Maria: Å?badet Drakk for mye festengår i går, igjen. Han føler seg trist og elendig. Han har gledet såmeg lengelitttildårlig turen da sammen medhar deikke nye Peter: Hva? Nei, jeg drakk bare brus i går. Jegseg følte også. Jeg vennene sinefått på fastlege norskkurset. Peter finner mobiltelefonen sin på gulvet. Maria har skrevet en ennå. Hva kan jeg gjøre? SMS Maria:til ham:Du kan ringe til legevakten og spørre. Peter:

Å nei! Jeg tror at jeg kaster opp. Jeg må løpe! Vi snakkes seinere

Hei Peter! Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Håper du blir frisk snart. God bedring! Skal hilse fra de andre. Klem ☺

Peter løper til badet og kaster opp. Etterpå går han til rommet sitt og legger seg i senga si igjen. Han føler seg trist og elendig. Han har gledet seg så lenge til turen sammen med de nye Peter ringer til legevakten: vennene sine på norskkurset. Peter finner mobiltelefonen sin på gulvet. Maria har skrevet en SMS til ham: Legevakten: Hei! Du har nå kommet til legevaktsentralen. Vær så god? Peter: Hei Peter!Hei. Jeg er syk og har ikke fått fastlege ennå. Jeg flyttet hit fra Tyskland i Her er telefonnummeret til legevakten: 73 52 25 00. Håper du blir frisk høst. Hva skal gjøre? snart. God bedring! Skal jeg hilse fra de andre. Klem ☺ Legevakten: Er det noe alvorlig? Peter: Nei, jeg vet ikke. Jeg har vondt i halsen og feber. Og så har jeg kastet opp. Peter ringer til legevakten: Jeg tror det er influensa. Legevakten: Har febernedsettende tabletter? Paracet eller Ibux hjelper mot feber. Legevakten: Hei!du Dunoen har nå kommet til legevaktsentralen. Vær så god? Du ta og noen Jeg tror dessuten at duhit harfrafått Peter: Hei.kan Jegogså er syk harhalstabletter. ikke fått fastlege ennå. Jeg flyttet Tyskland i omgangssyke. Det er noe som går. høst. Hva skal jeg gjøre? Peter: Hva betyr som går? Legevakten: Er det noe noe alvorlig? Legevakten: Det betyr at det mange som eri halsen syke ogogkaster Detjeg er veldig Peter: Nei, jeg vet ikke.erJeg har vondt feber.opp Ognå. så har kastet opp. smittsomt. Bare vær hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og Jeg tror det er influensa. snakke med en lege hvis du trenger det. Han kaneller gi deg en hjelper resept på medisin. Legevakten: Har du noen febernedsettende tabletter? Paracet Ibux mot feber. Du må søke om fastlege når du blir frisk. Du kan også ta noen halstabletter. Jeg tror dessuten at du har fått Peter: OK, takk. Det skal jegnoe gjøre. omgangssyke. Det er som går. Legevakten: Håper du er bedre i morgen! Ha det. Peter: Hva betyr noe som går? Peter: Ha Legevakten: Detdet. betyr at det er mange som er syke og kaster opp nå. Det er veldig smittsomt. Bare vær hjemme og slapp av. Du kan komme hit i morgen og Peter går bort til skrivebordet sittlege og finner entrenger pakke smertestillende Han på tar medisin. to og snakke med en hvis du det. Han kan gi tabletter. deg en resept drikker litt vann. Han har ikke lyst til å kaste opp igjen. Han føler seg ensom. Det er ikke gøy Du må søke om fastlege når du blir frisk. åPeter: være syk alene på hybelen. Han skriver en tekstmelding til mora si og spør om hun kan OK, takk. Det skal jeg gjøre. ringe ham seinereHåper i dag. du er bedre i morgen! Ha det. Legevakten: Peter:

Ha det.

Peter går bort til skrivebordet sitt og finner en pakke smertestillende tabletter. Han tar to og drikker litt vann. Han har ikke lyst til å kaste opp igjen. Han føler seg ensom. Det er ikke gøy å være syk alene på hybelen. Han skriver en tekstmelding til mora si og spør om hun kan ringe ham seinere i dag.

117

23

118 VOCABULARY

en

en en

en å

å et en en en å en en en en å

akkurat alene alvorlig bedring bort til dårlig elendig ensom fastlege feber febernedsettende fest flytte for mye for å … frisk føle gulv hals halstablett hit influensa kaste opp klem kvalm lege legevakt legevaktsentral legge seg

precisely alone serious a recovery over to unwell, ill miserable lonely a family doctor a fever febrifugal, antipyretic a party to move too much in order to ... well, healthy to feel a floor a throat, neck lozenge here an influenza to throw up, vomit a hug sick a doctor, GP a casualty clinic A&E department to go to bed, lie

å en

løpe medisin nok en omgangssyke en pakke en resept sin sine sitt har skrevet (å skrive) smertestillende smittsom en SMS å å en en et et

å

snakkes syk søke om så tablett tekstmelding telefonnummer termometer trist vond vondt i halsen våkne

down to run a medicine probably, I gather a gastric flu a package a prescription her, his, hers, its her, his, hers, its her, his, hers, its has written painkilling infectious an SMS (Short Message Service) to talk together ill to apply for then a tablet a text message (SMS) a phone number a thermometer sad painful sore throat to wake up

8 GRAMMAR PRONOUNS Possessive pronouns sin - si - sitt - sine In chapter 7 you were introduced to the possessive pronouns - the different forms of min (my/mine), din (your/yours singular) and vår (our/ours) and hans (his), hennes (her/hers) and deres (your/yours plural + their/theirs).

Chapter 8

119

24

There is, however, a reflexive form of hans/hennes (3. person singular) and deres (3. person plural: their/theirs). The reflexive form is used when the subject of the sentence owns the object, and the other form is used when the subject does not own the object: Peter tok bilen sin. Peter took his car.

→

Peters bil

Peter tok bilen hans. Peter took his car.

→

Franks bil

The form, sin, agrees in gender and number with the owned noun, where sin is the masculine singular form, si the feminine singular, sitt the neuter singular form and sine the plural form (see table). Owner I you he

she

we you they

Masculine faren min my father faren din your father faren hans his father faren sin his (own) father faren hennes her father faren sin her (own) father faren vår our father faren deres your father faren deres their father faren sin their (own) father

Feminine mora mi my mother mora di your mother mora hans his mother mora si his (own) mother mora hennes her mother mora si her (own) mother mora vår our mother mora deres your mother mora deres their mother mora si their (own) mother

Neuter huset mitt my house huset ditt your house huset hans his house huset sitt his (own) house huset hennes her house huset sitt her (own) house huset vårt our house huset deres your house huset deres their house huset sitt their (own) house

Plural bøkene mine my books bøkene dine your books bøkene hans his books bøkene sine his (own) books bøkene hennes her books bøkene sine her (own) books bøkene våre our books bøkene deres your books bøkene deres their books bøkene sine their (own) books

Other examples: Peter finner ikke mobiltelefonen sin. Peter can not find his cell phone. Peter finner ikke mobiltelefonen hans. Peter can not find his cell phone. Etterpå går Peter til rommet sitt. Afterwards, Peter goes to his room.

→

Peters mobiltelefon

→

Kens mobiltelefon

→

Peters rom

25

120 Han (Peter) skriver en tekstmelding til mora si. He writes a text message to his mother. Han (Peter) har gledet seg til turen sammen med de nye vennene sine på norskkurset. He has been looking forward to the trip with his new friends from the Norwegian course.

→

Peters mor

→

Peters venner

Note that sin - si - sitt - sine can not be used in the subject: Subject Mobiltelefonen hans er ny His cell phone is new but: Subject Han finner ikke

Object mobiltelefonen sin He can not find his cell phone .

ADJECTIVES Comparison a) Normally the adjectives are compared in the following way: Absolute fin kald varm

Comparative (+ ”enn” = than) finere kaldere varmere

Superlative finest kaldest varmest

Example: Vinteren er kald i Trondheim The winter is cold in Trondheim. Vinteren er kaldere på Oppdal enn i Trondheim The winter is colder in Oppdal than in Trondheim. Vinteren er kaldest på Røros The winter is coldest in Røros.

fine - finer - finest cold - colder - coldest warm - warmer - warmest

Chapter 8

26121

b) Exceptions: 1) Adjectives ending in -(l)ig and -som take only -st in the superlative form: Absolute billig hyggelig morsom

Comparative (+ ”enn” = than) billigere hyggeligere morsommere

Superlative billigst hyggeligst morsomst

cheap nice amusing/funny

2) An -e disappears in the comparative and superlative form when the adjectives end in -el, -en and -er: Absolute enkel moden vakker

Comparative (+ “enn” = than) enklere modnere vakrere

Superlative enklest modnest vakrest

simple ripe, mature beautiful

3) Many adjectives ending in -sk and adjectives ending in -e are compared with mer (more) and mest (most). Adjectives from the present perfect (example: berømt) and several long words and some foreign words are also compared in the same way:

Absolute praktisk moderne berømt interessant absurd

Comparative (+ ”enn” = than) mer praktisk mer moderne mer berømt mer interessant mer absurd

Superlative mest praktisk mest moderne mest berømt mest interessant mest absurd

practical modern famous interesting absurd

c) Some adjectives have irregular comparative and superlative forms: Absolute Comparative (+”enn” = than) dårlig verre god/bra bedre gammel eldre ung yngre stor større liten mindre lang lengre tung tyngre

Superlative verst best eldst yngst størst minst lengst tyngst

bad good old young big small long heavy

Example: Ken er ung. Ken is young.

Ken er yngre enn Peter. Maria er yngst. Ken is younger than Peter. Maria is (the) youngest.

122

27 Note the following: 1) The comparative form is invariable. The gender of the noun and the number (singular or plural) does not matter: Ken er yngre enn Peter. Maria er yngre enn Ken. Maria og Ken er yngre enn Peter. 2) When the superlative form is placed in front of a definite noun the adjectives end in -e. In addition, the definite articles den, det and de, which agree in gender and number with the noun, are required (see also Adjectives, the double definite construction, chapter 6): den yngste jenta the youngest girl

det fineste huset the nicest house

de beste bøkene the best books

3) When the superlative form appears as predicate after verbs like å være (to be) we can use the indefinite or the definite form of the superlative: Maria er yngst i klassen. Maria er den yngste i klassen. Maria is (the) youngest in her class. 4) We use the superlative form when we compare two items: Hvem er eldst/den eldste, Peter eller Ken? Who is older/the oldest, Peter or Ken? Hvilken jakke er billigst/den billigste, den røde eller den svarte? Which jacket is cheaper/the cheapest, the red or the black one? Hvilken by er størst/den største, Trondheim eller Oslo? Which city is bigger/the biggest, Trondheim or Oslo?

PREPOSITIONS Time expressions A lot of time expressions are formed together with prepositions. Below you are presented with some of these expressions: The preposition "I" is used a) in front of years, months, holidays and other expressions regarding time: i 2009, i oktober, i jula (for/during Christmas), (i) neste uke (next week), i kveld (tonight), i morgen (tomorrow).

Chapter 8

123 28

b) in front of seasons. The season you refer to is a specific one, and the tense of the verb will indicate whether you refer to the present season, to the coming season or to the last season. Note that we use the indefinite form of the noun (the season): Peter går på norskkurs i høst. Peter takes a Norwegian course this autumn. Ken skal studere psykologi i høst. Ken is going to study psychology this autumn. I høst dro studentene på hyttetur. This autumn the students went on a cabin trip. c) in front of periods of time: Anna har bodd i Trondheim i tre måneder. Anna has lived in Trondheim for three months. Hun skal være her i to år. She is going to stay here for two years.

The preposition "OM" is used a) in front of seasons and other periods of time when the periods are repeated. Note the definite form of the noun: Marinela liker å bade om sommeren. Marinela likes to go for a swim in the summer. Om kvelden ser Ken på TV. In the evening, Ken watches TV. b) to express future: Studentene skal reise på tur om to dager. The students are going for a trip in two days. Kurset begynner om 15 minutter. The course starts in 15 minutes.

The discontinuous preposition FOR – SIDEN We use the discontinuous preposition for - siden to express ago: Anna kom til Trondheim for tre måneder siden. Anna came to Trondheim three months ago.

29

124 The preposition "PÅ" Together with weekdays we use på: Bussen drar klokka 16.00 på søndag. The bus leaves at 4 pm on Sunday. Maria er på Dragvoll på fredager. Maria is at Dragvoll on Fridays.

8 PRONUNCIATION Reductions In Chapter 4 you read about "silent letters", i.e. consonants that are written, but do not represent a sound. In some cases the vowel "e" is written, but not pronounced. If an /e/ occurs in an unstressed syllable between /t, d, n, l, s/ and /n/, the /e/ is not pronounced. The final /n/ constitues the second syllable and must be pronounced clearly. When you pronounce these words you go straight from /t, d, n, l, s/ in the end of one syllable to the /n/ of the next. Careful pronunciation

Common pronunciation

tretten

/2treten/

thirteen

/2tretn̩ /

boden

/1bu:den/

the storage room /1bu:dn̩/

vinen

/1vi:nen/

the wine

/1vi:nn̩/

bilen

/1bi:len/

the car

/1bi:ln̩/

bussen

/1bʉsen/

the bus

/1bʉsn̩/

This rule is for instance applied 1. for numbers 13 – 19 (tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten, nitten) 2. when masculine nouns ending in /t, d, n, l, s/ in basic form are put in singular definite form en hatt en bod en vin en bil en buss

→ → → → →

hatten boden vinen bilen bussen

the hat the storage rom the wine the car the bus

3. all nouns in masculine, feminine and neuter form in plural definite form

Chapter 8

30125 en hatt en bod en vin en bil en buss

→ → → → →

hattene bodene vinene bilene bussene

8 EXTRAS

8.1.1 Å SYNES – Å TRO To think The verb think can be translated into different verbs in Norwegian depending on meaning. If you want to express your opinion (often based on experience) you use å synes: Jeg synes at sjokoladen er god (synes = think/find) = I have tasted the chocolate and I think it tastes good. If there is some kind of uncertainty you use å tro: Jeg tror at sjokoladen er god (tro = think/believe) = I have not tasted the chocolate yet, but I believe it tastes good.

8.1.2 VÆR Weather There are several ways of describing the weather in Norwegian: a) Det + verb: Det regner. Det snør. Det blåser.

It is raining. It is snowing. It is windy.

b) Det er + substantiv: Det er snø. Det er regn. Det er vind. Det er sol/Sola skinner. Det er tåke.

It is snowing. It is raining. It is windy. It is sunny/The sun is shining. It is foggy.

c) Det er + adjektiv: Det er kaldt. Det er varmt. Det er fint/pent (vær). Det er surt. Det er overskyet.

It is cold. It is warm/hot. It is nice. (The weather is nice.) It is cold/bitter. It is cloudy.

126

31 Temperatur en temperatur

a temperature

en varmegrad:

Det er fire varmegrader/plussgrader i dag. It is four degrees plus today.

en kuldegrad:

Det er ti kuldegrader/minusgrader i dag. It is minus ten today.

Måneder en måned

a month

januar februar mars

april mai juni

juli august september

oktober november desember

Årstider ei årstid

a season

(en) vinter (en) vår (en) sommer (en ) høst

(a) winter (a) spring (a) summer (a) høst

Prepositions in relation to time i januar, februar etc. i vinter om vinteren

in January, February etc this winter in the winter (= every winter)

EN INVITASJON

Fredag 12. oktober drar vi på hyttetur til Oppdal. Oppmøte på Dragvoll, inngang A, klokka 08.45. BUSSEN GÅR KLOKKA 09.00!!!! Ta med varme klær og sovepose. På lørdag skal vi gå på tur. Ta derfor med termos og gode sko også Mat og drikke kjøper vi på Oppdal. Avreise fra Oppdal søndag klokka 16.00. Vi er i tilbake i Trondheim ca. klokka 18.00.

32

Chapter 8

127

VOCABULARY (et) oppmøte en inngang en sovepose en termos en avreise

"we meet at"/"meeting point is" an entrance a sleeping bag a thermos a departure

8.2.1 NOEN NYTTIGE UTTRYKK NÅR DU ER SYK Some useful expressions for when you are ill Jeg er forkjølet Jeg har influensa Jeg har feber Jeg er kvalm Jeg har vondt i… Jeg har vondt i halsen Jeg har vondt i magen Jeg har vondt i hodet/ Jeg har hodepine Jeg har tannpine

I've got a cold I've got the flu I've got a temperature I am nauseous My … hurts I've got a sore throat I've got a stomachache I've got a headache I've got a headache I've got a toothache

8.2.2 HELSE I NORGE Health care in Norway Alle som bor i Norge har en egen lege, en fastlege. Man kan også kontakte legevakten (hvis man ikke kan få time hos fastlegen sin). Legevakten er åpen hele døgnet. Det koster litt å gå til legen eller legevakten, men å ligge på sykehus er gratis fordi de fleste sykehusene er offentlige. Sykehuset i Trondheim heter St. Olavs Hospital. Det er også private legesenter, men de er ikke gratis. Tannlegebehandling er ikke gratis hvis man er voksen, men barn og ungdom (under 18) betaler ikke. Everyone who lives in Norway has his/her own doctor, a so called "fastlege". One can also contact the emergency ward if it is difficult to get an appointment with the doctor. The emergency ward is open 24 hours a day. It costs a bit to go to the doctor's or go to the emergency ward, but staying in hospital is free of charge because most hospitals are public. The hospital in Trondheim is called St. Olavs Hospital. There are also private medical centres, but they are not free of charge. Dental care is not free of charge for adults, but children and young people (under 18) do not pay.

128

Chapter 9

129 33

Chapter 9 In the office At a conference What to learn handy vocabulary when working at the university writing an email going to a conference Main grammar word order in main clauses subordinate clauses short answers

130

34

CHAPTER 9 9.1 PÅ KONTORET Peter er Phd-student ved Institutt for kjemisk prosessteknologi på Gløshaugen. Han deler kontor med tre andre Phd-studenter, én fra India, én fra Ghana og ei norsk jente som heter Eva. Eva og Peter jobber på samme prosjekt, og om to dager skal de ha en presentasjon på et seminar. De har det travelt nå, og Peter er ekstra stresset fordi foreldrene hans kommer på besøk i morgen. Derfor har han egentlig ikke tid til å spise lunsj i dag, men Eva synes at han skal ta en liten pause:

Eva: Peter: Eva: Peter: Eva: Peter: Eva: Peter: Eva:

Eva Blir du med i kantina og tar en kopp kaffe? Nei, dessverre, jeg må gjøre ferdig presentasjonen. Er du ferdig med din del? Snart, men jeg trenger en pause nå. Dessuten har instituttlederen bursdag i dag, og han har med bløtkake. Åh? Det visste jeg ikke. Bløtkake… Han sendte en e-post om det i går. Han er 50 år i dag. Du liker bløtkake, ikke sant? Jo, det gjør jeg, men jeg har det så travelt. Er det uhøflig å ikke være med i kantina? Jeg vet ikke. Kanskje… Jeg kan hjelpe deg i kveld hvis du ikke blir ferdig i dag. Å ja, takk! Kan du lese korrektur på min del? Ja, det kan jeg. Ikke noe problem!

Chapter 9

131

35 "Blir du med i kantina?"

EN E-POST Etter pausen må Peter skrive en e-post til veilederen sin. De har et møte i morgen klokka 10, men Peter vil gjerne utsette møtet til etter lunsj. Han skriver: Hei Arne! Jeg vil gjerne utsette møtet i morgen til etter lunsj hvis det går bra for deg. Jeg har glemt at jeg skal til legen klokka 10. Jeg sender deg et dokument med noen hovedpunkter til presentasjonen (se vedlegg). Har du tid til å se på det før møtet? På forhånd takk! Vi snakkes i morgen. Med vennlig hilsen Peter

VOCABULARY ei en en et

et en

ei et en et

bløtkake bursdag del dokument egentlig ekstra én ferdig forhånd (cf. på forhånd) hovedpunkt instituttleder jo kantine kjemisk kontor korrektur møte

a layer cake a birthday a part a document really, actually extra one finished, ready beforehand a main point a head of department yes a canteen chemical an office a proof, correction a meeting

en

ph.d.-student

en et en

presentasjon problem prosessteknologi

et

prosjekt på forhånd samme sant seminar stresset/stressa uhøflig utsette vedlegg veileder vennlig visste (å vite)

et

å et en

a Ph.D. student, doctoral research fellow a presentation a problem process technology a project in advance same true a seminar stressed impolite to postpone an attachment a supervisor, guide friendly, kind knew

9.2 PÅ KONFERANSE Maria og Julie er mastergradsstudenter i musikk. Nå skal de reise på en konferanse i London. Det er mye å ordne før de drar. Maria skal holde et innlegg på konferansen og er nervøs. Hun ringer til Julie. Maria: Julie:

Maria:

Hei Julie! Jeg er så stressa nå! Jeg har ikke hatt tid til å tenke på praktiske ting. Jeg jobbet med innlegget mitt i hele natt. Slapp av! Jeg har ordnet med flybilletter og hotellrom. Har du ikke sjekket eposten din i dag? Jeg sendte over alle dokumentene i går kveld. Du kan bare skrive ut reisebekreftelsene. De gjelder som flybillett. Vi har dessuten fått et flott hotellrom. Jeg har fikset alt! Åh! Tusen takk, Julie! Det var gode nyheter!

132

36 Julie: Maria: Julie: Maria: Julie:

Hvordan går det med innlegget forresten? Er du ferdig? Ja, nesten. Jeg tror at jeg blir ferdig i kveld. Hvis du vil, kan jeg komme og høre på innlegget ditt i kveld. Tusen takk! Kan du komme klokka åtte? Ja, det kan jeg. Det passer bra!

I LONDON London er en flott by, synes Maria og Julie. Maria har vært der før, men det er lenge siden, så hun husker ikke så mye. Julie har aldri vært i London og gleder seg til å se byen. Når de kommer inn til sentrum, må de først sjekke inn på hotellet. Maria spør resepsjonisten om det er internettilgang på hotellet. Resepsjonisten svarer at det er gratis Internett der. Maria blir glad. Begge får brukernavn og passord av resepsjonisten.

"Her er det gratis Internett"

Maria og Julie går opp på hotellrommet for å slappe av litt før de drar ut for å se byen. Julie finner en colaboks i minibaren og legger seg på senga mens Maria finner fram den bærbare PCen sin. Julie: Maria: Julie:

Skal du jobbe nå? Nei da, det skal jeg ikke... Men jeg venter på respons fra veilederen min. Han sa at han skulle sende meg en e-post i dag! Jeg bare må sjekke! OK. Men jeg vil ut og se litt av byen snart. Kan du skynde deg litt?

Chapter 9

133 37

Maria: Julie: Maria: Julie:

Ja da. Jeg skal skynde meg... Jeg har ikke fått noen e-post, forresten. Men du? Ja, hva er det? Kan du høre på innlegget mitt en gang til? Det tar bare 15 minutter! Selvfølgelig! Men når du er ferdig, går vi ut og ser på byen!

Maria presenterer innlegget sitt for Julie en gang til. Maria: Julie: Maria:

Nå, hva synes du? Jeg synes at det er kjempebra! Hvis du blir nervøs, må du trekke pusten dypt og slappe av. Du må også huske på å snakke høyt og tydelig! Tusen takk! Nå kan vi gå ut og oppleve London!

Big Ben. Foto: Alvesgaspar

134

38

London VOCABULARY et en en

brukernavn bærbar bærbar PC colaboks ditt (cf. din) dyp en gang til

å en

fikse flybillett

å

forresten gjelde gratis

et å å

hel hele (cf. hel) hotellrom huske på høre høy høyt (cf. høy) i går kveld

et

en

innlegg

Internett internettilgang

a username portable a laptop a can of Coke your, yours deep again, one more time to fix an airline ticket by the way to be valid free (of charge) whole, entire whole, entire a hotel room to remember to hear loud, high, tall loud yesterday evening a presentation, an address Internet Internet access

ja da en en en ei

konferanse lenge siden mastergradsstudent minibar natt nei da

en

nervøs nesten nyhet

å

oppleve

å

ordne

et en å en en

passord PC presentere pust reisebekreftelse

å å

respons sa (å si) sjekke inn skulle (å skulle) skynde seg tydelig

"Sure", "Not to worry" a conference long ago a master student a minibar a night "No problem" nervous almost a piece of news to enjoy, experience to fix, organize a password a PC to present breath confirmation of reservation response said to check in would to hurry (up) clear

39

Chapter 9

9 GRAMMAR WORD ORDER Main clause A main clause is an independent sentence. It contains a subject (the person or thing that carries out the action) and a verb. Often there are other grammatical units in the sentence, such as an object and an adverb. In a narrative clause the finite verb (= verb in present or past tense) is the second element. Different elements can be placed in the front field such as the subject (sentence 1), adverbs indicating time or place (sentence 2), question words (sentence 3) and other elements. In sentences like 2 and 3, the subject has to move to its assigned place after the verb. In questions without a question word (hva (what), hvem (who) etc.) the front field is empty and the sentence starts with the verb (sentence 4). Adverbs like ikke (not) are normally placed after the finite verb.

1. 2. 3. 4.

Front Han I dag Hvorfor

verb vil vil vil Vil

subject han han han

adverb ikke ikke ikke ikke

verb spise spise spise spise

object kake kake kake kake

adverb i kantina i dag i kantina i kantina i dag? i kantina i dag?

1. He does not want to eat cake in the canteen today. 2. Today, he does not want to eat cake in the canteen. 3. Why doesn’t he want to eat cake in the canteen today? 4. Doesn’t he want to eat cake in the canteen today?

Note that the subject (here: Peter) is placed after ikke in inverted sentences when it is a noun: Front I dag

verb vil

adverb ikke

subject Peter

verb spise

object kake

adverb i kantina

Today, Peter does not want to eat cake in the canteen.

Subordinate clause A subordinate clause also contains a subject and a verb, but it is not an independent sentence. It goes together with a main clause. A subordinate clause normally starts with a subordinating conjunction. Some frequent subordinating conjunctions are: fordi (because), at (that), hvis (if), om (if – together with the verb å spørre (to ask)), da (when), når (when).

135

136

40 In subordinate clauses the word order is fixed. The subordinating conjunction is followed by the subject of the sentence. Other elements can not be moved to the front field. Adverbs like ikke (not) are placed in front of the verb: front (subject) foreldrene

adverb

1. Peter er stresset

conjunction fordi

2. Peter sier

at

han

ikke

3. Peter blir glad

hvis

Eva

4. Eva spør Peter

om

han

verb

object

adverb

kommer

ikke

kan ta

en pause

hjelper

ham

liker

kake

1. Peter is stressed because his parents are coming. 2. Peter says that he can not take a break. 3. Peter will be happy if Eva helps him. 4. Eva asks Peter if he does not like cake. The subordinate clause may also be placed in the front field of the main clause. As for main clauses, the subject then moves to its assigned place after the verb: Front 1. Hvis Eva hjelper ham, 2. Fordi foreldrene hans kommer,

verb blir er

subject Peter Peter

glad stresset

1. If Eva helps him, Peter will be happy. 2. Because his parents are coming, Peter is stressed.

FORDI - DERFOR The use of fordi and derfor might seem a bit confusing.

Fordi Fordi (because) indicates reason. It is a subordinating conjunction and starts a subordinate clause: Han er stresset fordi foreldrene hans kommer på besøk. He is stressed because his parents are coming for a visit. Han vil gjerne utsette møtet fordi han skal til legen. He would like to postpone the meeting because he is going to the doctor’s.

Chapter 9

41137

or: Fordi foreldrene hans kommer på besøk, er han stresset. Because his parents are coming for a visit, he is stressed. Fordi han skal til legen, vil han gjerne utsette møtet. Because he is going to the doctor’s, he would like to postpone the meeting.

Derfor Derfor (therefore) indicates consequence and is an adverb. Derfor is followed by the verb: Foreldrene hans kommer på besøk. Derfor er han stresset. His parents are coming for a visit. Therefore he is stressed. Han skal til legen. Derfor vil han gjerne utsette møtet. He is going to the doctor’s. Therefore, he would like to postpone the meeting. SHORT ANSWERS In English you might give short answer to questions like this: Yes, I have. Yes, I do. No, I haven’t. No, I don’t. etc.

In Norwegian you make short answers in the following ways: 1) To answer questions starting with har (has/have) og er (am/is/are) you use har and er in the answer: Har du et kart? Do you have a map?

Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke. Yes, I have. No, I haven’t.

Er du norsk? Are you Norwegian?

Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke. Yes, I am. No, I’m not.

2) To answer questions starting with modal verbs you use the modal verb in the answer: Kan du snakke norsk? Can you speak Norwegian?

Ja, det kan jeg. Nei, det kan jeg ikke. Yes, I can. No, I can’t.

Skal du dra på konferanse? Are you going to a conference?

Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke. Yes, I am. No, I’m not.

Vil du se byen? Do you want to see the city?

Ja, det vil jeg. Nei, det vil jeg ikke. Yes, I do. No, I don’t.

Må du sjekke e-posten? Do you have to check the e-mail?

Ja, det må jeg. Nei, det må jeg ikke. Yes, I do. No, I don’t.

138

42 3) When the questions contain other verbs than the ones mentioned in 1) and 2) you use gjør (do/does) in your answer: Skriver du et essay? Are you writing an essay?

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke. Yes, I am. No, I’m not.

Leser du tekstboka? Are you reading the textbook?

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke. Yes, I am. No, I’m not.

Snakker du norsk? Do you speak Norwegian?

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke. Yes, I do. No, I don’t.

Note the following: When the subject in the questions is det (it) or den (it) the verb in the short answer is followed by det or den: Er det kaldt? Is it cold?

Ja, det er det. Nei, det er det ikke. Yes, it is. No, it isn’t.

Er den ny? Is it new?

Ja, det er den. Nei, det er den ikke. Yes, it is. No, it isn’t.

When the questions contain a negation you use jo instead of ja if your answer is positive: Kommer du ikke fra England? Are you not from England?

Jo, det gjør jeg. Yes, I am.

9 PRONUNCIATION Connected speech The pronunciation of Norwegian is characterized by other features than just the speech sounds, long and short vowels, stress and tones. One issue that is important to master is how to produce connected speech. What is typical of Norwegian is that one word is directly connected to the previous and the following word. This linking of words can be illustrated in the following way: Han snakker engelsk

Han-snakker-engelsk

This sentence should sound like one continuous chain of sounds: Hansnakkerengelsk

Chapter 9

139

43

Bold letters indicate stressed syllables: Hun er ikke engelsk

Hun-er-ikke-engelsk

This sentence should sound like one continuous chain of sounds: Hunerikkeengelsk Some languages, German for example, do not connect words in this way. If a word starts with a vowel, a glottal stop sound ("Knacklaut", IPA symbol < ʔ >) will be inserted in front of the vowel: Hun ʔer ʔikke ʔengelsk

Hun er ikke engelsk

If this is introduced in Norwegian, it will lead to short frequent stops that will destroy the fluency which is expected. Other languages, Spanish for example, do not accept words starting with /s/+another consonant (like /p, t, k/). In Spanish the /s/+consonant sequence must be preceded by a vowel, an /e/. If this is introduced in Norwegian, it will create new syllables that are not expected and which will destroy the expected fluency. Norwegian Spania student skole

English Spain student school

Spanish España estudiante escuela

Other languages, Farsi for example, combine the two phenomena mentioned above. Here the /s/+consonant sequence also must be preceded by a vowel, which in its turn will be preceded by the glottal stop. Norwegian spa student skole

English spa student school

Farsi pronunciation of Norwegian ʔespa ʔestudent ʔeskole

When speaking Norwegian, one should also pay attention to phenomena related to /r/ + /t, d, n, l, s/ which are mentioned earlier. If one word is ending in /r/ and the next is starting with /t, d, n, l, s/, the sounds will assimilate to / ʈ , ɖ , ɳ , ɭ , ʃ /. Letter sequence as in "er to" as in "er det" as in "er ny" as in "er litt" as in "er syk"

is two is it is new is a little is ill

Pronunciation of letter sequence /r/ + /t/ /æ'ʈuː/ → /ʈ/ → /r/ + /d/ /æ'ɖeː/ → /ɖ/ → /r/ + /n/ /æ'ɳyː/ → /ɳ/ → /r/ + /l/ /æ'ɭit/ → /ɭ/ → /r/ + /s/ /æ'ʃyːk/ → /ʃ/ →

This phenomenon contributes highly to connecting words to each other.

140

44 No pauses at all? Are there no pauses in spoken Norwegian? Of course there are. In connected speech the pauses will occur where you find commas and full stops in a written text. There will also be stops when the speaker stops to think, is hesitating or rephrasing the utterance. But in general one can say that when you are speaking Norwegian, words should be closely connected with no intervening sounds or pauses. By using connected speech and pauses correctly, you can make different patterns of the following five names and thus express whether you are talking about five, four or three persons. 5 persons: 4 persons:

3 persons:

Britt, Anne, Kari, Marie, Louise Britt Anne, Kari, Marie, Louise Britt, Anne Kari, Marie, Louise Britt, Anne, Kari Marie, Louise Britt, Anne, Kari, Marie Louise Britt, Anne Kari, Marie Louise Britt Anne, Kari, Marie Louise Britt Anne, Kari Marie, Louise

9 EXTRAS 9.1.1 JA – JO Yes When your answer to a question like the following is positive, you use ja. Liker du kaffe? Do you like coffee?

Ja, jeg liker kaffe. Yes, I do like coffee.

If the question contains a negation, we use jo instead of ja. Liker du ikke kaffe? Don't you like coffee?

Jo, jeg liker kaffe. Yes, I do like coffee.

9.1.2 Å JOBBE VED NTNU Working at NTNU et dokument en e-post ei fil et vedlegg et auditorium en datasal/pc-lab ei kantine

a document an email a file an attachment an auditorium a computer lab a cafeteria, canteen

et kontor et laboratorium et institutt et bibliotek et fakultet

an office a laboratory a department a library a faculty

et studium

a study/studies

Chapter 9

141

45

en grad en bachelorgrad, en mastergrad, en doktorgrad (Phd) en dekanus en instituttleder en kollega en konsulent en kontorsjef en rektor en student en sekretær en veileder

a degree

a dean/head of faculty a head of department a colleague a consultant a head of administration a head master a student a secretary a supervisor

en disputas et fag en forelesning et foredrag et innlegg en artikkel

a presentation of a thesis a subject a lecture a lecture/speech an oral or written contribution an article

en konferanse et møte et seminar en workshop

a conference a meeting a seminar a workshop

9.2.1 ADVERBS FROM ADJECTIVE Adverbs describing an action often take a form equal to the neuter form of the adjective. These forms can be compared with the –ly forms in English (nicely, loudly, peacefully etc.) Adjective Han er pen. He is handsome.

Adverb Han smiler pent. He smiles nicely.

Hun er høy. She is tall.

Hun snakker høyt. She speaks loudly.

9.2.2 UNIVERSITETENE I NORGE (2011) Norge har åtte universiteter. Universitetene ligger i Trondheim, Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø, Stavanger, Ås og Agder. Universitetet i Oslo er det største og eldste universitetet. Det ble grunnlagt i 1811. Universitetet i Trondheim heter Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Det er det nest største universitetet i Norge. NTNU har cirka 20 000 studenter og 4300 ansatte. 2500 av disse jobber innen undervisning og forskning. Det er sju fakulteter og 53 forskjellige institutter ved NTNU. En bachelorgrad tar tre år, og en mastergrad tar to år. Etter mastergraden kan man ta en doktorgrad (PhD). Det tar tre år. The universities in Norway (2011) Norway has 8 universities. The universities are located in Trondheim, Oslo, Bergen, Tromsø, Bodø, Stavanger, Ås and Agder. The university in Oslo is the biggest and oldest university. It was founded in 1811. The university in Trondheim is called The Norwegian University of Science and Technology (NTNU). It is the second largest university in Norway. NTNU has around 20 000 students and 4300 employees. 2500 of them work within teaching and research. There are seven faculties and 53 different departments at NTNU. A bachelor degree takes three years, and a master's degree takes two years. After the master's, one can take a PhD. That takes three years. To read more about NTNU: http://www.ntnu.edu/aboutntnu

142

Chapter 10

143 46

Chapter 10 A trip to Oslo Christmas in Norway What to learn regions in Norway a little bit about Oslo celebrating a Norwegian Christmas Main grammar the word "så" as adverb, conjunction and verb prepositions in connection with place

47

144

CHAPTER 10 10.1 EN TUR TIL OSLO Forrige uke var det høstferie i Trondheim, og studentene på norskkurset hadde fri. Tidlig torsdag morgen reiste Anna og Li til Oslo. De var der i fire dager og opplevde mye. Nå er de tilbake på Dragvoll og skal fortelle klassen sin om turen. Li begynner: Li:

Hei alle sammen! Anna og jeg vil gjerne fortelle dere om turen vår til Oslo. Dere vet sikkert at Oslo er hovedstaden i Norge og ligger på Østlandet. Da vi kom til Oslo sentrum, gikk vi først til hovedgata som heter Karl Johans gate. I den ene enden av gata ligger Slottet der kongen og dronningen bor. På vei til Slottet så vi også Stortinget. Stortinget er Norges nasjonalforsamling eller parlament. Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Det er veldig fint å gå på tur der, og det er fin utsikt over Oslofjorden. Så gikk vi til Rådhuset. Der deler man ut Nobels Fredspris i desember hvert år. I nærheten ligger også Nobels Fredssenter. Det er kjempefine utstillinger der. Vil du fortelle om resten av helga, Anna?

Anna:

Ja, gjerne. På fredag var vi på shopping, og om kvelden gikk vi på teater. Vi så et stykke av Henrik Ibsen. Det var bra, men språket var litt vanskelig. Vi gjorde veldig mye på lørdag og søndag. Jeg har ikke tid til å fortelle alt, men jeg kan anbefale dere å besøke Vigelandsparken hvis dere skal dra til Oslo. Det er en park med mange flotte skulpturer. Operahuset er også fantastisk. Jeg likte arkitekturen veldig godt. Oslo har dessuten mange fine museer. Vikingskipshuset var veldig interessant. Her kan man se noen av de eldste vikingskipene i Norge. Jeg likte også Munch-museet. Vet dere hvem Edvard Munch er?

Ken:

Han er en berømt maler.

Anna:

Det er riktig. Han har malt et bilde som er veldig kjent. Vet du hva det heter?

Ken:

Ja, det heter The Scream på engelsk… Hva heter det på norsk?

Anna:

Det heter Skrik. Jeg har bildet på PC-en min. Jeg kan vise dere Skrik og noen av bildene fra Oslo.

Operahuset. Foto: Rafał-Koniecz

Chapter 10

145 48

Oslo rådhus

Stortinget. Foto: John Erling Blad

49

146 VOCABULARY å å å en en

en en

anbefale berømt besøke dele ut desember dronning eldste ende ene fantastisk festning fredag fredspris fri

å

gå på tur

ei en en

hovedgate hovedstad høstferie kjent

å en

et

male maler man Munch-museet museer (cf. museum) museum

to recommend famous to visit here: to award December a queen oldest, eldest an end one fantastic a fortress Friday a peace prize free to go for a walk a main street a capital an autumn vacation well-known, famous to paint a painter here: one, you the Munch Museum museums a museum

en

nasjonalforsamling Nobels Fredssenter Operahuset

en et en et en

et en et et en en

et

Oslofjorden park parlament rest riktig rådhus shopping (uncountable noun) sikkert skrik skulptur slott søndag teater utsikt utstilling Vigelands-parken vikingskip Vikingskips-huset Østlandet

a national assembly Nobel Peace Center the Opera House the Oslo fjord a park a parliament a rest correct a city hall shopping for certain a scream a sculpture a palace Sunday a theatre a view an exhibition the Vigeland Park a Viking ship the Viking Ship Museum Eastern Norway

10.2 PETER FEIRER JUL I NORGE Det er julaften. Peter står utenfor Nidarosdomen og venter på Eva, kollegaen sin, og familien hennes. Han skal feire jul sammen med dem i år. Han har ikke møtt Evas familie før og er litt nervøs, men han gleder seg til å feire jul sammen med dem og til å lære om norske juletradisjoner. Det snør, og det er kaldt ute. Sola skinner på den hvite snøen. Det er ikke vanskelig å komme i julestemning, synes Peter. Klokka kvart på to kommer Eva og familien hennes. Peter hilser på alle sammen. Etterpå går de inn i kirka og setter seg. Peter prøver å forstå hva presten sier. Det er vanskelig, synes han, men han kjenner igjen de fleste sangene. Han liker stemningen i Nidarosdomen. Etter gudstjenesten går de hjem til Evas foreldre. De bor i et gammelt hus på Bakklandet. På

Chapter 10

147 50

veien forteller Evas søster at det er vanlig å spise ribbe, pinnekjøtt eller torsk til julemiddag i Norge. De skal spise ribbe. Peter har verken smakt ribbe eller pinnekjøtt før, men han har smakt torsk og forskjellige retter laget av laks. Da han var på julebord, spiste han lutefisk, men han syntes ikke at det smakte så godt. Huset til Evas foreldre er pyntet til jul, og midt i stua står et stort juletre med glitter, røde julekuler og norske flagg. Peter synes det er rart at treet er pyntet med flagg! Det er ikke vanlig hjemme i Tyskland. Under treet ligger det mange julegaver. Mens de venter på middagen, prater de sammen og tar en kopp kaffe.

Nidarosdomen Foto: Zapf

Etter middag Peter syntes at svineribba smakte fantastisk. Til dessert spiste de riskrem. Det var en merkelig dessert: Kald grøt med rød saus? Heldigvis hadde de småkaker og kaffe også. Mora til Eva fortalte at før, i gamle dager, var det vanlig å bake sju sorter småkaker til jul. Peter telte kakene, og det var sju forskjellige sorter! De var gode. Etter desserten åpnet de gavene. Det tok ganske lang tid, for det var mange julegaver. Etterpå satt de lenge og snakket sammen. De snakket om juletradisjoner i Norge og Tyskland og om alt mulig annet. Plutselig var det langt over midnatt. Peter sa at han burde dra hjem, og Eva

148

51 insisterte på å kjøre ham hjem til Moholt. Da Peter kom hjem til Moholt, ringte han foreldrene sine hjemme i Tyskland. Han snakket både med mora si og faren sin og fortalte om den fantastiske julekvelden. Etter telefonsamtalen smiler mora hans for seg selv. Hun lurer på hvem denne Eva er. Kanskje kommer hun til å høre mer om henne seinere?

VOCABULARY

å ei en et

alt mulig annet bake burde (å burde) dessert feire flagg flest gave glitter grøt gudstjeneste hvit i gamle dager insistere jul julaften julebord

en ei en en

julegave julekule julekveld julemiddag

en

julestemning

en

juletradisjon

et å å en

juletre kjenne kjenne igjen kollega lagd (å lage) laks lure lutefisk

å

en å et en et en en

en å en

everything other to bake ought to, should a dessert to celebrate a flag most a gift tinsel a porridge a church service white in the old days to insist a Christmas a Christmas Eve a Christmas dinner, Christmas party a Christmas gift a Christmas ball a Christmas Eve a Christmas dinner a Christmas spirit a Christmas tradition a Christmas tree to feel, know to recognize a colleague made a salmon to wonder dried codfish prepared in a

et

mer (cf. mye) merkelig midnatt midt i mulig pinnekjøtt

å en

plutselig prate prest

en ei å en

pyntet rett ribbe ringe riskrem

ei

en en

sang saus seg selv

ei en en

selv sju småkake sort stemning

ei

svineribbe

en

telefonsamtale telle torsk tre vanlig

å en et

å

verken - eller åpne

potash lye more odd, strange midnight in the middle of possible dried mutton ribs suddenly to talk a vicar, clergyman decorated a dish pork ribs to call, ring up creamed rice pudding a song a sauce, gravy herself, himself, itself self seven a cookie a sort, kind an atmosphere, mood a breast of pork, ribs a telephone conversation to count a cod a tree usual, customary neither - nor to open

52

Chapter 10

149

10 GRAMMAR SÅ Different types of words sometimes have the same form and are therefore a bit confusing. The form så is one of these:

1) Så = then, afterwards This type of så is an adverb. Etter lunsj dro vi til Akershus festning. Så gikk vi til Rådhuset. After lunch we went to Akershus fortress. Then we went to the City Hall. 2) Så = so, very This type of så is also an adverb. It is normally placed in front of adjectives: Det var så interessant på Vikingskipshuset. It was so interesting at the Viking Ship Museum. 3) Så = so, for that reason This type of så is a conjunction. The conjunction is followed by a main clause: Peter har ikke møtt Evas familie før, så han er litt nervøs. Peter has not met Eva’s family before, so he is a bit nervous. 4) Så = saw Så can also be the past tense of the verb å se (to see): Vi så et stykke av Henrik Ibsen. We saw a piece by Henrik Ibsen.

PREPOSITIONS More about prepositions in connection with place Bak (behind), foran (in front of), i (in), på (on), over (over), under (under) and ved siden av (next to) are typical prepositions in connection with place. In the following we will have a closer look at the difference between i and på and in addition explain the use of two other prepositions; til (to) and hos (at).

53

150 I I is used when something is placed inside something, within borders or walls: Peter har vondt i halsen. Peter has a sore throat. Jakka ligger i kofferten. The jacket is in the suitcase. Koppene står i skapet. The cups are in the cupboard. Studentene sitter i klasserommet. The students are in the classroom. I is also used together with • • • • • • •

continents: i Europa, i Asia countries and states: i Norge, i Kina, i Texas counties: i Sør-Trøndelag, i Nord-Trøndelag the following Norwegian regions: i Nord-Norge, i Midt-Norge municipalities: i Trondheim, i Malvik cities: i Trondheim, i Oslo, i Beijing street names/addresses: i Prinsens gate, i Herman Kragsvei 22

På På is often used to indicate that something is on top of something else: Boka ligger på bordet. The book is on the table. På is also used in the following connections: på skolen på kino, teater på restaurant, kafé på biblioteket på jobb/arbeid på (ved) universitetet

at school at the cinema, theatre in/at a restaurant, café at the library at work at the university

In the following connections i is also used: på/i butikken på/i kjøkkenet, stua på/i badet, soverommet

in/at the shop in the kitchen, living room in the bathroom, bedroom

54

Chapter 10

151

På is also used together with • • • •

islands: på Grønland (When the island is a state we use i: i Irland. Sometimes we can use both: på/i Sri Lanka.) the following Norwegian regions: på Vestlandet, på Sørlandet, på Østlandet many inland cities in Norway: på Røros, på Lillehammer many names of places: på Lade, på Moholt, på Dragvoll

It is often difficult to explain the use of i and på together with Norwegian names of places. The topography or even the name itself often decides the preposition, but there are lots of exceptions and also local differences.

Til Til is the most frequent preposition when there is some kind of movement: Peter skal reise til Tyskland snart. Peter is going to Germany soon. Skal du dra til Dragvoll i dag? Are you going to Dragvoll today?

Hos We use hos in front of names and occupational groups. Peter skal på fest hjemme hos Eva. Peter is going to a party at Eva’s place. Peter er hos politiet for å hente passet sitt. Peter is at the police to pick up his passport. When involving movement, we use til: Peter må dra til legen. Peter has to go to the doctor’s. Han skal gå til politiet og hente passet sitt. He is going to the police to pick up his passport.

COMMA RULES 1) We always use a comma in front of men (but): Anna bor i Trondheim, men hun kommer fra Italia. Anna lives in Trondheim, but she comes from Italy.

55

152

2) We use a comma in front of the conjunctions og (and), for (because) and så (so) when the following sentence is a complete main clause: Han har bodd i Norge i tre måneder, og han jobber på NTNU. He has lived in Trondheim for three months, and he works at NTNU. But: Han har bodd i Norge i tre måneder og jobber ved NTNU. He has lived in Trondheim for three months and works at NTNU. 3) We use a comma before and after a parenthetical clause: Peter, som kommer fra Tyskland, jobber på NTNU. Peter, who comes from Germany, works at NTNU. 4) We always use commas by enumeration: Ken spiser vanligvis kylling, laks, pasta, ris og grønnsaker til middag. Ken usually has chicken, salmon, pasta, rice and vegetables for dinner. 5) We use a comma after the subordinate clause when it is placed in front of the main clause: Hvis Eva hjelper ham, blir Peter glad. If Eva helps him, Peter will be happy. 6) We use a comma after direct speech: ”Vil du ha hjelp”, spør Eva. ”Would you like some help”, Eva asks.

10 PRONUNCIATION Speech rhythm The pronunciation of Norwegian is characterized by a certain speech rhythm which often is labelled stress timing. The rhythm is related to the relation between stressed and unstressed syllables. In general one can say that in connected speech there is a tendency that stressed syllables occur with equal intervals. The letters ABCD constitute an utterance. The boxes into which the letters are put, indicate that they should be delivered with equal intervals. Imagine that you are pronouncing the letters of the alphabet. Speak with a loud voice and deliver the letters as described above. (Here and below, capital letters indicate that the syllables are stressed). A

B

C

D

Chapter 10

56153

If you for instance point at some coloured squares, you could say: RØD

BLÅ

GUL

GRØNN

Here all words are stressed and pronounced with the same patterns as the letters. You could try the same with numbers. (Here we use which is a monosyllabic version of "fire" "four".)

EN

TO

TRE

FIR'

TOR

LEIF

BRITT

YORK

HULL

NICE

JAZZ

ROCK

SWING

This goes for names as well: ANN

Or cities: BONN

Or music: POP

Unstressed syllables If there are unstressed syllables in the utterance, the pattern above is maintained. That means that unstressed syllables will be compressed in order to maintain equal intervals between the stressed syllables. The more unstressed syllables there are, the more compression will occur. The compression of syllables is achieved by speaking faster. Non-capital letters indicate unstressed syllables:

RØD RØD og RØD og så RØD og så en RØD og så er det

BLÅ BLÅ og BLÅ og så BLÅ og så en BLÅ og så er det

GUL GUL og GUL og så GUL og så en GUL og så er det

GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN GRØNN

Consequently, one characteristic feature of spoken Norwegian is the change of speed while speaking. Sometimes the speed is slow (few syllables between two stressed syllables, some times it is high (several syllables between two stressed syllables). Below you find possible answers to the question "Hva slags musikk liker du?" (What kind of music do you like?). You can answer:

154

57 POP POP og POP og så POP og så litt

JAZZ JAZZ og JAZZ og så JAZZ og så litt

ROCK ROCK og ROCK og så ROCK og så litt

SWING SWING SWING SWING

Rhythm unit: The foot A foot is a unit that starts with a stressed syllable and ends before the next stressed syllable. If one apply this concept on what is said above, one can say that in Norwegian there is a tendency that all feet should have equal duration independent of how many syllables there are in each foot. The utterance "OS, NES, BØ, DAL" below could be a list of places along a railway line, or it could be the answer to questions like: "Name the municipalities in X county". The second, third and fourth could be answer to "Where did you go this summer?". The two last utterances could be he answer to "Where will you go next summer?" FOOT OS OSlo OSlo og OSlo og så OSlo og kanskje OSlo og så kanskje

FOOT NES BERgen BERgen og BERgen og så BERgen og kanskje BERgen og så kanskje

FOOT BØ HAmar HAmar og HAmar og så HAmar og kanskje HAmar og så kanskje

FOOT DAL BOdø BOdø BOdø BOdø BOdø

It is not so common to find utterances made up of feet with an equal number of syllables, like the ones above. You will most likely find this pattern in poems. In everyday speech there is a variation when it comes to the number of syllables in the feet of an utterance. Minimally, there will be one syllable in a foot (which according to our definition must be stressed); maximally, there will be six or seven. In general, there are no more than four or maybe five. This implies that feet contain one stressed syllable and 3-4 unstressed ones. KEN skal til (3) ANNa kan (3) LIKer du ikke (4) VET du når (3)

OSlo og (3) SNAKKe (2) KAFFe med (3) BUSSen går til (4)

BERgen (2) ENGelsk (2) SUKKer og (3) BØ (1)

MELK (1)

Observe that feet may start in the middle of a word. This will occur when any syllable in the word except for the first is stressed: "Stavanger" "Paris" "studere"

> staVANGer > paRIS > stuDERe

FOOT PETer

FOOT REISer fra sta-

ANNa bor i pa

RIS

FOOT VANGer til

FOOT OS

Chapter 10

155 58

KEN og ma-

RIa stu-

DERer

NORSK

What is typical for unstressed syllables is that they are spoken with a rather flat tone. You will make the major tonal changes in the stressed syllables, and in the end of clauses. Initial unstressed syllables In many cases an utterance will start with one or more unstressed syllables, that means light syllables that occur before the first stressed one. These syllables, which constitute an anacrusis, behave in the same way as the unstressed ones within a foot: They are rapidly spoken and are delivered with a rather flat tone: ANACRUSIS en

FOOT BIL

det er

ANN

det er en

BUSS

det er

HUSet mitt

er det et e-

LEKtrisk

FOOT

TOG

In general there are up to four or five unstressed syllables before the first stressed one, and as we said earlier: In principle they are pronounced in the same way as unstressed syllables following a stressed syllable. Summary What is required in order to pronounce Norwegian in a satisfactory way? You need to master the central parts of the different levels of speech. You do if you are able to • • • • • • •

master the different speech sounds pronounce short and long vowels (which only occur in stressed syllables) master phenomena related to rapid speech (assimilation, reduction) link words together to make the clause sound like one chain pronounce stressed syllables in an adequate way, that is to stress the heavy syllable sufficiently maintain equal intervals between stressed syllables compress unstressed syllables and pronounce them with a flat tone

If you do this, your pronunciation of Norwegian most likely will be good enough. You will probably have an accent, but in general all Norwegians will understand what you are saying.

One last hint

59

156

Norwegian speech rhythm is quite similar to the speech rhythm of English, German or Dutch. This means that students with these languages as their mother tongue can rely on their own rhythmical patterns when speaking Norwegian. However, sound systems and intonation are different, so students will have to refine their pronunciation. Some languages, for example Polish and Spanish, have a different speech rhythm than Norwegian. Often the syllables are of equal duration, and if this is transferred to Norwegian, the speech will be perceived as staccato as there is no compression of unstressed syllables.

10 EXTRAS 10.1.1 MAN (EN) One Man is an indefinite pronoun and can only be used as a subject. En can be used in all functions. Man kan studere norsk på internett. One can study Norwegian on the internet.

10.1.2 LANDSDELER I NORGE In general, Norway is divided into five regions. There are different prepositions used with these regions.

Chapter 10

157

60

Prepositions used with geographical terms i på

i Nord-Norge, i Trøndelag (Midt-Norge) på Vestlandet, på Østlandet, på Sørlandet

10.1.3 EDVARD MUNCH (1863 – 1944) Edvard Munch er Norges mest kjente maler. Han hadde en trist barndom. Mora døde da Edvard var bare fem år gammel, og søstera hans døde da han var 14. Munch malte mange bilder fra denne vanskelige perioden. Munch var en ekspresjonist. Han malte ikke bare det han så, men også det han følte. Maleriet Skrik fra 1893 er et eksempel på dette. Vi kan se mange av bildene hans i Munch-museet og i Nasjonalgalleriet i Oslo. Edvard Munch is Norway's most famous painter. He had a sad childhood. His mother died when Edvard was only five years old, and his sister died when he was 14. Munch painted lots of pictures from this difficult period. Munch was an expressionist. He did not only paint what he saw, but also what he felt. The painting "Scream" is an example of this. We can see many of his pictures in the Munch Museum and at the National Gallery in Oslo.

10.2.1 BÅDE-OG, VERKEN-ELLER

Både – og Both - and Peter liker torsk. Peter liker laks. Peter liker både torsk og laks. Peter likes both cod and salmon. Verken – eller Neither – nor Frank liker ikke torsk. Frank liker ikke laks. Frank liker verken torsk eller laks. Frank likes neither cod nor salmon.

10.2.2 PÅSKE OG 17. MAI Påske Vi feirer påske til minne om at Jesus døde og sto opp igjen. Påsken begynner på palmesøndag. Torsdag og fredag har alle fri, og skoler og butikker holder stengt. Torsdagen kaller vi skjærtorsdag, og fredagen kaller vi langfredag. Lørdagen er påskeaften. Butikkene er åpne denne dagen, men ikke så lenge. Mandagen etter påskeaften er også en helligdag. I

158

61 påsken reiser mange nordmenn på ferie. Mange drar til hytta for å gå på ski og for å være sammen med familien sin. Noen reiser også til utlandet.

Easter We celebrate Easter to commemorate Christ's death and resurrection. Easter starts on Palm Sunday. Thursday and Friday are days off and schools and shops are closed. Thursday is called "skjærtorsdag" (Maundy Thursday) and Friday is called "langfredag" (Good Friday). Saturday is "påskeaften" (Holy Saturday). The shops have limited opening hours that day. Monday after "påskeaften" is also a public holiday. Many Norwegians go on holiday for Easter. Lots of people go to their cottages to go skiing and to be with their families. Some also go abroad.

17. MAI 17. mai er Norges nasjonaldag. Vi feirer denne dagen fordi Norge fikk sin egen grunnlov (konstitusjon) den 17. mai i 1814. 17. mai er barnas dag. Barna går i tog, korpsene spiller i gatene, og alle feirer og er glade. Barna spiser pølser og is og drikker brus.

17 May is Norway's national day. We celebrate this day because Norway got its own constitution on 17 May, 1814. 17 May is the children's day. The children walk in parades, the marching bands play in the streets and everyone celebrates and is happy. The children eat sausages and ice cream and drink soda.

Foto: Morten Johnsen

Vocabulary

159

Vocabulary Norwegian on the Web

160

Vocabulary

161

A en

et

å

adresse

/ɑ1drese/

Akershus

adressa, adresser, adressene

an adress

2 Ken

/2ɑːkeʃˌhʉːs/

Akershus

10.1

akkurat

/ɑkʉ1rɑt/

exactly, precisely 8.2

album

/2ɑlbʉm/

aldri

an album

7.1

/2ɑldri/

never

3 Anna

alene

/ɑ1leːne/

alone

8.2

alle

/2ɑle/

all

6 Ken

allerede

/ɑle2reːde/

already

4 Maria

alt (all)

/1ɑlt/

all, everything

3 Ken

everything

10.2

serious

8.2

American

7.2

to recommend

10.1

second, other

3 Anna

other

4 Peter

other

10.2

ansiktet, ansikter, ansiktene antropologien

face

5 Maria

an anthropology

1 Anna

appelsinen, appelsiner, appelsinene arkitektstudenten, arkitektstudenter, arkitektstudentene arkitekturen, arkitekturer, arkitekturene

an orange

8.1

architecture student

6 Anna

an architecture

1 Anna

alt mulig

/1ɑlt 2mʉːli/

alvorlig

/ɑl1voːɭi/

amerikansk

/ɑmri1kɑnsk/

anbefale

/2ɑnbeˌfɑːle/

andre

/2ɑndre/

annen

/2ɑːˌɑn/

/2ɑːˌɑnt/

et

annet (cf. annen) ansikt

en

antropologi

/ɑntrupulu1ɡiː/

en

appelsin

/ɑpel1siːn/

en

arkitektstudent

/ɑrki1tektstʉˌdent/

en

arkitektur

/ɑrkitek1tʉːr/

/2ɑnˌsikt/

albumet, albumer, albumene

alvorlig, alvorlige amerikansk, amerikanske anbefaler, anbefalte, har anbefalt anna (f), annet (n), andre (pl)

162

Arne

/2ɑːɳe/

et

arrangement

/ɑrɑŋʃe1mɑŋ/

å

arrangere

/ɑrɑŋ1ʃeːre/

at

/1ɑt/

auditorium

/øʉdi1tuːriʉm/

av

Arne

9.1

an arrangement

6 Maria

to arrange, organise

6 Maria

that

2 Maria

an auditorium

6 Peter

/1ɑːv/

off, of, by, from

2 Ken

av og til

/ɑv o 1til/

sometimes

7.2

en

avgift

/2ɑːvˌjift/

a fee

6 Ken

ei

avis

/ɑ1viːs/

avgiften, avgifter, avgiftene avisa, aviser, avisene

a newspaper

1 Peter

et

bad

/1bɑːd/

a bath

3 Peter

en

bagasje

/bɑ1ɡɑːʃe/

badet, bad, badene bagasjen

luggage

2 Ken

en

bagett

/bɑ1ɡet/

a baguette

4 Maria

å

bake

/2bɑːke/

to bake

10.2

et

bakeri

/bɑke1riː/

a bakery

4 Maria

en

ballett

/bɑ1let/

a ballet

7.2

et

ballspill

/2bɑlˌspil/

a ball game

7.2

en

banan

/bɑ1nɑːn/

a banana

4 Ken

å

banke

/2bɑŋke/

to knock

4 Maria

et

arrangementet, arrangement, arrangementene arrangerer, arrangerte, har arrangert auditoriet, auditorier, auditoriene

B

bagetten, bagetter, bagettene baker, bakte, har bakt bakeriet, bakerier, bakeriene balletten, balletter, ballettene ballspillet, ballspill, ballspillene bananen, bananer, bananene banker, banket, har banket

Vocabulary

å

163 barbere seg

/bɑr1beːre sæi/

Barcelona

to shave

3 Peter

/bɑʃe1luːnɑ/

Barcelona

1 Maria

bare

/2bɑːre/

just, only

1 Maria

bare bra!

/bɑre 1brɑː/

just fine!

1 Maria

bare hyggelig!

/bɑre 2hyɡeli/

you're welcome!

6 Ken

et

barn

/1bɑːɳ/

a child

7.1

en

barnehage

/2bɑːɳeˌhɑːɡe/

a kindergarten

7.1

en

bedre bedring

/1beːdre/ /2beːdriŋ/

better a recovery

8.1 8.2

begge

both

6 Peter

to begin

4 Maria

å

begynne

/2beɡe/ /be1jyne/

et

begynnerkurs

/be2jynerˌkʉːʃ/

Beijing bekreftelse

/1beidʃiŋ/ /be1kreftelse/

bekymret

/be1çymret/

bensinstasjon

/ben1siːnstɑˌʃuːn/

berømt

/be1rømt/

beskjed

/be1ʃeː/

best

/1best/

bestefar

/2besteˌfɑːr/

besteforeldre

/2bestefoˌreldre/

en

en

en

en

barberer seg, barberte seg, har barbert seg

barnet, barn, barna barnehagen, barnehager, barnehagene bedringen, bedringer, bedringene begynner, begynte, har begynt begynnerkurset, begynnerkurs, begynnerkursene bekreftelsen, bekreftelser, bekreftelsene bekymret, bekymrede bensinstasjonen, bensinstasjoner, bensinstasjonene berømt, berømte beskjeden, beskjeder, beskjedene best, beste bestefaren, bestefedre, bestefedrene besteforeldrene

a beginner course 7.2

Beijing

7.1

a confirmation

4 Peter

worried, anxious

8.1

a petrol station

1 Peter

famous

10.1

a message

8.1

best

7.2

a grandfather

5 Maria

grandparents

7.1

164

å

bestemme

/be1steme/

ei

bestemor

/2besteˌmuːr/

et

besøk

/be1søːk/

å

besøke

/be1søːke/

å

betale

/be1tɑːle/

å

bety

/be1tyː/

et

bibliotek

/biblio1teːk/

en

bil

/1biːl/

et

bilde

/2bilde/

en

billett

/bi1let/

billig

/2bili/

å

bli

/1bliː/

ei

bløtkake

/2bløːtˌkɑːke/

blå

/1bloː/

å

blåse

/2bloːse/

å

bo

/1buː/

ei

bok

/1buːk/

bestemmer, bestemte, har bestemt bestemora, bestemødre, bestemødrene besøket, besøk, besøkene besøker, besøkte, har besøkt betaler, betalte, har betalt betyr, betydde, har betydd biblioteket, biblioteker, bibliotekene bilen, biler, bilene bildet, bilder, bildene billetten, billetter, billettene billig, billige blir, ble, har blitt bløtkaka, bløtkaker, bløtkakene blått, blåe blåser, blåste, har blåst bor, bodde, har bodd boka, bøker, bøkene

to determine

4 Maria

a grandmother

7.1

a visit

5 Peter

to visit

10.1

to pay

2 Ken

to mean

2 Maria

a library

6 Anna

a car

1 Peter

a picture

6 Maria

a ticket

2 Maria

inexpensive, cheap to become, will be, turn out

4 Ken

a layer cake

9.1

blue

4 Anna

1 Peter

to blow, be windy 8.1

to live

1 Ken

a book

4 Maria

Vocabulary

165 a bookstore

4 Maria

a book shelf

3 Anna

a bun

4 Ken

a table

3 Ken

table tennis

7.2

/1buʈ/

away, off, over

8.2

borte

/2buʈe/

away, off, over

8.1

bra

/1brɑː/

fine, good, well

1 Maria

burnt (to burn)

5 Peter

to burn

5 Peter

a letter

4 Peter

a brother

3 Maria

en

bokhandel

/2buːkˌhɑndel/

ei

bokhylle

/2buːkˌhyle/

en

bolle

/2bole/

et

bord

/1buːr/

en

bordtennis

/2buːˌʈenis/

bort

å

brant (å brenne) /1brɑnt/ brenne /2brene/

et

brev

/1breːv/

en

bror

/1bruːr/

en

brosjyre

/bro1ʃyːre/

å

bruke

/2brʉːke/

et

brukernavn

/2brʉːkeˌɳɑvn/

brun

/1brʉːn/

en

brus

/1brʉːs/

et

brød

/1brøː/

ei

brødhylle

/2brøːdˌhyle/

bokhandelen, bokhandler, bokhandlene bokhylla, bokhyller, bokhyllene bollen, boller, bollene bordet, bord, bordene bordtennisen

bra, bra brenner, brant, har brent brevet, brev, brevene broren, brødre, brødrene brosjyren, brosjyrer, brosjyrene bruker, brukte, har brukt brukernavnet, brukernavn, brukernavnene brunt, brune brusen, brus, brusene brødet, brød, brødene brødhylla, brødhyller, brødhyllene

a folder, brochure 5 Anna

to use

2 Maria

a username

9.2

brown

3 Anna

a (bottle of) soda 1 Peter pop a loaf of bread

3 Peter

a bread rack

4 Ken

166 ei

brødskive

/2brøːʃiːve/ /2bʉːɖe/

en

burde (cf. å burde) bursdag

/2bʉʃˌdɑːg/

en

buss

/1bʉs/

en

bussjåfør

/2bʉsːʃoˌføːr/

ei

bussrute

/2bʉsˌrʉːte/

en

busstur

/2bʉsˌtʉːr/

en

butikk

/bʉ1tik/

en

by

/1byː/

et

bygde (å bygge) /2byɡde/ bygg /1byɡ/

å

bygge

/2byɡe/

en

bygning

/2byɡniŋ/

å

bytte

/2byte/

en

bytur

/1byːˌtʉːr/

bærbar

/2bæːrˌbɑːr/

en

bærbar PC

å

bære

/2bæːrˌbɑːr 2peːse/ /2bæːre/

bøker (ei bok)

/1bøːker/

brødskiva, brødskiver, brødskivene

bursdagen, bursdager, bursdagene bussen, busser, bussene bussjåføren, bussjåfører, bussjåførene bussruta, bussruter, bussrutene bussturen, bussturer, bussturene butikken, butikker, butikkene byen, byer, byene bygget, bygg, byggene bygger, bygde, har bygd bygningen, bygninger, bygningene bytter, byttet, har byttet byturen, byturer, byturene bærbart, bærbare bærer, bar, har båret

a slice of bread

3 Peter

should

10.2

a birthday

9.1

a bus

2 Anna

a bus driver

2 Anna

a bus route

2 Maria

a bus trip

2 Anna

a shop

4 Anna

a city

1 Maria

built (to build)

5 Peter

a building

6 Ken

to build

5 Peter

a building

3 Ken

to change, exchange

2 Maria

a trip to town

5 Ken

portable

9.2

a laptop

9.2

to carry

3 Anna

books

6 Ken

Vocabulary

167

både - og et

bål

/2boːde oːɡ/ /1boːl/

en

båt

/1boːt/

ca

/1cirkɑ/

en

campus

/1kɑmpʉs/

en

CD

/2seːde/

en

colaboks

/2kuːlɑˌboks/

en

cricket

/1kriket/

da

/1dɑː/

en

dag

/1dɑːɡ/

en

dagsbillett

/2dɑːɡbiˌlet/

ei

dame

/2dɑːme/

å

danse

/2dɑnse/

ei

datter

/1dɑter/

en

de deg del

/1diː/ /1dæi/ /1deːl/

bålet, bål, bålene båten, båter, båtene

both - and

7.1

a fire

8.1

a boat

1 Maria

ca

5 Peter

a campus

6 Ken

a CD

5 Ken

a can of Coke

9.2

cricket

7.2

then

3 Peter

a day

1 Maria

a single-day ticket

6 Maria

a lady

1 Ken

to dance

6 Maria

a daughter

7.1

they you (singular) a part

1 Peter 1 Maria 9.1

C campusen, campuser, campusene CDen, CDer, CDene colaboksen, colabokser, colaboksene cricketen

D dagen, dager, dagene dagsbilletten, dagsbilletter, dagsbillettene dama, damer, damene danser, danset, har danset dattera, døtre, døtrene

delen, deler, delene

168 å

dele

/2deːle/

å

dele ut

/2deːle ˌʉːt/

dem den denne

/1dem/ /1den/ /2dene/

der der borte

/1dæːr/

en

dere deres

/dær 2buʈe/ /2deːre/ /2deːres/

derfor desember dessert

/1dærfor/ /de1sember/ /de1sæːr/

dessuten

/1desˌʉːtn̩/ /des1være/ /1deː/

dessverre det det går bra! dette di (cf. din)

/de ɡår 1brɑː/ /2dete/ /1diː/

din

/1din/

å

diskutere

/diskʉ1teːre/ /2dise/ /1diːt/ /1dit/

et

disse dit ditt (cf. din) dokument

å

dra

/1drɑː/

/dukʉ1ment/

drakk (å drikke) 1/drɑk/

deler, delte, har delt deler ut, delte ut, har delt ut

dette, disse

desserten, desserter, dessertene

to share

3 Anna

to distribute, award, deal (cards) them it this

10.1

2 Peter 1 Maria 4 Ken

there over there

1 Peter 1 Peter

you (plural) your (plural), yours, their, theirs therefore December a dessert

1 Peter 7.1 4 Peter 10.1 10.2

moreover, besides 4 Anna

di, ditt, dine di, ditt, dine diskuterer, diskuterte, har diskutert

dine dokumentet, dokumenter, dokumentene drar, dro, har dratt

unfortunately it, that, the I'm fine!

3 Ken 1 Maria 1 Maria

this your, yours (singular)

4 Ken 7.2

your, yours (singular)

7.1

to discuss

7.2

these there, yonder your, yours a document

4 Ken 4 Peter 9.2 9.1

to leave

2 Ken

drank

5 Ken

Vocabulary

169

å

drikke

/2drike/

en

drikke

/2drike/

å

drive med noe

/2driːve me 1nuːe/

en

dro (å dra) dronning

/1druː/ /2droniŋ/

du

/1dʉː/

en

dusj

/1dʉʃ/

å

dusje

/2dʉʃe/

ei

dyne

/2dyːne/

dyp

/1dyːp/

dyr

/1dyːr/

å

dø

/1døː/

ei

døde (å dø) dør

/2døːde/ /1døːr/

dårlig

/2dåːɭi/

e-post

/1eːˌpost/

Edvard egentlig

drikker, drakk, har drukket

to drink

2 Peter

drink, also "to drink" (v.) to do something

8.1 7.2

left (to leave) a queen

5 Anna 10.1

you

1 Ken

a shower

3 Peter

to take a shower

6 Ken

a quilt

4 Maria

deep

9.2

expensive

4 Ken

to die

5 Peter

died a door

5 Peter 3 Anna

bad, unwell, ill

8.1

an e-mail

6 Ken

/1edvɑʈ/

Edvard

10.1

/2eːɡentli/ /1æi/ /ekspedi1tøːr/

really

9.1

a, an, one a shop assistent

1 Ken 1 Peter

driver med, drev med, har drevet med dronningen, dronninger, dronningene dusjen, dusjer, dusjene dusjer, dusjet, har dusjet dyna, dyner, dynene dypt, dype dyrt, dyre dør, døde, har dødd døra, dører, dørene dårlig, dårlige

E en

en

ei ekspeditør

e-posten, e-poster, e-postene

ekspeditøren, ekspeditører, ekspeditørene

170

en

ekstra

/1ekstrɑ/

eldste (cf. gammel) elektrisitet elendig

/2elste/

eller en én en gang til

/elektrisi1teːt/ /e1lendi/

ekstra, ekstra

elektrisiteten elendig, elendige

/1eler/ /1eːn/ /1eːn/ /1eːn 1ɡɑŋ 1til/

en

ende

/2ene/ /2endeli/ /2eːne/

et

endelig ene (cf. en) enebarn

engelsk enkel

/1eŋelsk/ /1eŋkel/

enn ennå ensom

/1en/ /2eno/ /2eːnsom/

et

eple

/2eple/

et

er (å være) essay

/1æːr/ /1esæi/ /1et/

en

et etasje

/1et/ /1eter/

en

ett etter ettermiddag

et

etternavn

/2eteˌɳɑvn/

etterpå

/1eterpo/

/2eːneˌbɑːɳ/

/e1tɑːʃe/

/2etermiˌdɑːɡ/

enden, ender, endene

enebarnet, enebarn, enebarna enkelt, enkle

ensomt, ensomme eplet, epler, eplene essayet, essay, essayene etasjen, etasjer, etasjene

ettermiddagen, ettermiddager, ettermiddagene etternavnet, etternavn, etternavnene

extra, additional

9.1

oldest, eldest

10.1

electricity miserable

8.1 8.2

or a, an, one one once more, one more time an end

6 Maria 1 Peter 9.1 9.2 10.1

finally one an only child

2 Maria 10.1 7.1

English simple, easy

1 Anna 8.1

than yet, still lonely

8.1 3 Ken 8.2

an apple

4 Ken

am, are, is an essay

1 Ken 7.1

a, an a storey, floor

1 Peter 3 Ken

one after an afternoon

2 Peter 5 Ken 2 Peter

a surname

3 Ken

afterwards

2 Peter

Vocabulary

171 Eva

/1eːvɑ/

EØS-land

/1eː 1øː 1esˌlɑn/

faktisk

/1fɑktisk/

familie

/fɑ1miːlie/

fantastisk

/fɑn1tɑstisk/

en

far

/1fɑːr/

en

farfar

/1fɑrfɑr/

en

farge

/2fɑrɡe/

ei

farmor

/1fɑrmur/

en

fastlege

/2fɑstˌleːɡe/

fattig

/2fɑti/

feber febernedsettende feire

/1feːber/

fem ferdig

/1fem/ /2fæːɖi/

ferdig, ferdige

en

fest

/1fest/

en

festival

/festi1vɑːl/

en

festning

/2festniŋ/

å

fikse

/2fikse/

fin

/1fiːn/

festen, fester, festene festivalen, festivaler, festivalene festningen, festninger, festningene fikser, fikset, har fikset fint, fine

et

EØS-landet, EØS-land, EØS-landene

Eve, Eva

9.1

an EEA country

4 Peter

actually

4 Maria

a family

1 Ken

fantastic

10.1

a father

3 Anna

a (paternal) grandfather a colour

7.1

F en

en

å

familien, familier, familiene fantastisk, fantastiske faren, fedre, fedrene farfaren fargen, farger, fargene farmora fastlegen, fastleger, fastlegene fattig, fattige feberen

/1feːbeɳeːdˌsetn̩e/ /2fæire/

feirer, feiret, har feiret

5 Maria

a (paternal) grandmother a family doctor

7.1 8.2

poor

5 Maria

a fever febrifugal, antipyretic to celebrate

8.2 8.2

five finished, ready, also slang; exhausted a party, fiest

6 Ken 9.1

a festival

6 Maria

a fortress

10.1

to fix, mend, organise

9.2

fine

3 Maria

10.2

8.2

172

å

finere finne

/1fiːnere/ /2fine/

å

finne fram

et

fire fiskemarked

/2fine ˌfrɑm/ /2fiːre/

/1fjuːr/

et

fjor (cf. i fjor) flagg

flest (cf. mange) flink

/1flest/ /1fliŋk/

flott

/1flot/

et

fly

/1flyː/

en

flybillett

/2flyːbiˌlet/

en

flybuss

/2flyːˌbʉs/

å

flytte

/2flyte/

for for dyr

/1for/

for mye for - siden for å foran forbi fordi en

forelder

en

foreldre (en forelder) foreleser

/2fiskeˌmɑrked/

/1flɑɡ/

/fo 1ɖyːr/

finner, fant, har funnet

fiskemarkedet, fiskemarkeder, fiskemarkedene flagget, flagg, flaggene

flinkt, flinke flott, flotte flyet, fly, flyene flybilletten, flybilletter, flybillettene flybussen, flybusser, flybussene flytter, flyttet, har flyttet for dyrt, for dyre

/for 1myːe/ /for 2siːdn/ /for o/ /1forɑn/ /for1biː/ /fo1ɖiː/ /for1elder/

forelderen, foreldre, foreldrene

/for1eldre/ /2foːreˌleːser/

foreleseren, forelesere, foreleserne

nicer, finer to find

8.1 2 Maria

to find one's way

5 Ken

four a fish market

4 Maria 5 Anna

last year a flag

6 Peter 10.2

most

10.2

good, clever

1 Anna

great, good

2 Anna

a plane

1 Anna

an airline ticket

9.2

an airport express 2 Anna coach to move

8.2

for, because too expensive

2 Anna 4 Maria

too much ago (in order) to in front of

8.2 7.1 4 Maria 5 Anna

past, by because

2 Peter 6 Peter

a parent

7.1

parents

7.1

a lecturer

6 Anna

Vocabulary en

173 forelesning

/2foːreˌlesniŋ/

forhånd /2forˌhon/ (cf. på forhånd) fornøyd /fo1ɳøyd/

forelesningen, forelesninger, forelesningene

fornøyd, fornøyde

a lecture

6 Anna

beforehand

9.1

satisfied, pleased

4 Anna

by the way previous

4 Ken 5 Anna

different, various

5 Maria

to understand

3 Ken

forresten forrige

/fo1restn̩/ /1forie/

forskjellig

/fo1ʃeli/

forstå

/fo1ʃʈoː/

fort

/1fuʈ/

fast

7.1

/fo1ʈɑːlte/

told

6 Peter

å

fortalte (å fortelle) fortelle

to tell

4 Peter

en

fotball

/2futˌbɑl/

a football

6 Maria

en

fotoautomat

/1fuːtuøʉtoˌmɑːt/

a photo machine

4 Peter

fra

/1frɑː/

from

1 Ken

fram

/1frɑm/

ahead, on

2 Peter

fredag

Friday

10.1

fredspris

/1freːˌdɑːɡ/ /1freːdsˌpriːs/

a peace prize

10.1

fri

/1friː/

free

10.1

frimerke

/1friːˌmærke/

a stamp

4 Ken

frisk

/1frisk/

fritid

/2friːˌtiːd/

well, healthy, sound a spare time, leisure

8.2

ei

fredsprisen, fredspriser, fredsprisene fritt, frie frimerket, frimerker, frimerkene friskt, friske fritida

en

fritidsaktivitet

/2friːtidsɑktiviˌteːt/

a leisure activity

7.2

en

frokost

/1fruːkost/

fritidsaktiviteten, fritidsaktiviteter, fritidsaktivitetene frokosten, frokoster, frokostene

a breakfast

3 Peter

å

en

et

/fo1ʈele/

forrige, forrige forskjellig, forskjellige forstår, forsto, har forstått

forteller, fortalte, har fortalt fotballen, fotballer, fotballene fotoautomaten, fotoautomater, fotoautomatene

7.2

174 en

fruktdisk

/2frʉktˌdisk/

å

fryse

/2fryːse/

å

fylle ut

/2fyle 1ʉːt/

å

fyre

/2fyːre/

fæl

/1fæːl/

en

fødselsdato

/1fødselsˌdɑːto/

å

føle

/2føːle/

før først

/1føːr/

første

fruktdisken, fruktdisker, fruktdiskene fryser, frøs, har frosset fyller ut, fylte ut, har fylt ut fyrer, fyrte, har fyrt fælt, fæle fødselsdatoen, fødselsdatoer, fødselsdatoene føler, følte, har følt

/1føʃʈ/

a fruit counter

4 Ken

to be cold, freeze

8.1

to fill in

3 Ken

to kindle a fire, keep a fire going

8.1

awful

3 Anna

a date of birth

3 Ken

to feel

8.2

before first

6 Ken 2 Peter

first

3 Ken

to get, receive

2 Maria

å

få

/2føʃʈe/ /1foː/

har

få fått (å få)

/1foː/ /1fot/

few has got

5 Maria 6 Anna

ga (å gi)

/1ɡɑː/

gave, offered

7.1

får, fikk, har fått

G Gamle Bybro

en

/2ɡɑmle 1byːbru/

gammel

/2ɡɑmel/

gang

/1ɡɑŋ/

ganske

/2ɡɑnske/

ei

gardin

/ɡɑ1ɖiːn/

ei

gate

/2ɡɑːte/

en

gave

/2ɡɑːve/

Old Town Bridge 5 Anna gammelt, gamle gangen, ganger, gangene gardina, gardiner, gardinene gata, gater, gatene gaven, gaver, gavene

old

1 Ken

a time

5 Peter

quite

4 Anna

a curtain

3 Anna

a street

5 Anna

a gift, present

10.2

Vocabulary

175

et

gebyr

/ɡe1byːr/

en

genser

/1ɡenser/

Ghana å

gi

/1ɡɑːnɑ/ /1jiː/

å

gift gifte seg

/1jift/ /2jifte sæi/ /1jik/ /1jiːr/

en

gikk (å gå) gir (å gi) gitar

å

gjelde

/2jele/

gjennom gjerne

/2jenom/

har

gjort (å gjøre)

å

gjør (å gjøre) gjøre

/1juʈ/ /1jøːr/ /2jøːre/

/ɡi1tɑːr/

/1ɡlɑː/

å

glede seg

/2ɡleːde sæi/

å

glemme

/2ɡleme/

et

glitter

/1ɡliter/

en

gir, ga, har gitt gifter seg, giftet seg, har giftet seg

gitaren, gitarer, gitarene gjelder, gjaldt, har gjeldt

gjør, gjorde, har gjort glad, glade gleder seg, gledet seg, har gledet seg glemmer, glemte, har glemt glitteret

/1ɡuː/

god tur!

/1ɡuː 1tʉːr/

grammatikk

/ɡrɑmɑ1tik/

gratis

/1ɡrɑːtis/

a fee, charge

4 Peter

a sweater

4 Anna

Ghana

9.1

to give

7.1

married to get married, to marry

1 Ken 7.1

walked, went gives, offers a guitar

5 Ken 8.1 3 Maria

to be valid, to concern

9.2

through 3 Anna rather, would like 2 Anna

/2jæːɳe/

glad

god

gebyret, gebyrer, gebyrene genseren, gensere, genserne

grammatikken, grammatikker, grammatikkene gratis, gratis

has done

6 Anna

does to do

7.2 1 Anna

happy, glad

5 Maria

to look forward to 3 Peter

to forget

5 Maria

tinsel

10.2

good

1 Maria

have a nice trip!

1 Peter

a grammar

7.1

free (of charge), gratis

9.2

176

en

grav

/1ɡrɑːv/ /2ɡræide/

å

greide (å greie) greie

greit

/2ɡræie/

greier, greide, har greid

/1ɡræit/

å

grille

/2ɡrile/

ei

gruppe

/2ɡrʉpe/

en

gryterett

/2ɡryːteˌret/

grønn

/1ɡrøn/

grøt

/1ɡrøːt/

en

graven, graver, gravene

grå

/1ɡroː/

en

gudstjeneste

/1ɡʉtsˌtjeːneste/

en

guide

/1ɡɑid/

et

gulv

/1ɡʉlv/

en

gutt

/1ɡʉt/

gøy

/1ɡøy/

å

gå

/1ɡoː/

å

gå på tur

/ɡo po 1tʉːr/

ei

gågate

/2ɡoːˌɡɑːte/

har

gått (å gå)

/1ɡot/

griller, grillet, har grillet gruppa, grupper, gruppene gryteretten, gryteretter, gryterettene grønt, grønne grøten, grått, gråe gudstjenesten, gudstjenester, gudstjenestene guiden, guider, guidene gulvet, gulv, gulvene gutten, gutter, guttene

går, gikk, har gått gågata, gågater, gågatene

a grave

5 Peter

managed (to manage) to manage

5 Anna 5 Anna

all right

3 Ken

to grill

8.1

a group

7.1

a casserole

8.1

green

4 Anna

a porridge

10.2

grey

4 Anna

a church service

10.2

a guide

5 Peter

a floor

8.2

a boy

6 Anna

fun

7.2

to walk, go

2 Anna

to go for a hike

10.1

a pedestrian area

5 Anna

has gone

6 Peter

Vocabulary

177

H å

ha

/1hɑː/

ha det bra!

to have

1 Ken

/hɑ de 1brɑː/

goodbye!

1 Maria

ha det!

/1hɑː de/

bye!

1 Maria

å

ha lyst på

/hɑ 1lyst po/

to want

3 Peter

å

ha lyst til å …

/hɑ 1lyst til o/

want to, would like to

4 Maria

hadde (å ha)

/2hɑde/

had

5 Anna

hallo

/hɑ1luː/

hello

1 Maria

en

hals

/1hɑls/

a throat, neck

8.2

en

halstablett

/2hɑlstɑˌblet/

a lozenge, throat pastille

8.2

halv

/1hɑlv/

half

2 Maria

ham

/1hɑm/

him

2 Anna

han

/1hɑn/

he, him

1 Ken

å

handle

/2hɑndle/

to shop

4 Ken

en

handlekurv

/2hɑndleˌkʉrv/

ei

handlevogn

/2hɑndleˌvoŋn/

hans

/1hɑns/ /1hæi/ /1heːl/

hei hel

ei

heldigvis hele (cf. hel) helg

en

heller helseforsikring

/2heldiˌviːs/ /2heːle/ /1helɡ/

har, hadde, har hatt

har lyst på, hadde lyst på, har hatt lyst på har lyst til, hadde lyst til, har hatt lyst til

halsen, halser, halsene halstabletten, halstabletter, halstablettene

handler, handlet, har handlet handlekurven, handlekurver, handlekurvene handlevogna, handlevogner, handlevognene

helt, hele whole helga, helger, helgene

/1heler/ /2helsefoˌʃikriŋ/

helseforsikringen, helseforsikringer, helseforsikringene

a shopping basket 4 Maria

a shopping cart

4 Ken

his

7.1

hi whole, entire

2 Anna 5 Maria

fortunately

4 Ken 9.2 8.1

a weekend

rather 7.2 a health insurance 4 Peter

178

et

helårskort

/2heːlˌoːʃˌkoʈ/

hemmelig

/2hemeli/

å

henne hennes Henrik hente

/2hene/ /2henes/ /1henrik/ /2hente/

å

her hete

/1hæːr/ /2heːte/

å

hilse

/2hilse/

hilsen Maria

/hilsn̩ mɑ1riːɑ/

historie

/hi1stuːrie/

hit hjalp (å hjelpe)

/1hiːt/

en

en å

hjelp hjelpe

/1jɑlp/ /1jelp/ /2jelpe/

et

hjem

/1jem/

et

hjemland

/1jemˌlɑn/

en

hjemme hobby

/2jeme/ /1hoby/

å

holde

/2hole/

et

hotell

/hu1tel/

helårskortet, helårskort, helårskortene hemmelig, hemmelige

henter, hentet, har hentet heter, het, har hett hilser, hilste, har hilst

historien, historier, historiene

hjelpen hjelper, hjalp, har hjulpet hjemmet, hjem, hjemmene hjemlandet, hjemland, hjemlandene hobbyen, hobbyer, hobbyene holder, holdt, har holdt hotellet, hoteller, hotellene

a year round ticket

6 Maria

secret

5 Maria

her her, hers Henrik, (Henry) to fetch, pick up

3 Anna 7.1 10.1 3 Ken

here to be called

1 Maria 1 Ken

to greet

1 Maria

love from Maria, regards Maria a history, story

5 Maria 5 Anna

here helped

8.2 5 Anna

a help to help

2 Anna 2 Anna

a home

4 Ken

a native country

7.2

at home a hobby, pastime

3 Anna 7.2

to hold, keep

5 Maria

a hotel

8.1

Vocabulary

179

et

hotellrom

/hu2telˌrum/

ei

hovedgate

/2huːvedˌɡɑːte/

et

hovedpunkt

/2huːvedˌpuŋt/

en

hovedstad

/2huːvedˌstɑːd/

huff

/1hʉf/

humør

/hʉ1møːr/

hun

/1hʉn/

et

hus

/1hʉːs/

å

huske

/2hʉske/

å

huske på

/2hʉske po/

hva

/1vɑː/ /1væːr/

et

hver hverandre hvilken hvilket hvis hvit

en

/vær1ɑndre/ /2vilken/ /1vilket/ /1vis/ /1viːt/

hotellrommet, hotelrom, hotellrommene hovedgata, hovedgater, hovedgatene hovedpunktet, hovedpunkt, hovedpunktene hovedstaden, hovedsteder, hovedstedene

humøret huset, hus, husene husker, husket, har husket husker på, husket på, har husket på hvert

hvitt, hvite

a hotel room

9.2

a main street

10.1

a main point

9.1

a capital

10.1

exclamation: Oh! 8.1 Ugh! a mood 4 Maria she

1 Ken

a house, building

6 Maria

to remember

6 Anna

to remember

9.2

what

1 Ken

every, each each other

7.2 5 Maria

which, what which if white

2 Maria 4 Ken 7.2 10.2

where how far

1 Ken 1 Peter

hvor hvor langt

/1vur/

hvor lenge

/vu2ɭeŋe/

how long

6 Peter

hvordan

how

1 Maria

hybel

/1vuɖɑn/ /1hyːbel/

3 Ken

hyggelig

/2hyɡeli/

a bed-sitter, lodgings, room nice, pleasant

/vu1ɭɑŋt/

hyggelig å hilse /2hyɡeli o 2hilse po på deg! dæi/ hyggeligere /2hyɡeliere/

hybelen, hybler, hyblene

1 Maria

nice to meet you! 1 Maria nicer, kinder

8.1

180

ei

hytte

/2hyte/

en

hyttetur

/2hyteˌtʉːr/

å

høre

/2høːre/

hørte (å høre) en

høst

/2høːʈe/ /1høst/

en

høstferie

/1høstˌfeːrie/

høy

/1høy/

høyre høyt (cf. høy) håpe

/2høyre/ /1høyt/ /2hoːpe/

i i alle fall

/1iː/

i dag

/i 1dɑːɡ/ /i 1fjuːr/

å

hytta, hytter, hyttene hytteturen, hytteturer, hytteturene hører, hørte, har hørt høsten, høster, høstene høstferien, høstferier, høstferiene høyt, høye

håper, håpet, har håpet

a cabin

8.1

a trip to a cottage 8.1

to hear

6 Peter

heard

6 Peter

an autumn

8.1

an autumn vacation

10.1

loud, high, tall

3 Anna

right loud, high, tall to hope

2 Peter 9.2 6 Peter

in, at, on at any rate

1 Ken 8.1

today

4 Anna

last year in the old days

6 Peter 10.2

yesterday

5 Maria

yesterday evening, last night tomorrow

9.2

6 Anna

near, close to

5 Maria

instead sometimes

4 Ken 7.2

Ibsen an ID card

10.1 6 Ken

a sports centre

6 Maria

I

i fjor i gamle dager i går

/i 2ɑle fɑl/

/i 2ɡɑmle 1dɑːɡer/ /i 1ɡoːr/

i går kveld

/i 1ɡoːr 1kvel/

i morgen

/i 2moːoɳ/

i nærheten av

/i 2næːrˌheːtn̩ ɑv/ /i 1steːde/

i stedet iblant et

Ibsen ID-kort

et

idrettssenter

/i1blɑnt/ /1ipsn̩/ /2iːˌdeː̩koʈ/ /2iːdretsˌsenter/

ID-kortet, ID-kort, ID-kortene idrettssenteret, idrettssenter, idrettssentrene

Vocabulary

181 /i1jen/ /2ike/ /ike 1sɑnt/

again not right?

5 Peter 1 Anna 6 Peter

India

/1indiɑ/

India

9.1

en

influensa

/inflʉ1ensɑ/

influensaen,

an influenza, flu

8.2

en

ingeniør

/inʃe1njøːr/

ingeniøren, ingeniører, ingeniørene

an engineer

7.1

/1in/ /2ine/

en

inn inne inngang

in, inside, into in, inside an entrance

2 Anna 3 Peter 6 Ken

/2ini/

et

inni innlegg

inside, in a presentation, address

8.1 9.2

å

insistere

/insi1steːre/

to insist

10.2

et

institutt

/insti1tʉt/

a department

6 Ken

en

instituttleder

/insti1tʉtˌleːder/

a head of department

9.1

et

instrument

/instrʉ1ment/

an instrument

3 Maria

interessant

/intre1sɑŋ/

interesting

4 Maria

interiørbutikk

/interi1øːrbʉˌtik/

interior design shop

4 Maria

Internett

/1inteˌɳet/

Internet

9.2

internettilgang

/1inteɳeˌtilɡɑŋ/

internettilgangen

Internet access

9.2

ei

inventarliste

/inven1tɑːˌɭiste/

a list of furniture, 3 Ken inventory

å

invitere

/invi1teːre/

at

IT-firma

/2iːˌteːˌfirmɑ/

inventarlista, inventarlister, inventarlistene inviterer, inviterte, har invitert IT-firmaet, IT-firmaer, IT-firmaene

Italia

/i1tɑːliɑ/

italiener

/itɑli1eːner/

en

en

igjen ikke ikke sant?

/2iŋˌɡɑŋ/

/2inˌleɡ/

inngangen, innganger, inngangene "inne i" innlegget, innlegg, innleggene insisterer, insisterte, har insistert instituttet, institutter, instituttene instituttlederen, instituttledere, instituttlederne instrumentet, instrumenter, instrumentene interiørbutikken, interiørbutikker, interiørbutikkene

italieneren, italienere, italienerne

to invite

4 Peter

an IT-firm

7.1

Italy

1 Anna

Italian

3 Peter

182 italiensk

/itɑli1eːnsk/

Italian

1 Anna

ja

/1jɑː/

yes

1 Ken

ja da

/1jɑːdɑ/

9.2

ja visst

/jɑ 1vist/

"Sure", "Not to worry" surely, certainly

ei

jakke

/2jɑke/

a jacket

4 Anna

ei

jeg jente

/1jæi/ /2jente/

I a girl

1 Ken 1 Ken

a railway station

4 Peter

yes to work

9.1 1 Anna

a Christmas

10.2

a Christmas Eve

10.2

J

en

å

ei en

et

en

ei

en

en

en

en

jakka, jakker, jakkene

jenta, jenter, jentene jernbanestasjon /2jæːɳˌbɑːnestɑˌʃuː jernbanestasjonen, jernbanestasjoner, n/ jernbanestasjonene jo /1juː/ jobbe /2jobe/ jobber, jobbet, har jobbet jul jula, juler, /1jʉːl/ julene julaftenen, julaften /2jʉlˌɑftn̩/ julaftener, julaftenene 2 julebord julebordet, / jʉːleˌbuːr/ julebord, julebordene julegave julegaven, /2jʉːleˌɡɑːve/ julegaver, julegavene 2 julekula, julekule / jʉːleˌkʉːle/ julekuler, julekulene julekveld julekvelden, /2jʉːleˌkvel/ julekvelder, julekveldene 2 julemiddag julemiddagen, / jʉːleˌmidɑɡ/ julemiddager, julemiddagene julestemning julestemningen, /2jʉːleˌstemniŋ/ julestemninger, julestemningene 2 juletradisjon juletradisjonen, / jʉːleˌtrɑdiˌʃuːn/ juletradisjoner, juletradisjonene

4 Peter

a Christmas 10.2 dinner, Christmas party a Christmas gift 10.2

a Christmas ball

10.2

a Christmas Eve

10.2

a Christmas dinner

10.2

a Christmas spirit 10.2

a Christmas tradition

10.2

Vocabulary

183

juletreet, juletrær, juletrærne jusen, juser, jusene

a Christmas tree

10.2

a juice

3 Peter

a café

2 Peter

/2kɑfe/

kaféen, kaféer, kaféene kaffen

a coffee

2 Peter

kakao

/kɑ1kɑːu/

kakaoen

cocoa

8.1

ei

kake

/2kɑːke/

a cake

4 Maria

et

kakestykke

/2kɑːkeˌstyke/

a piece of cake

4 Maria

kald

/1kɑl/

kaka, kaker, kakene kakestykket, kakestykker, kakestykkene kaldt, kalde

cold

4 Anna

kaldere

/1kɑlere/

colder

8.1

kaldt (cf. kald)

/1kɑlt/

cold

8.1

kan (å kunne)

/1kɑn/

can, be able to

2 Ken

kanskje

/2kɑnʃe/

perhaps, maybe

1 Maria

kantine

/kɑn2tiːne/

a canteen

9.1

Karl Johans gate

/1kɑːɭ ju1hɑns

Karl Johan's street (in Oslo)

10.1

et

juletre

/2jʉːleˌtreː/

en

jus

/1juːs/

en

kafé

/kɑ1feː/

en

kaffe

K

ei

1

kald, kaldt, kalde

kantina, kantiner, kantinene

ɡɑːte/

et

kart

/ kɑʈ/

kartet, kart, kartene

a map

1 Peter

en

kasse

/2kɑse/

a cash register

4 Ken

å

kaste opp

/2kɑste op/

to throw up, vomit

8.2

en

katedral

/kɑte1drɑːl/

kassen, kasser, kassene kaster opp, kastet opp, har kastet opp katedralen, katedraler, katedralene

a cathedral

5 Peter

1

184

en

kilometer

/1çiloˌmeːter/

Kina en

kino

/1çiːnɑ/ /1çiːnu/

ei

kirke

/2çirke/

en

kjeks

/1çeks/

kjemisk

/1çeːmisk/

kjempebra

/2çempeˌbrɑː/

kjempeflink

/2çempeˌfliŋk/

kjempegod

/2çempeˌɡuː/

kjempemorsom /2çempeˌmuʃom/ kjempesulten

/2çempeˌsʉltn̩/

kjempesøt

/2çempeˌsøːt/

å

kjenne

/2çene/

å

kjenne igjen kjent

/2çene iˌjen/ /1çent/

kjær

/1çæːr/

et

kjøkken

/1çøken/

en

kjøkkenbenk

/2çøkenbeŋk/

en

kjøledisk

/2çøːleˌdisk/

et

kjøleskap

/2çøːleˌskɑp/

å

kjøpe

/2çøːpe/

kilometeren, kilometer, kilometerne kinoen, kinoer, kinoene kirka, kirker, kirkene kjeksen, kjekser, kjeksene kjemisk, kjemiske kjempebra, kjempebra kjempeflinkt, kjempeflinke kjempegodt, kjempegode kjempemorsomt, kjempemorsomme kjempesultent, kjempesultne kjempesøtt, kjempesøte kjenner, kjente, har kjent kjent, kjente kjært, kjære kjøkkenet, kjøkken, kjøkkenene kjøkkenbenken, kjøkkenbenker, kjøkkenbenkene kjøledisken, kjøledisker, kjølediskene kjøleskapet, kjøleskap, kjøleskapene kjøper, kjøpte, har kjøpt

a kilometre

1 Peter

China

7.1

a cinema

7.2

a church

5 Peter

a cracker, cookie

8.1

chemical

9.1

awesome

4 Maria

very good, clever 3 Maria very good

5 Maria

hilarious

7.2

very hungry

3 Peter

very cute, very sweet to feel, know

7.1

to recognize well-known, famous dear

10.2 10.1

a kitchen

3 Anna

a workbench

3 Maria

a refrigerating counter

4 Ken

a refrigerator

3 Peter

to buy

2 Peter

10.2

5 Maria

Vocabulary

185

et

kjøpesenter

/2çøːpeˌsenter/

å

kjøre

/2çøːre/

en

klasse

/2klɑse/

ei

klasseliste

/2klɑseˌliste/

å

klatre

/2klɑtre/

ei

klatregruppe

/2klɑtreˌɡrʉpe/

å

kle på seg

/1kleːpo ˌsæi/

en

klem

/1klem/

en

klesbutikk

/2kleːsbʉˌtik/

klokka er… klokke

/2klokɑ ær/ /2kloke/

klær (pl.)

/1klæːr/

en

koffert

/1kufeʈ/

å

koke

/2kuːke/

en

kollega

/ku1leːɡɑ/

å

kom (å komme) /1kom/ komme /2kome/

ei

har

kommet (å komme)

/2komet/

kjøpesenteret, kjøpesentre, kjøpesentrene kjører, kjørte, har kjørt klassen, klasser, klassene klasselista, klasselister, klasselistene klatrer, klatret, har klatret klatregruppa, klatregrupper, klatregruppene kler på seg, kledde på seg, har kledd på seg klemmen, klemmer, klemmene klesbutikken, klesbutikker, klesbutikkene klokka er… klokka, klokker, klokkene klærne kofferten, kofferter, koffertene koker, kokte, har kokt kollegaen, kollegaer, kollegaene kommer, kom, har kommet

a shopping centre 2 Peter

to drive

2 Ken

a class

7.2

a class list

8.1

to climb

7.2

a climbing group

7.2

to dress

3 Peter

a hug

8.2

a clothing store

4 Anna

the time is…

2 Ken

a clock, watch

2 Ken

clothes

4 Anna

a suitcase

2 Anna

to boil

3 Maria

a colleague

10.2

came to come

6 Peter 1 Ken

has come

6 Peter

186

et

kompendium

/kum1pendiʉm/

ei

kone

/2kuːne/

en

konferanse

/kunfe1rɑnse/

en

kong konge

/1koŋ/ /2koŋe/

en

konsert

/kun1sæʈ/

en

konsulent

/kunsʉ1lent/

en

kontakt

/kun1tɑkt/

et

kontor

/kun1tuːr/

en

kontrakt

/kun1trɑkt/

en

kopp

/1kop/

en

korrektur

/kurek1tʉːr/

et

kort

/1koʈ/, /1kuʈ/

å

kose seg

/2kuːse sæi/

koselig

/2kuːseli/

å

koste

/2koste/

ei

krone

/2kruːne/

kompendiet, kompendier, kompendiene kona, koner, konene konferansen, konferanser, konferansene kongen, konger, kongene konserten, konserter, konsertene konsulenten, konsulenter, konsulentene kontakten, kontakter, kontaktene kontoret, kontorer, kontorene kontrakten, kontrakter, kontraktene koppen, kopper, koppene korrekturen kortet, kort, kortene koser seg, koste seg, har kost seg koselig, koselige koster, kostet, har kostet krona, kroner, kronene

a compendium

6 Anna

a wife

7.1

a conference

9.2

king (as title) a king

5 Peter 5 Peter

a concert

6 Maria

an executive officer, consultant, adviser a contact

6 Ken

an office

6 Ken

a contract

3 Ken

a cup

2 Peter

a proof, correction a card

9.1

7.1

2 Anna

to have a good time, snuggle up

4 Maria

cosy, nice

4 Maria

to cost

1 Peter

NOK, Norwegian 1 Peter krone

Vocabulary

187

å

kunne

/2kʉne/

et

kurs

/1kʉːʃ/

kvalm

/1kvɑlm/

kvart

/1kvɑʈ/ /1kvel/

en

kveld

Kvikklunsj en

kø

/1kviklønʃ/ 1 /køː/

en

kølapp

/2køːˌlɑp/

ei

kåpe

/2koːpe/

lagd (å lage)

/1lɑɡd/

å

lage

/2lɑːɡe/

en

laks

/1lɑks/

å

lande

/2lɑne/

lang

/1lɑŋ/

langt

/1lɑŋt/ /2leːdi/

kan, kunne, har kunnet kurset, kurs, kursene kvalmt, kvalme kvelden, kvelder, kveldene køen, køer, køene kølappen, kølapper, kølappene kåpa, kåper, kåpene

(the infinitive of) can, be able to

2 Ken

a course

6 Peter

queasy

8.2

quarter

2 Maria

an evening, night 8.1

Kvikklunsj

8.1

a queue, line

4 Peter

a queue number

4 Ken

a coat

4 Anna

made

10.2

to make

3 Peter

a salmon

10.2

to land

2 Anna

long

6 Anna

far

1 Peter

vacant

1 Maria

a doctor, GP

8.2

a casualty clinic

8.2

telephone central for emergency clinic

8.2

L

ledig en

lege

en

legevakt

en

legevaktsentral

lager, lagde, har lagd laksen, lakser, laksene lander, landet, har landet langt, lange

ledig, ledige 2 legen, / leːɡe/ leger, legene 2 legevakten, / leːɡeˌvɑkt/ legevakter, legevaktene 2 / leːɡevɑktsenˌtrɑːl legevaktsentralen, legevaktsentraler, / legevaktsentralene

188 å

legge

/2leɡe/

å

legge seg

/2leɡe sæi/

å

legge ved

/2leɡːe ve/

ei

lekse

/2lekse/

lenge

/2leŋe/

å

lenge siden lese

/2leŋe ˌsiːdn̩/ /2leːse/

å

ligge

/2liɡe/

å

like

/2liːke/

en

lillebror

/2lile̩bruːr/

ei

liste

/2liste/

lita (cf. liten) liten

/2liːtɑ/ /2liːtn̩/

ei

litt lommebok

/1lit/ /2lumeˌbuːk/

en

lunsj

/1løɳʃ/

å

lure

/2lʉːre/

en

lutefisk

et

lykke til! lys

/2lʉːteˌfisk/ /2lyke 1til/ /1lyːs/

legger, la, har lagt legger seg, la seg, har lagt seg legger ved, la ved, har lagt ved leksa, lekser, leksene lenger, lengst leser, leste, har lest ligger, lå, har ligget liker, likte, har likt lillebroren, lista, lister, listene lita (f), lite (n), små (pl) lommeboka, lommebøker, lommebøkene lunsjen, lunsjer, lunsjene lurer, lurte, har lurt lutefisken lyset, lys, lysene

to lay, put

3 Anna

to go to bed, lie down

8.2

to attach

4 Peter

a lesson, homework

7.1

long

7.1

long ago to read

9.2 4 Maria

to stand, lie

2 Maria

to like

4 Anna

a little/baby brother a list

7.1 3 Ken

little, small

7.2

small

4 Maria

a little a wallet

1 Anna 4 Ken

a lunch

6 Anna

to wonder

10.2

lutefisk

10.2

good luck! a candle

3 Ken 4 Maria

Vocabulary

189

lys

/1lyːs/

lysegrå

/2lyːseˌɡroː/

en

lysestake

/2lyːseˌstɑːke/

en

lyst

/1lyst/

å

lyst på (å ha /1lyst po/ lyst på noe) lyst til (å ha lyst /1lyst til/ til å ...) lære /2læːre/

en

lærer

/2læːrer/

å

løpe

/2løːpe/

en

lørdag

/1løːˌɖɑːɡ/

et

lån

/1loːn/

å

låne

/2loːne/

en

lås

/1loːs/

å

låse

/2loːse/

en

makaroni

/mɑkɑ1ruːni/

å

male

/2mɑːle/

en

maler

/2mɑːler/

en

mamma

/2mɑmɑ/

man

/1mɑn/

lyst, lyse lysegrått, lysegråe lysestaken, lysestaker, lysestakene lysten, lyster, lystene

bright, light, blond light grey

6 Ken

a candlestick

4 Maria

a wish, desire, inclination

3 Peter

wanting something wanting to do something to learn

3 Peter

6 Peter

a teacher

6 Peter

to run

8.2

a Saturday

6 Maria

a loan

6 Peter

to borrow

6 Anna

a lock

5 Maria

to lock

5 Maria

makaronien

macaroni

8.1

maler, malte, har malt maleren, malere, malerne mammaen, mammaer, mammaene

to paint

10.1

a painter

10.1

a mummy

5 Maria

one, you

10.1

lærer, lærte, har lært læreren, lærere, lærerne løper, løp, har løpt lørdagen, lørdager, lørdagene lånet, lån, lånene låner, lånte, har lånt låsen, låser, låsene låser, låste, har låst

4 Anna

4 Maria

M

190

en

mandag

/1mɑnˌdɑːɡ/

mange

/2mɑŋe/

en

mann

/1mɑn/

en

mastergradsstudent

/1mɑsterˌɡrɑːd

en

mat

en

med medisin

/1mɑːt/ /1meː/ /medi1siːn/

meg melk mellom men menneske

/1mæi/ /1melk/ /2melom/ /1men/ /2meneske/

mens mer mer (cf. mye) merkelig

/1mens/ 1 /meːr/ 1 / meːr/ /2mærkeli/

mett

/1met/

mi (cf. min)

/1miː/

middag

/2miˌdɑːɡ/

midnatt

/2midˌnɑt/ /1mit i/ /1miːn/

en

et

en

midt i min

mine (cf. min)

stʉˌdent/

/2miːne/

mandagen, mandager, mandagene mannen, menn, mennene mastergradsstudenten, mastergradsstudenter, mastergradsstudentene maten medisinen, medisiner, medisinene melken

mennesket, mennesker, menneskene

merkelig, merkelige mett, mette min, mi, mitt, mine middagen, middager, middagene

min, mi mitt, mine min, mi mitt, mine

a Monday

2 Ken

many

4 Maria

a man

5 Ken

a master student

9.2

food

3 Peter

with a medicine

1 Ken 8.2

me milk between but a person, human being

2 Ken 3 Peter 5 Peter 1 Ken 5 Maria

while more more strange, odd

8.1 4 Maria 10.2 10.2

full

5 Peter

my, mine

7.1

a dinner

3 Maria

midnight

10.2

in the middle of my, mine

10.2 7.1

my, mine

7.1

Vocabulary

191

en

minibank

/1miːniˌbɑŋk/

en

minibar

/1miːniˌbɑːr/

en

minusgrad

/1miːnʉsˌɡrɑːd/

et

minutt

/mi1nʉt/

mitt (cf. min)

/1mit/

en

mobil

/mu1biːl/

et

mobilnummer

/mu1biːlˌnumer/

en

mobiltelefon

/mu1biːlteleˌfuːn/

moderne

/mu1dæːɳe/

ei

mor

/1muːr/

en

morfar

/1murfɑr/

en

morgen

/2moːoɳ/

ei

mormor

/1murmur/

mot

/1muːt/

muffins

/1mʉfins/

mulig

/2mʉːli/

Munch

en

minibanken, minibanker, minibankene minibaren, minibarer, minibarene minusgraden, minusgrader, minusgradene minuttet, minutter, minuttene min, mi mitt, mine mobilen, mobiler, mobilene mobilnummeret, mobilnummer/ mobilnumre, mobilnumrene mobiltelefonen, mobiltelefoner, mobiltelefonene moderne, moderne mora, mødre, mødrene morfaren,

a cash dispenser

4 Ken

a mini-bar

9.2

one degree below 8.1 zero, minus -degrees a minute 4 Ken

my, mine

7.2

a cell phone

5 Ken

a cell phone number

3 Ken

a cellular phone

3 Ken

modern

3 Maria

a mother

3 Anna

a (maternal) grandfather

7.1

a morning

1 Maria

a (maternal) grandmother towards, against, also: courage a muffin

7.1

5 Ken

possible

10.2

/1mʉŋk/

Munch

10.1

Munch-museet

/1mʉŋkmʉˌseːe/

10.1

muntlig

/2mʉntli/

the Munch Museum verbal, oral

morgenen, morgener, morgenene mormora

muffinsen, muffinser, muffinsene mulig, mulige

muntlig, muntlige

7.2

7.1

192 museer (cf. museum)

/mʉ1seːer/

et

museum

/mʉ1seːʉm/

en

musikk mye

/mʉ1sik/ /2myːe/

myk

/1myːk/

møbel

/1møːbel/

mørk

/1mørk/

et

møte

/2møːte/

å

møte

/2møːte/

har

møtt (å møte) møtte (å møte) må (å måtte) måtte

/1møt/ /2møte/ /1moː/ /2mote/

nabo

/2nɑːbo/

naiv

/nɑ1iːv/

en

nasjonalforsamling

/nɑʃu1nɑːlfoˌʃɑmli ŋ/

en

nasjonalitet

/nɑʃunɑli1teːt/

ei

natt

/1nɑt/

et

navn

/nɑvn/

et

å

museet, museer, museene museet, museer, museene musikken

mykt, myke møbelet, møbler, møblene mørkt, mørke møtet, møter, møtene møter, møtte, har møtt

må, måtte, har måttet

museums

10.1

a museum

music

3 Maria

much, a lot, plenty soft

2 Maria

a piece of furniture

3 Ken

dark

8.1

a meeting

9.1

to meet

1 Maria

has met met must, has to have to, must

6 Anna 5 Anna 7.2 2 Ken

a neighbour

5 Maria

naive

6 Anna

a national assembly

10.1

a nationality

6 Peter

a night

9.2

a name

6 Peter

4 Maria

N en

naboen, naboer, naboene naivt, naive nasjonalforsamlingen, nasjonalforsamlinger, nasjonalforsamlingene nasjonaliteten, nasjonaliteter, nasjonalitetene natta, netter, nettene navnet, navn, navnene

Vocabulary

193 nei nei da nervøs

/1næi/ /1næi dɑ/ /nær1vøːs/

nervøst, nervøse

no Oh no.

1 Maria 9.2

nervous

9.2

next almost, nearly a web

1 Maria 9.2 6 Anna

just a nephew

6 Ken 7.1

nine the Nidaros Cathedral Nobel Nobel Peace Center something some, somebody, any, anybody enough probably, I gather a Norwegian

2 Maria 5 Anna

8.1 8.2 3 Peter

/2neste/

et

neste nesten nett

en

nettopp nevø

/1netop/ /ne1vøː/

ni Nidarosdomen

1

Nobel Nobels Fredssenter noe (noen) noen

/nu1bel/ /nu1bels 2 freːdˌsenter/ /2nuːe/ /2nuːen/

nok nok nordmann

/1nok/ /1nok/

Norge

/1norɡe/

Norway

1 Ken

norsk

/1noʃk/

Norwegian

1 Anna

et

norskkurs

/2noʃkˌkʉːʃ/

a Norwegian course

6 Peter

ei

notatbok

/nu1tɑːtˌbuːk/

a notebook

4 Maria

et

nr nummer

/1numer/ /1numer/

no. a number

3 Ken 2 Anna

ny

/1nyː/

new

4 Anna

nyhet

/2nyːˌheːt/

a piece of news

9.2

nær

/1næːr/

near

6 Maria

en

en

1

/ nestn̩/ /1net/

nettet, nett, nettene nevøen, nevøer, nevøene

/niː/

/2niːdɑrusˌduːmen/

/1nurmɑn/

nordmannen, nordmenn, nordmennene

norskkurset, norskkurs, norskkursene notatboka, notatbøker, notatbøkene nummeret, nummer/numre, numrene nytt, nye nyheten, nyheter, nyhetene nært, nære

10.1 10.1 6 Anna 2 Peter

194

en

nærhet

/2næːrˌheːt/

nærheten,

en

nøkkel

/2nøkel/

nøkkelen, nøkler, nøklene

nå når

ofte og

a vicinity, nearness a key

5 Maria 3 Ken

/1noː/ /1når/

now when

1 Maria 2 Maria

/2ofte/

often and

7.2 1 Ken

too, also okay, all right October a great grandmother

1 Anna 1 Maria 8.1 7.1

about a gastric flu

4 Maria 8.2

an area

5 Maria

an uncle

7.1

uncles

7.1

a Wednesday

2 Maria

the Opera House

10.1

up Oppdal

4 Ken 8.1

a residence permit

4 Peter

to experience, enjoy

9.2

a recipe

5 Maria

a word

7.1

O /oː/, /oːɡ/ /2oso/ /u1koː/ /uk1tuːber/ /2oldeˌmuːr/

ei

også OK oktober oldemor

en

om omgangssyke

et

område

/2omɡɑŋˌsːykːe/ /2omˌroːde/

en

onkel

/1uŋkel/ /2uŋkler/

en

onkler (en onkel) onsdag

Operahuset

/1uːperɑˌhʉːse/ /1op/

opp Oppdal

oldemora, oldemødre, oldemødrene

/1om/

/1unsˌdɑːɡ/

omgangssyken, området, områder, områdene onkelen, onkler, onklene

onsdagen, onsdager, onsdagene

/1upːˌdɑːl/

en

oppholdstillatelse

/2opholstiˌlɑːtelse/

å

oppleve

/2opˌleːve/

ei

oppskrift

/2opˌskrift/

et

ord

/1uːr/

oppholdstillatelsen, oppholdstillatelser, oppholdstillatelsene opplever, opplevde, har opplevd oppskrifta, oppskrifter, oppskriftene ordet, ord, ordene

Vocabulary

195

ei

ordbok

/2uːrˌbuːk/

å

ordne

/2ordne/

en

organisasjon

/orɡɑnisɑ1ʃuːn/

Oslofjorden

/1uʃluˌfjuːɳ/ /1os/ /1ust/

en

oss ost

en

over overgang

/2oːverˌɡɑŋ/

en

ovn

/1ovn/

en

pakke

/2pɑke/

en

pappa

/2pɑpɑ/

en

park

/1pɑrk/

å

parkere

/pɑr1keːre/

en

parkeringsplass /pɑr2keːriŋsˌplɑs/

et

parlament

/pɑɭɑ1ment/

et

pass

/1pɑs/

å

passe

/2pɑse/

ordboka, ordbøker, ordbøkene ordner, ordnet, har ordnet organisasjonen, organisasjoner, organisasjonene

osten, oster, ostene

/1oːver/ overgangen, overganger, overgangene ovnen, ovner, ovnene

a dictionary

4 Maria

to fix, organize

9.2

an organisation

6 Maria

the Oslo fjord

10.1

us a cheese

2 Peter 3 Peter

of, over a transition

1 Peter 2 Maria

an oven

8.1

a package

8.2

a daddy

5 Maria

a park

10.1

to park

2 Peter

a parking lot

2 Peter

a parliament

10.1

a passport

3 Ken

to fit

4 Anna

P pakken, pakker, pakkene pappaen, pappaer, pappaene parken, parker, parkene parkerer, parkerte, har parkert parkeringsplassen, parkeringsplasser, parkeringsplassene parlamentet, parlamenter, parlamentene passet, pass, passene passer, passet, har passet

196

å

passe på

/2pɑse 1poː/

et

passord

/2pɑsˌuːr/

en

pause

/2pøʉse/

en

PC

/2peːse/ /2peŋer/

en

penger (plural word) penn

/1pen/

en

pensjonist

/pɑŋʃu1nist/

en

ph.d.-student

/peho1deːstʉˌdent/

et

piano

/pi1ɑːnu/

et

pinnekjøtt plutselig

/2pineˌçøt/

en

pose

/1plʉtseli/ /2puːse/

et

postkontor

/2postkunˌtuːr/

et

postkort

/2postˌkoʈ/

praktisk

/1prɑktisk/

å

prate

/2prɑːte/

en

presentasjon

/presɑŋtɑ1ʃuːn/

å

presentere

/presɑŋ1teːre/

passer på, passet på, har passet på passordet, passord, passordene pausen, pauser, pausene PCen, PCer, PCene pengene

to take care of, look after

5 Maria

a password

9.2

a break, interval

6 Peter

a PC

9.2

money

4 Ken

pennen, penner, pennene pensjonisten, pensjonister, pensjonistene ph.d.-studenten, ph.d.-studenter, ph.d.-studentene pianoet, pianoer, pianoene pinnekjøttet

a pen

4 Maria

a pensioner

7.1

a Ph.D. student, doctoral research fellow a piano

9.1

dried mutton ribs suddenly

10.2 10.2

posen, poser, posene postkontoret, postkontor, postkontorene postkortet, postkort, postkortene praktisk, praktiske prater, pratet, har pratet presentasjonen, presentasjoner, presentasjonene presenterer, presenterte, har presentert

a bag

2 Anna

a post office

4 Ken

a postcard

4 Ken

practical

4 Anna

to talk

10.2

a presentation

9.1

to present, introduce

9.2

3 Maria

Vocabulary

197

en

prest

en

pris

et

problem

en

professor

en

prosent

prosessteknologi

/1prest/

presten, prester, prestene 1 / priːs/ prisen, priser, prisene /pru1bleːm/ problemet, problemer, problemene 1 /pru fesur/ professoren, professorer, professorene /pru1sent/ prosenten, prosent, prosentene 1 /pru sesteknuluˌɡiː/ prosessteknologien

a vicar, clergyman

10.2

a price

4 Ken

a problem

9.1

a professor

1 Anna

a percentage

4 Maria

process technology

9.1

prosjektet, prosjekter, prosjektene prøver, prøvde, har prøvd prøverommet, prøverom, prøverommene psykologien

a project

9.1

to try

4 Anna

a fitting room

4 Anna

a psycology

6 Ken

psykologisk, psykologiske pusser, pusset, har pusset pusten

psycological

6 Ken

to brush

3 Peter

a breath

9.2

puta, puter, putene pyntet, pyntete pæra, pærer, pærene pølsa, pølser, pølsene

a pillow, cushion

4 Maria

decorated

10.2

a pear

4 Ken

a sausage

8.1

on, at in advance on sale

1 Anna 9.1 4 Maria

on the way

6 Maria

et

prosjekt

/pru1ʃekt/

å

prøve

/2prøːve/

et

prøverom

/2prøːveˌrum/

en

psykologi

/sykulu1ɡiː/

psykologisk

/syku1loːɡisk/

å

pusse

/2pʉse/

en

pust

/1pʉst/

ei

pute

/2pʉːte/

pyntet

/2pyntet/

ei

pære

/2pæːre/

ei

pølse

/2pølse/

på på forhånd på salg

/1poː/ /po 2forˌhon/

på vei

/po 1sɑlɡ/ /po 1væi/

198

R rar

å

et

et å

å

en

en

en

en

en

en

en

en

ei

rart, rare 1 registrere registrerer, /reɡi streːre/ registrerte, har registrert registrerings/reɡis1streːriŋsbeˌviːs/ registreringsbeviset bevis registreringsbevis, registreringsbevisene 1 regn / ræin/ regnet 2 regne / ræine/ regner, regnet, har regnet 2 reise / ræise/ reiser, reiste, har reist reisebekreftelse /2ræisebeˌkreftelse/ reisebekreftelsen, reisebekreftelser, reisebekreftelsene resepsjon resepsjonen, /resep1ʃuːn/ resepsjoner, resepsjonene 1 resepsjonist resepsjonisten, /resepʃu nist/ resepsjonister, resepsjonistene 1 resept /re sept/ resepten, resepter, reseptene respons /re1spons/ responsen, responser, responsene 1 rest / rest/ resten, rester, restene 1 restauranten, restaurant /restʉ rɑŋ/ restauranter, restaurantene 1 rett / ret/ retten, retter, rettene 1 rett / ret/ rett ved siden /ret ve 2si:dn̩ ɑv/ av ribbe /2ribe/ ribba ribber, ribbene 2 riktig / rikti/ riktig, riktige /1rɑːr/

strange, odd

5 Maria

to register

4 Peter

a certificate of registration

4 Peter

rain to rain

8.1 8.1

to travel

1 Ken

a confirmation of 9.2 reservation a reception

2 Ken

a receptionist

3 Ken

a prescription

8.2

a response

9.2

a remainder, remnant, rest

10.1

a restaurant

4 Peter

a dish

10.2

straight, directly right next to

2 Peter 4 Ken

pork ribs

10.2

correct, right

10.1

Vocabulary

199

å

ringe

/2riŋe/

en en

ris riskrem

/1riːs/ /2riːsˌkreːm/

et

rom

/1rum/

Roma

/1ruːmɑ/

roman

/ru1mɑːn/

Romania rope

/ru1mɑːniɑ/ /2ruːpe/

rund

/1rʉn/

et

rundstykke

/2rʉnˌstyke/

å

rundt (cf. rund) /1rʉnt/ rydde /2ryde/

en

å

ringer, ringte, har ringt risen riskremen rommet, rom, rommene romanen, romaner, romanene roper, ropte, har ropt rundt, runde rundstykket, rundstykker, rundstykkene rydder, ryddet, har ryddet rødt, røde rådhuset, rådhus, rådhusene

to ring, call

8.1

rice creamed rice pudding a room

8.1 10.2

Rome

1 Anna

a novel

4 Maria

Romania

7.1

3 Ken

to call, cry, shout 2 Anna

round

6 Maria

a roll

2 Peter

round, about

5 Peter

to tidy

7.2

red

6 Maria

a city hall

10.1

rød

/1røː/

rådhus

/2roːdˌhʉːs/

sa (å si)

/sɑː/

said

9.2

har

sagt (å si)

/1sɑkt/

has said

8.1

en

salami

/sɑ1lɑːmi/

a salami

3 Peter

et

salg

/1sɑlɡ/

a sale

4 Anna

et

salsakurs

/1sɑlsɑˌkʉːʃ/

a salsa course

7.2

samme

/2sɑme/

same

9.1

sammen

/1sɑmen/

together

1 Peter

et

S salamien, salamier, salamiene salget, salg, salgene salsakurset, salsakurs, salsakursene

200 a song

10.2

true

9.1

/1sɑnt/

true

9.1

satt (å sitte)

/1sɑt/

sat

5 Maria

en

saus

/1søʉs/

a sauce, gravy

10.2

å

se

/1seː/

to see

2 Ken

å

se ut

/se 1ʉːt/ /1seː ʉt/

to look, appear

5 Peter

seg

/1sæi/

3 Peter

en

seg selv seinere sekk

/sæi 1sel/ /1sæinere/ /1sek/

himself, herself, itself, oneself, themselves oneself later a sack

/1seks/

å

seks selge

six to sell

1 Ken 6 Maria

selv selvfølgelig

/1sel/

self of course

10.2 2 Anna

a semester

4 Maria

a university fee

6 Ken

semester card

6 Ken

a seminar

9.1

to send

4 Ken

a bed

3 Ken

en

sang

/1sɑŋ/

sann

/1sɑn/

sant (cf. sann)

/2selɡe/ /2sele/

et

semester

/sel1følɡeli/ /se1mester/

en

semesteravgift

/se1mesterɑvˌjift/

et

semesterkort

/se1mesterˌkoʈː/

et

seminar

/semi1nɑːr/

å

sende

/2sene/

ei

seng

/1seŋ/

sangen, sanger, sangene sant, sanne

sausen, sauser, sausene ser, så, har sett ser ut, så ut, har sett ut

sekken, sekker, sekkene selger, solgte, har solgt

semesteret, semester, semestrene semesteravgiften, semesteravgifter, semesteravgiftene semesterkortet, semesterkort, semesterkortene seminaret, seminarer, seminarene sender, sendte, har sendt senga, senger, sengene

10.2 1 Maria 8.1

Vocabulary

201

et

senter

/1senter/

en

sentralstasjon

/sen1trɑːlstɑˌʃuːn/

et en

sentrum servitør

/1sentrum/ /særvi1tøːr/

å

ses

/1seːs/

har har å

sett (å se) sett (å se) sette

/1set/ /1set/ /2sete/

å

sette seg

/2sete sæi/

en

shopping

å

si

/1ʃopiŋ/ /1siː/

en

side

/2siːde/

siden siden (cf. for - siden) sikkert sin

/1siːn/ /2siːne/

å

sine (cf. sin) sitt (cf. sin) sitte

å

sjekke

/2ʃeke/

å

sjekke inn

/2ʃeke in/

senteret, senter, sentrene sentralstasjonen, sentralstasjoner, sentralstasjonene sentrumet, servitøren, servitører, servitørene ses, sås, har settes

a centre

4 Ken

a central station

2 Ken

a (town) centre a waiter

2 Maria 5 Maria

to see one another 1 Maria

has seen has seen to put, place, set

8.1 6 Maria 3 Anna

to sit down

3 Peter

shopping

10.1

to say

3 Maria

a side

6 Maria

/2siːdn̩/ /2siːdn̩/

since (years) ago

7.2 7.1

/1sikeʈ/

here: probably also: certainly his, hers, its, theirs

10.1

his, hers, its, theirs his, hers, its, theirs to sit

8.2 8.2

to check

2 Ken

to check in

9.2

setter, satte, har satt setter seg, satte seg, har satt seg shoppingen sier, sa, har sagt siden, sider, sidene

sin, sitt, sine

/1sit/ /2site/

sitter, satt, har sittet sjekker, sjekket, har sjekket sjekker inn, sjekket inn, har sjekket inn

8.2

5 Maria

202 sjelden

/2ʃeldn̩/

en

sjokolade

/ʃuku2lɑːde/

ei

sjokoladekake

/ʃuku2lɑːdeˌkɑːke/

sju

seldom

8.1

a chocolate

3 Anna

a chocolate cake

5 Maria

/1ʃʉː/

seven

10.2

/1skɑl/

will, shall, is going to a cupboard

2 Ken

et

skal (å skulle) skap

3 Anna

et

skilt

/1ʃilt/

a sign, signpost

2 Maria

en

skinke

/2ʃiŋke/

a ham

3 Peter

å

skinne

/2ʃine/

to shine

6 Maria

ei

skive

/2ʃiːve/

a slice

3 Peter

et

skjema

/2ʃeːmɑ/

a form

3 Ken

et

skjerf

/1ʃærf/

a scarf

4 Anna

har

/2skreːvet/

has written

6 Ken

et

skrevet (å skrive) skrik

a scream

10.1

å

skrive

/2skriːve/

to write

3 Ken

å

skrive under

/2skriːve 1uner/

to sign

3 Ken

et

skrivebord

/2skriːveˌbuːr/

a desk

3 Anna

å

skulle

/2skʉle/

will, shall

2 Ken

would

9.2

/1skɑːp/

/2skriːk/

skulle (å skulle) /2skʉle/

sjeldent, sjeldne sjokoladen, sjokolader, sjokoladene sjokoladekaka, sjokoladekaker, sjokoladekakene

skapet, skap, skapene skiltet, skilt, skiltene skinken, skinker, skinkene skinner, skinte, har skint skiva, skiver, skivene skjemaet, skjema, skjemaene skjerfet, skjerf, skjerfene

skriket, skrik, skrikene skriver, skrev, skrevet skriver under, skrev under, har skrevet under skrivebordet, skrivebord, skrivebordene skal, skulle, har skullet

Vocabulary

203

en

skulptur

/skʉlp1tʉːr/

å

skynde seg

/2ʃyne sæi/

å

slappe av

/2ʃlɑpe ɑv/

sliten

/2ʃliːtn̩/

et

slott

/1ʃlot/

en

slutt (cf. til slutt)

/1ʃlʉt/

å

smake

/2smɑːke/

smertestillende

/2smæʈeˌstiln̩e/

smile

/2smiːle/

smittsom

/2smitˌsom/

en

SMS

/esem1es/

et

/1smør/ /1smoː/

en

smør små småkake

/2smoːˌkɑːke/

å

snakke

/2snɑke/

å

snakkes

/2snɑkes/

snakket (å snakke) snart

å

å

skulpturen, skulpturer, skulpturene skynder seg, skyndet seg, har skyndet seg slapper av, slappet av, har slappet av slitent, slitne slottet, slott, slottene slutten, slutter, sluttene smaker, smakte, har smakt smertestillende, smertestillende smiler, smilte, har smilt smittsomt, smittsomme SMSen, SMSer, SMSene smøret

a sculpture

5 Peter

to hurry (up)

9.2

to relax

4 Ken

tired

6 Anna

a castle, palace

10.1

an end

7.1

to taste

8.1

painkilling

8.2

to smile

8.1

infectious

8.2

an SMS (Short 8.2 Message Service) butter small a cookie

4 Ken 4 Maria 10.2

to speak

1 Ken

to talk (to each other)

8.2

/2snɑket/

spoke

5 Ken

soon

1 Maria

snill

/1snɑːʈ/ /1snil/

kind

5 Maria

snu

/1snʉː/

to turn

7.2

småkaken, småkaker, småkakene snakker, snakket, har snakket snakkes, snaktes, har snaktes

snilt, snille snur, snudde, har snudd

204 å

snø

/1snøː/

en en

snø sofa

/1snøː/ /1suːfɑ/

ei

sol

/1suːl/

som

/1som/

sort

/1soʈ/

Spania

/1spɑːniɑ/

Spain

1 Maria

spansk

Spanish

1 Anna

exciting

3 Peter

spesiell

/1spɑnsk/ /2spenene/ /2spenende/ /spesi1el/

special

6 Maria

å

spille

/2spile/

to play

3 Maria

å

spise

/2spiːse/

to eat

2 Peter

/2spiːste/

en

spiste (å spise) sport

ate sports

5 Ken 7.2

et

språk

a language

6 Peter

/2spuːʈe/

asked

5 Maria

å

spurte (å spørre) spør (å spørre) spørre

/1spør/ /2spøre/

asks to ask

6 Peter 2 Anna

Sri Lanka

/sri 1lɑŋkɑ/

Sri Lanka

7.2

å

stave

/2stɑːve/

to spell

3 Ken

et

stearinlys

/steɑ1riːnˌlyːs/

a candle

8.1

en

stefar

/2steːˌfɑːr/

a stepfather

7.1

en

spennende

/1spoʈ/ /1sproːk/

snør, snødde, har snødd snøen sofaen, sofaer, sofaene sola, soler, solene

sorten, sorter, sortene

spennende, spennende spesielt, spesielle spiller, spilte, har spilt spiser, spiste, har spist sporten språket, språk, språkene

spør, spurte, har spurt staver, stavet, har stavet stearinlyset, stearinlys, stearinlysene stefaren, stefedre, stefedrene

to snow

8.1

snow a sofa, couch

8.1 7.2

a sun

6 Maria

who, which, that, 7.1 what a sort, kind 10.2

Vocabulary

205

en

stemning

/2stemniŋ/

å

stenge

/2steŋe/

en

stille sto (å stå) stol

/2stile/ /1stuː/ /1stuːl/

å

stoppe

/2stope/

stor

/1stuːr/

Stortinget

/2stuːˌʈiŋe/

stresset

/2streset/

en

student

/stʉ1dent/

en

studentby

/stʉ1dentˌbyː/

å

studere

/stʉ1deːre/

en

studieplan

/2stʉːdieˌplɑːn/ /1stʉːdie/

et

studiet (et studium) studium

ei

stue

/2stʉːe/

en

stund

/1stʉn/

et

stykke

/2styke/

/1stʉːdiʉm/

stemningen, stemninger, stemningene stenger, stengte, har stengt

stolen, stoler, stolene stopper, stoppet, har stoppet stort, store

stresset, stressete studenten, studenter, studentene studentbyen, studentbyer, studentbyene studerer, studerte, har studert studieplanen, studieplaner, studieplanene

studiet, studier, studiene stua, stuer, stuene stunden, stunder, stundene stykket, stykker, stykkene

an atmosphere, mood

10.2

to close

2 Peter

quiet stood a chair

3 Anna 5 Anna 3 Ken

to stop

1 Peter

big

3 Anna

Stortinget, Norwegian National Assembly stressed

10.1

a student

1 Anna

a student village

2 Ken

to study

1 Anna

a curriculum

6 Anna

the programme, study a course of study

6 Ken 6 Ken

a living room

8.1

a moment, while

8.1

a piece

5 Maria

9.1

206

en

størrelse

/2størelse/

å

stå

/1stoː/

å

stå opp

/2stoːˌop/

et

sukker sulten

/1suker/

super

/1sʉːper/

svare

/2svɑːre/

svart

/1svɑʈ/

svineribbe

/2sviːneˌribe/

syk

/1syːk/

en

sykkel

/1sykel/

å

sykle

/2sykle/

å

synes

/2syːnes/

å

søke om

/2søːke om/

en

søndag

/1sønˌdɑːɡ/

en

sønn

/1søn/

et

søsken

/2søsken/

et

søskenbarn

/2søskenˌbɑːɳ/

å

ei

/2sʉltn̩/

størrelsen, størrelser, størrelsene står, sto, har stått står opp, sto opp, har stått opp sukkeret sultent, sultne supert, supre svarer, svarte, har svart svart, svarte svineribba, svineribber, svineribbene sykt, syke sykkelen, sykler, syklene sykler, syklet, har syklet synes, syntes, har syntes søker, søkte, har søkt søndagen, søndager, søndagene sønnen, sønner, sønnene søskenet, søsken, søsknene søskenbarnet, søskenbarn, søskenbarna

a size

4 Anna

to stand

2 Anna

to get up

3 Peter

sugar hungry

6 Anna 2 Peter

super

3 Maria

to answer

4 Maria

black

4 Anna

a breast of pork, ribs

10.2

ill

8.1

a bicycle

5 Maria

to cycle

4 Maria

to think

6 Maria

to apply for

8.2

a Sunday

10.1

a son

7.1

a brother or sister, 3 Maria sibling a cousin

7.1

Vocabulary

207

søster

/2søster/

søt

/1søːt/

så så (å se) så fint (…)!

/1soː/ /1soː/ /soː 1fiːnt/

å

ta

/1tɑː/

å

ta ut penger

/tɑ ʉt 2peŋer/

en

tablett

/tɑ1blet/

takk

a sister

3 Maria

sweet

6 Peter

so, then saw what a nice (...)!

1 Maria 5 Peter 3 Maria

to take

1 Peter

to withdraw money a tablet

4 Ken

/1tɑk/

thank you

1 Maria

takk skal du ha

/1tɑk skɑl dʉ 1hɑː/

thank you

6 Ken

å

takke

/2tɑke/

to thank

2 Peter

et

tall

/1tɑl/

a figure, number

3 Ken

en

tango

/1tɑŋɡu/

a tango

7.2

et

tangokurs

/1tɑŋɡuˌkʉːʃ/

a tango dance course

6 Maria

ei

tann

/1tɑn/

a tooth

3 Peter

ei

tante

/2tɑnte/

an aunt

7.1

ei

tavle

/2tɑvle/

a blackboard

7.2

en

taxi

/1tæksi/

a taxi

2 Ken

en

taxisjåfør

/2tæksiʃoˌføːr/

a taxi driver

2 Ken

ei

søstera, søstre, søstrene søtt, søte

T tar, tok, har tatt

tabletten, tabletter, tablettene

takker, takket, har takket tallet, tall, tallene tangoen, tangoer, tangoene tangokurset, tangokurs, tangokursene tanna, tenner, tennene tanta, tanter, tantene tavla, tavler, tavlene taxien, taxier, taxiene taxisjåføren, taxisjåfører, taxisjåførene

8.2

208 en et

en

en

en

et

en

å

et

å

å

en et

en

en

/1teː/

teen teateret, /te1ɑːter/ teatre, teatrene tekopp /1teːˌkop/ tekoppen, tekopper, tekoppene 1 tekstmelding / tekstˌmeliŋ/ tekstmeldingen, tekstmeldinger, tekstmeldingene telefon /tele1fuːn/ telefonen, telefoner, telefonene 1 telefonnummer /tele fuːˌnumer/ telefonnummeret, telefonnummer, telefonnumrene telefonsamtale /tele1fuːnsɑmˌtɑːle/ telefonsamtalen, telefonsamtaler, telefonsamtalene 2 telle / tele/ teller, telte, har telt 1 tema temaet, / teːmɑ/ tema, temaene 2 tenke / teŋke/ tenker, tenkte, har tenkt 2 tenne / tene/ tenner, tente, har tent 1 tennis / tenis/ tennisen 1 termometer /tærmu meːter/ termometeret, termometer, termometerne ti /1tiː/ tid /tiː/ /tiːd/ tiden, tider, tidene tidlig /2tiːli/ tikroning /2tiːˌkruːniŋ/ tikroningen, tikroninger, tikroningene til /1til/ til sammen /til 1sɑmen/

te teater

til slutt

/til 1ʃlʉt/

tilbake

/til1bɑːke/

tea a theatre

3 Anna 10.1

a teacup

4 Maria

a text message (SMS)

8.2

a telephone

6 Ken

a phone number

8.2

a telephone conversation

10.2

to count

10.2

a subject, topic, theme

7.1

to think

3 Anna

to light, kindle

8.1

tennis a thermometer

7.2 8.2

ten a time

2 Peter 5 Maria

early ten-kroner-coin

6 Peter 4 Ken

to together, in all

1 Ken 4 Anna

finally, in the end, 7.1 eventually back 1 Peter

Vocabulary

209

en

time

/2tiːme/

en

ting

/1tiŋ/

en

tirsdag

/1tiːʃˌɖɑːɡ/ /1tuː/

et

to tog

/1tuːk/

et

tok (å ta) torg

en

torsdag

/1toːʃˌɖɑːɡ/

en

torsk

/1toʃk/

traff (å treffe)

/1trɑf/

trapp

/1trɑp/

travel

/1trɑːvel/ /1treː/

ei

/1toːɡ/

/1torɡ/

et

tre

å

tre treffe

/treː/ / trefe/

et

trehus

/2treːˌhʉːs/

å

trekke

/2treke/

å

trene

/2treːne/

å

trenge

/2treŋe/

ei

trening

/2treːniŋ/

timen, timer, timene tingen, ting, tingene tirsdagen, tirsdager, tirsdagene toget, tog, togene torget, torg, torgene torsdagen, torsdager, torsdagene torsken, torsker, torskene trappa, trapper, trappene treet, trær, trærne

1

2

treffer, traff, har truffet trehuset, trehus, trehusene trekker, trakk, har trukket trener, trente, har trent trenger, trengte, har trengt treninga, treninger, treningene

an hour, appointment, lesson, class a thing

2 Maria

6 Anna

a Tuesday

2 Anna

two a train

2 Anna 1 Ken

took a square

5 Anna 5 Anna

a Thursday

2 Peter

a cod

10.2

met

5 Ken

a staircase, stairs

3 Ken

busy

5 Anna

a tree

10.2

three to meet

2 Anna 3 Peter

a wooden house

5 Maria

to draw, pull

4 Ken

to exercise, train

6 Maria

to need

4 Ken

a training session, 7.1 practice session, exercise

210 et

treningskort

/2treːniŋsˌkoʈ/

trist

/1trist/

å

trives

/2triːves/

å

tro

/1truː/

Trondheim tror (å tro) truffet (å treffe) trygg

/2tronˌhæim/ /1truːr/ /2trufet/

trøtt

/1trøt/

en

tur

/1tʉːr/

en

turist

/tʉ1rist/

tusen

har

/1tryɡ/

en

TV

/1tʉːsn̩/ /2teːve/

en

TV-serie

/2teːveˌseːrie/

tydelig

/2tyːdeli/

tykk

/1tyk/

typisk

/1tyːpisk/

tysk tysker

/1tysk/ /1tysker/

Tyskland

en

å

tørke

/1tysklɑn/ /2tørke/

å

tørke seg

/2tørke sæi/

treningskortet, treningskort, treningskortene trist, triste trives, trivdes, har trivdes tror, trodde, har trodd

trygt, trygge trøtt, trøtte turen, turer, turene turisten, turister, turistene TVen, TVer, TVene TV-serien, TV-serier, TV-seriene tydelig, tydelige tykt, tykke typisk, typiske tyskeren, tyskere, tyskerne tørker, tørket, har tørket tørker seg, tørket seg, har tørket seg

gym membership 7.2 card sad

8.2

to thrive, enjoy oneself

6 Peter

to believe

5 Maria

Trondheim believe has met safe, secure

1 Ken 5 Maria 6 Anna 5 Maria

tired

5 Peter

a trip

1 Peter

a tourist

1 Maria

thousand

1 Peter

a TV

7.2

a TV series

7.2

clear, explicit

9.2

thick

4 Anna

typical

8.1

German a German

1 Peter 6 Peter

Germany

1 Peter

to dry

3 Peter

to dry oneself

3 Peter

Vocabulary

211

U ei

uhøflig

/ʉ1høfli/

uke

/2ʉːke/

under

/1ʉner/

å

undervise

/2ʉnerˌviːse/

et

universitet

/ʉnivæʃi1teːt/

unnskyld

/1ʉnˌʃyl/

USA ut ute uten utenfor

uhøflig, uhøflige uka, uker, ukene

impolite, rude

9.1

a week

5 Anna

under, below

3 Anna

to teach

6 Peter

a university

6 Anna

excuse me

1 Maria

USA

7.2

out

3 Ken

out, outside

3 Ken

without

5 Maria

outside

2 Anna

utsetter, utsatte, har utsatt utsikten, utsikter, utsiktene utstillingen, utstillinger, utstillingene utstyret

to postpone

9.1

a view

10.1

an exhibition

10.1

equipment

3 Ken

vanlig, vanlige

usual, customary

10.2

usually

7.2

underviser, underviste, har undervist universitetet, universiteter, universitetene

/ʉes1ɑː/ /1ʉːt/

/2ʉːte/

/2ʉːtn̩/

/2ʉːtn̩ˌfor/

å

utsette

/1ʉːtˌsete/

en

utsikt

/2ʉːtsikt/

en

utstilling

/1ʉːtˌstiliŋ/

et

utstyr

/2ʉːtˌstyːr/

vanlig

/2vɑːnli/

vanligvis

/2vɑːnliˌviːs/

vann

/1vɑn/

vannet

water

3 Maria

vannkoker

/1vɑnˌkuːker/

a kettle

3 Maria

vanskelig

/2vɑnskeli/

vannkokeren, vannkokere, vannkokerne vanskelig, vanskelige

difficult

5 Ken

vant til

/1vɑnt til/

used to

8.1

var (å være)

/1vɑːr/

was, were

5 Ken

varm

/1vɑrm/

warm, hot

4 Anna

V

en

varmt, varme

212

å

varme

/2vɑrme/

en

varmegrad

/2vɑrmeˌɡrɑːd/

varmere

/2vɑrmere/

vaske

/2vɑske/

ved ved siden av

/1veː/

et

vedlegg

/2veːdˌleɡ/

en

vei

/1væi/

en

veileder

/1væiˌleːder/

en

veldig velkommen venn

/2veldi/ /vel1komen/ /1ven/

ei

venninne

/ve2nine/

vennlig

/2venli/

å

venstre vente

/2venstre/ /2vente/

ei

verken - eller veske

/1værken/ - /1eler/ /2veske/

vet (å vite)

/1veːt/

vi Vigelandsparken vikingkonge

/viː/

å

en

varmer, varmet, har varmet varmegraden, varmegrader, varmegradene vasker, vasket, har vasket

8.1

one degree above 8.1 zero warmer

8.1

to wash, clean

7.2

at, by, near, on, to 6 Ken beside 3 Anna

/ve 1siːdn̩ ɑv/ vedlegget, vedlegg, vedleggene veien, veier, veiene veilederen, veiledere, veilederne

vennen, venner, vennene venninna, venninner, venninnene vennlig, vennlige venter, ventet, har ventet veska, vesker, veskene

an attachment

9.1

a road

2 Ken

a supervisor, guide

9.1

very welcome a friend

5 Ken 1 Peter 5 Ken

a (female) friend

7.2

friendly, kind

9.1

left to wait

2 Peter 2 Anna

neither - nor a handbag

10.2 2 Anna

know (present 3 Peter tense) we 1 Maria the Vigeland Park 10.1

/2viːɡelɑnsˌpɑrken/ /2viːkiŋˌkoŋe/

to warm

vikingkongen, vikingkonger, vikingkongene

a viking king

5 Peter

Vocabulary

et

213

vikingskip

/2viːkiŋˌʃiːp/

Vikingskipshuset viktig

/2viːkiŋˌʃiːpsˌhʉːse/ /2vikti/

å

vil (å ville) ville

/1vil/ /2vile/

et

vindu

/2vindʉ/

en

vinter

/1vinter/

virkelig

/2virkeli/

å

vise

/2viːse/

å

vise fram

/vise 1frɑm/ /2viːse frɑm/

et

viskelær

/2viskeˌlæːr/

å

visste (å vite) vite

/2viste/ /2viːte/

en

volleyball

/1voliˌbɑl/

vond

/1vun/

vondt i halsen

/1vunt i 1hɑlsn̩/ /væːr/

et

vær vær så god!

vikingskipet, vikingskip, vikingskipene

viktig, viktige vil, ville, har villet vinduet, vinduer, vinduene vinteren, vintre, vintrene virkelig, virkelige viser, viste, har vist viser fram, viste fram, har vist fram viskelæret, viskelær, viskelærene vet, visste, har visst volleyballen, volleyballer, volleyballene vondt, vonde været

/væʃo1ɡuː/

å

være

/2væːre/

har

vært (å være)

å

våkne

/1væʈ/ /2voːkne/

er, var, har vært våkner, våknet, har våknet

a Viking ship

10.1

the Viking Ship Museum important

10.1 5 Peter

wants to, will wants to, will

2 Ken 2 Ken

a window

3 Anna

a winter

8.1

really

8.1

to show

5 Ken

to show

4 Peter

an eraser

6 Peter

knew to know

6 Peter 3 Peter

a volleyball

6 Maria

painful, sore

8.2

a sore throat

8.2

weather you're welcome! please! here you are! to be, exist

8.1 1 Maria

has been

6 Ken

to wake up

8.2

1 Ken

214

Ø øst Østlandet

/1øst/

øyeblikk

/2østˌlɑne/ /2øyeˌblik/

å

/o/

åpen

/2oːpen/

å

åpne

/2oːpne/

et

år

/1oːr/

åtte

/2ote/

et

øyeblikket, øyeblikk, øyeblikkene

east Eastern Norway

2 Peter 10.1

a moment

2 Ken

to (infinitive marker) open

1 Maria 5 Maria

to open

10.2

a year

1 Ken

eight

2 Ken

Å åpent, åpne åpner, åpnet, har åpnet året, år, årene

Vocabulary

215

A en

et

å

adresse

/ɑ1drese/

Akershus

adressa, adresser, adressene

an adress

2 Ken

/2ɑːkeʃˌhʉːs/

Akershus

10.1

akkurat

/ɑkʉ1rɑt/

exactly, precisely 8.2

album

/2ɑlbʉm/

aldri

an album

7.1

/2ɑldri/

never

3 Anna

alene

/ɑ1leːne/

alone

8.2

alle

/2ɑle/

all

6 Ken

allerede

/ɑle2reːde/

already

4 Maria

alt (all)

/1ɑlt/

all, everything

3 Ken

everything

10.2

serious

8.2

American

7.2

to recommend

10.1

second, other

3 Anna

other

4 Peter

other

10.2

ansiktet, ansikter, ansiktene antropologien

face

5 Maria

an anthropology

1 Anna

appelsinen, appelsiner, appelsinene arkitektstudenten, arkitektstudenter, arkitektstudentene arkitekturen, arkitekturer, arkitekturene

an orange

8.1

architecture student

6 Anna

an architecture

1 Anna

alt mulig

/1ɑlt 2mʉːli/

alvorlig

/ɑl1voːɭi/

amerikansk

/ɑmri1kɑnsk/

anbefale

/2ɑnbeˌfɑːle/

andre

/2ɑndre/

annen

/2ɑːˌɑn/

/2ɑːˌɑnt/

et

annet (cf. annen) ansikt

en

antropologi

/ɑntrupulu1ɡiː/

en

appelsin

/ɑpel1siːn/

en

arkitektstudent

/ɑrki1tektstʉˌdent/

en

arkitektur

/ɑrkitek1tʉːr/

/2ɑnˌsikt/

albumet, albumer, albumene

alvorlig, alvorlige amerikansk, amerikanske anbefaler, anbefalte, har anbefalt anna (f), annet (n), andre (pl)